- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
49

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fedraheimen.

« M 130 Porto og alt.
fyreaat.

Betalittg I

Ejt glad aat det uorskc Hat-ea

——OM—-—-—

Kjem ut kvar Laurdag.

- l s-

Laurdag den 27de Marts 1880.

Lysingar kostar 10 Ore "
(3 ß) Petktrina, og daa 4de A
etter Magten fyr større argz
Bokstavar·

Zkevsentling kraa senja.

Dæ e mangt aa mykje hjaa vaart folk, so frei-
star aa stengje vegen fy franisteg aa upplysning.
Men cer religiøse trongsyn aa intoleransen, trur
eg, e mxe dae veste te gjera skae paa den maa-
ten. Naar ei so uskyldig bok so Jensens lege-
bok, so kiinde ha lært bonna baa eit aa hit,
aandelegt aa praktiskt, kann setja forelclra upp
mot skulen, avdi dee i boka stencl anna hell re—
ligizsze ting, daa maa ein harla fmlast fy dee re-
ligiøse trongsyn. So eg ha hoyist gjete, ska dei
enno mangsta kring i lande forbanne boka. 1
dxe synste av Stavangei· amt te demes ska dei
enno føre ei har stri um henne-

Daa p1·øveblae av ,,Fedralieimena kom, tykte
eg iinne ein snev av dette trongsyn«»i programme»
aa daa tenkte eg mke meg: nm dæ e tie gonger
maalbla, so vil inkje eg stydje dine blae. Sia
saageg av andre bla, at ,,Pedraheimen« hadde
fengje eit viare aa friare Syn, aa so tinga eg
trast paa blaa Eg vil an gjenne hjelpe te ein
liten grand no. Dce hencleis vel ender aa daa,
at dxe e skort paa ,,b1af«y11« fy ,,Feclraheimen««
au, aa daa kunde ein brevsending vera go aa
taka te.

Maalsalca ha hatt seg ein liten blundinokre
aar, men clee e likt te, ho ha vakna aa samla
seg goe krekter ette den blnnclen, so ho no,
kann hende, kann taka glupare tak, hell ho fyris
orka gjera. 1 ein ting tykjeis eg, ho ha gjort
eit attesteg, aa dee e, at ,,Fedraheimen« ha tekje
upp ,,normalmaale« istaenky aa arbeie fram paa
den vegen, so Fjgrtoft aa »vignir« ha synt oss
— vinje va au ein grancl fram i dee same —,
aa skrive landsmaale slik, so dee ly den dag i
dag i folkemnnnen, aa korkje slik so dee lydde
fy nokre hundra aais sia, hell i den forma, so
ein hell Heire teoretiserande lærde ha kunnet ut,
sku vera den rette. For dei ha meint« at dei
norske bokmaalsformer bore staa jamsies mae
svensk aa dansk, aa inkje vera meiis utvikla hell
letvintare. Men dae fær no vera mxe dette spars-
maale denne gongenz dee kjem nokk att.
·vil trulegt verte eit av dei vigtugaste spursmaal
fy maalsaka — kann hende hennar livsspnrss
maal.

Men eg gleymer reint, at dae e ein brev—
sending, eg skriv, aa daa e dæ jo se aa skikk
aa rø noko um bygdefolke au. Her e dessverre
lite gott men mykje leitt aa segja fraa um.
Folke her ha jnk·je hug te 1esa. Dei e snart
talde dei bla—a, so kjem te posthnsa her ikring.
Um du by dei laane dine bla, so ist dei inkje

Dee

koma hente dei eingong. Dee e no inkje mange
helde, so e leseføre, for daz e laakt mee aalmu—
skulen· Han e paa gamal vis fy dae meste ,,um-
gangs—sknle«, for jolke hur spreidd fraa kvaran—
dre, aa rudde veger e sjeldfengne, so clze vilde

Um-

framt dee so ha inkje kvar kress eingong dei12

koste Helt mykje aa halde faste skular.

vikor skule um aare, so loga by; men stiftsdirek—
tionen ha gjeve leyve te berre aa halde skule
7 vikor. Btte dette kann ein vita, at dte e
meir hell laakt mae upplysingen her; aaidaa vert
Aa folke
her gjer heller inkje stort anna enn mata seg-
Meste fortenesta ha dei av iiske paa Lofoten aa
Finnmarka.

dee heller inkje noko aandelegt liv-

Naar dei daa kjem heim mce pen—
gar i lnma, so 1ever dei høgt daa ei ti, aa
sten av« aa1’e syg dei—paa»18·hbem 1 kisketia
»fraa januar te ut i mai — arbeier aa slit
vont meir hell nokon annan, men dei tek
miin atte sumar aa haust, for daa kann du tru,
dei karane kann leta seg. «

Her e eit sterkt demok1·atisk drag i folke.
Husmann aa garmann, dei e dse ingjen skil paa.
Dee e mangein husmann, So stend seg bære hell
mange garmenner.

re-
dei
sin

1 giftinga spyr dei aldri, um friaisen eig
jordekken elde ei, naar han berre ha tvo sterke
armar. Onnorleis e dee mse dei Finnane, so ha
busett seg her, for dei vert mest alle vanvyrde
av Normannen. Aa dee e dei vael vsere au. For
dei e skitvorne aa uær1ege i alle maatar· Dee
vert sagt, at Finnane sit um kveldane aa fortel
kvarandre, korleis dei ha snytt ,,bnmannen« —-
baere han ha
kunna snytt bumannen, te gildare e Finnen.

Han Bjug sku koma hit upp aa sjaa, kor-
leis dee stend te her. Eg undisast paa, korleis
han vilde handsama luren sin daa; eg e rædd
fy, han brautshan sund i harme. Han fær ille
mee Telemarkingane den Bjugenz dee likte eg
inkje paa. Han sku hugse paa-, at dee e dei,
so ha gjeve oss dee, so me ha i Lendstads aa
Bugges samlingar av kjempe—aa folke·visor aa
meir te; aa dse e mangfoldigt-· gonger meir hell
Uln dei
aldri hadde hjelpt dæ nationale stræve paa annan
maate, so fort-ener dei storleg vaar elsk fy dee-

1 ein brevsending ