- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
36

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36

.Fedraheinicn.

28de Februar 1880.

Hadde alle tenkt so, kor langt framme hadde Maal-
saki daa voret no?’««) Det er ikkje fyr di at eg
hell likar Maalformi hans Høyem, at eg skriv dette,
men av di, at her ikkje er mange med den Arbeids-
dug og Framhug som han, og dette tykjer eg, me
lyt skyna paa. Jamvel sume Svenskar gjeng no
inn i Laget. Det er Letting fyr deim at Hoyem
brukar latinsk Trykt og den ,,svenske« ä’en, og det
er prel ingen Nordmann, som er so barnvoren, at
han er rcedd Hoyem for den Skuld? — Det vilde
vera aa gjera ,,Normannskapen« til Spott. Hem-
em er visst so ,,rein-norsk« ein Mann, som han
kann vera, so for den Skuld kann dei tryggt vera
med i Laget hans kven som vil. Og det ynskjer
eg, at alle som hev Samhng med Maalsaki vil
gjera, so mange, som kann.
John Lauvstad.

Dei kvite Fannr til Hestsolket, som det var
so mykje Snakk um ifjor, torde ikkje syna seg ved
Opningi av Storthinget iaar. For det vart aamaalat
paa det i Thinget, at det var ingen Hugnad i aa
sjaa dei.

Kougclegt Stcll. Det er mange, som tykkjer
me kostar mykje paa Kongen vaar, me. Men me
maa takka vaar Gud, at me ikkje er i Turkaland,
for der kostar Sultanen og Stellet hans innmot
40 Mill. Krunur, og det endaa Landet er baade
i Pengenaud og Matnaud, so dei hogste Offieerar
maa gjeva seg i Dagarbeid med aa draga og bera
syr aa tena Foden Kongsgarden sin heve han
umlagat til Festning med 30 Kanonur og 3000 Sol-
datar. Hogste Embrettsmannen hev 360,000 Kr.
um Aaret. Sultanen heve 4000 um Dagen, han
skal halda Maten i. Han heve 100 Dørpassarar,
og 10 Tenarar til aa breida ut Tjeld, som han
gjeng paa, naar han skal til Bøn, 10 til aa stella
med Tobakspipurne hans, 10 til aa brenna og
mala Kasse, 33 til aa stella med Klæihans o. s. b.
Han hev 5 Lækjarar, 4 Prestar og4til aatyda ut
Stjernur. Kjeringar og Kvinfolk hev han au
slust av, so det mest ikkje er Tal paa dei; det er
Ingen, som seer sleppa inn og rekna dei. .

Biskop Schreudcr hev Ziiluarne bedet um,
at han skulde gjera seg til Konge i Landet, men
han baud det berre av.

Retting i Almanakkcu. J ,,S):)kinningslista«
stend det noko galet, som Folk maa retta soleis:

Vrotebrenning er forbodi i Juni og Juli.

Brennevinsbrenning er forbodi fraa 1ste Juli
til 14de September.

Maltlaging er forbodi i Juli og August.

So skal i Oktober Flytjedageii fyr Tenestfolk
rettast: i Bergen til 4de og i Kanpstadom i Kri-
stiania Stift til 8de.

Musilhandlar Carl Warmuth i Kristiania
hev senget Gullmedaljen ,,Litteris et artibus««.

I Elsass og Lothringen, som Tyskarne fekk
ved Franskekrigen, hev det fraa gamal Tid voret
mange tyske Namnz men med’ Landi var under
Frankrike vart dei reintumsveipa paa Fransk. Meii
no heve tyske Styringi sett den rette gamle tyske
Skrivemaaten paa 5—600 slike Namn att. Den
tyske Regjeringi hev mangt aa styra med, men lik-
vcel sinn ho Tid te aa gjera slikt, som mange kal-
lar berre »uvcesentligt," og ho gjer det i ein Fart.
Regjeringi vaar veit me ikkje hev havt so fælsklege
mykje aa gjort, og endaa ho heve havt so oversleg
gode Stunder» ja alt israa 1814, daa me kom til
oss sjolve att, hev dei ikkje vunne meir enn aa
»tenkja« paa sovoret· —- Dei fer og klussar og
klussar og læst sara med so mangt, men det vert
ingenting utav det. Og her skaldetdaa berre God-
viljen til. sSjaa no berre Bygdenamnet »Moland",
som vart uppattdoypt te ,,Fyrrisdal« berre ved eit
Pennestrik av Bispen Jorgen Moe. So lite skal
der til, var berre Hagen rett hjaa Bispar og Pre-
star og alle sovorne Folk.

Kvendemrste. J England hev det voret eit
stort Kvendemote, der det var Utsendingar fraa
baade Skottland og England. Dei samstelltest um
aa sendasinn eit Bonskriv te Lord Beaconsfield

st. Me maa og hugsa, at Spursmaalet um den rette
Makselen ikkje kann avgjerast no, men syrst naar me
er komne so langt, at Saki er framme·

um aa saa Røysterett. Dei laut hava det, meinte
dei, skulde dei faa fram den Retten, dei trengte.
— Her i Norge vert det visst lenge, syrr det
vert noko slikt, for her er det ikkje komet lenger,
enn at Karmennerne endaa maa bala og stræva

syr aa faa fram Retten sin.

Flmlm. »Fedraheimen« lid i denne Tid vondt
av ein fcel Versflaum, som er paakomen av den
Grunn, at Bladstyrareii i seinare Tid hev komet
til aa sleppa fleire Vers inn i Bladet enn han
nok burde. Han lyt altso stengja av att. For
tek han inn eit Dikt, so sinn naturlegvis deimange
Diktarar rundt i Landet, som vael kvar fyr seg
likar sine eigne Born best, at deira Vers og bør
inn i Bladet. Og -.so stend me der.

Altso slutt. Me tek heretter berre inn Vers
av namngjevne kjende Forsattarar, —— og ikkje altid
dei helder· Ingen foer tykkjast fyr detti, Bladet
kann ikkje greida seg paa annan Maate· -

Tillcgg til »Leonarda» og »Et Dukkehjem««»
Det hev gjenge Rodiir i Bladom, at Bjoriison og
Jbsen hev lote skriva ein ny Akt til desse Verki
sine, for aa saa ei treglegare Endelykt. Men no
hev dei baae upplyst, at det er ikkje sannt, deihev
aldri tenkt paa det. Det er betre det, at ein tysk
Umsetjar hadde vilja umlaga Slutten syr nokre
Theaters men so sagde Jbseii: at er det so, dei
vil øydeleggje Stykkjemitt, kor som er, so er detdaa
betre, eg gjer det sjolv", og so gjorde han dei til
Viljes, han skipa det litet onnorleis til paa Utgangeii.

ilieiscpcning. Kyrkjedepart. tillyser at-det
iaar skal utdelast Kr. 2,400 til Neisestipend. for
Aalmugfkulelcerarar· Deikanii sokja til Kongen gje-
nom Stiftsd. fyrr 1ste Mc1i; det maa vera med
Utgreiding um Alder, Stilling, Utdaning og Rei-
seplan·

Umvrtliugi av Haatoushallcn i Bergen, som
i det seinaste berre hev vore brukad te Kornbud, skal
no bytja· Dei hev 50000 Kr. te stellamed. Ar-
kitekt Vlix er Byggmeistaren skal vera.

Logforslllg.- Statsrevisor Johnsen hev sendt
inn Forslag til Thinget, um at dei som vert offent-
leg straffa hell tiltala utan Grunn, skal faa Skadebot.

Storthinget.- Maandageii var det Mote baade
Fyremiddagen og Eftan. Det galdt, um Bladmen-
nerne skulde faa hava gamle Romet sitt paa Sud-
sida av Præsidentstolen. Præsidentarne haddesam-
stellt fyreslegje, at dei skulde ut derifraa, dei skulde
faa Rom paa. Trevet, i »Damelogen« no hev
voret· Dei lika ikkje aa hava alle desse Bladmen-
nerne farande i Gangom og« lydande etter Smaa-
snakket og gravande i Thingbokeriie, vart det sagt-
Dei vilde heller lata til 5000 Kr. til aa faa eit
officielt Reserat, som kunde verta reint upartisk,
og som Præsidentarne skulde syta for aa faa i
Stand, og detta kunde daa kvart Blad saa kaupa
for rimeleg Betaling. Men i alle Blad (»Mor-
genbladet« og »Dagbladet« samstellte) hev det
voret Staal: Det var berre nokot Paafund, det
var so vondt aa hoyra der ovanpaa, og eit« slikt
offieielt Referat i Stuttmaal vilde ikkje hova likt
aat alle Blad, dei fekk ikkje daa so godt merkja ut
det, som kvar helst vilde. Odden i Ordi vilde
koma burt daa, so det var heiltupp eit Jnngrip i

Presseretten og vilde skilja Storthinget meir fraa"

Folket. Likevrel gjekk Præsidentar11es Forslag igjen-
om ; det var mest betre Vymeriner imot det.

Bladet ,,Norge« sitt Boktrykkeri hev spilat
upp. Boktrykkjaren skal hava ramt til Amerika med
mykje Pening.

thothckbank-styret heve sokt um, at Hovud-
ftolen iaar an maa verta aukad med 1,040,000 Kr.,
so dei kann faa skaffa Laan te alle, som vil laana.

Vedret. No denne Vika hev vore mykje
Ovanbør, so det er godt Sledefore i Byen. Paa
Heianne her umkring er Snjoen 2 Alner djup.
Paa mange Stader i Landet hev det voret fæle
Snjostormar, so Eimskipi hev lote venda att-

Ny Boksraa Det Norske Samlag. »Aaro-
lilja", ei ny Diktsamling (mest episke Dikt elder
,,Kjempevisur«’) av John Lie er utkomi og vert
send (fyr Aaret 1879) til Samlagsmenn, som hev
betalat. J Bokhandelen skal Boki kosta 1 Kr-

Fyrste Boki i 1880 vert eit sorteljande Dikt,
»Guro Heddelid,« av Jornnd Telnes· Diktet
skal vera godt.

Aarsmote fyr 1879 skal snart haldast —— sjaa
,,Lysingar.« ·

Ny Bibclsoga. Vestmannalaget byd ut 100
Kr. fyr ei ny Bibelsoga paa Landsmaal, lagleg til
Skulebok. -Me vil vona, at Tiltaket fcer Framgang·
Denne Boki, som er ætlad til Lærebok, kjem sit-lo-
sagt ikkje i Vegen fyr Høyems, som helst er tenkt
til Haandbok fyr Lærarar· — Ei ny Lesebok
paa Landsmaalet gjeng det og Ord uin skal vera
ventande, men daa fraa ein annan Kant. Det er
greidt aa sjaa, at her meir og meir kjem Samar-

»beid og ,,samlande Tanke« inn i Maalarbeidet, og

kjem me so langt, so er det verste yverstridt.

J ,,.10NTnnl 0ssieiel«· stod nyst eit Stykkje av
Jules Ferry, som syner, korleids Folket sidan 1871
hev strævet med aa faa betre Upplcering. Fraa
1872—78 hev Talet paa Skuler aukat med 3000,
og desse romer 260,000 Vorn. Fraa 71— 77
voks dei vanlege Utgifter til Skulen med 37 96,
og Tilskotet av Staten fraa 8,620,000 fr. i 1871
til 15,647,000 i 1878 og mest 20 Mill. i 1880.
Aar 1837 kutide 42 av 100 Rekrutar lesa, i 1778
derimot 85 ein Mange, Franskmenn og, trur, at det
var den betre Upplaering Tt)sken hadde, og dermed
hans større moralske Mod, som sigrad i sidste Kri-
gen. Ber det laust atter, er baae Folk altso
snart jamgode i denne Vegen.

Eitc uorsk Vitcnsknpsmnnm Boeck, hev no
trengt lenger inn i Borneo enn nokoii fyrr hev
gjort. Folket vert villare og villare innetter, men
i Fred kanri dei likevel vera nokso umgjengelege.
Lysten til aa kunna syna fram det største Talet
Hoviid av drepne Fiendar er det einaste som er
nokot uhuglegt, segjer Boeck; men naar ein hev
vant seg tildet fyrste sysne Augnakastet, som Hvorl-
det aat alle framande fær, so er dei ikkje so ille·

Msi—ngklr»

vestmntmalaget
byil 100 likmtok fyke ilest haste

ijcl·s0ga paa Lauilsutaalct

(1var Aasens Form), linveleg aat smaa-

bokuout og lagleg til luun-bøie i Skulrnn
Handskrifter maa vera innsonde innan 1ste
Desember d. A-
Bergen i Februar 1880.
Stjokni.

Abc-Bok

ved Andrcas Anstlid,
Vestmannalagets Utgave, J. W. Eides Forlag,
tostar 25 Øyror mnb.
42 Bpker fritt i Posten . . . . 1 Kr.
25 —· » - —- s 2 » 50 Ø-
1 — ,-.....,,—5
naar ein«sender Pengarne i betalt Brev til

Bokprentar J. W. Eidc,—Bergeii.

s Det norske Samlag.
Aarsmote i Studentarsamsundets Restaurations-
lokale Fredag 5te Marts, kjem Kl. 8 Kveld, til
Bal og andre Avgjerder (Sigurdsson- Kransen
o. dl.)

Stykkje, som ikkje vert inntekne, kann
me ikkje taka «paa oss aa senda attende.
Vldst.

Kristikmia. Trykt i Ringvolds Boktrykkeri.
(Jernbanegata No 6.).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free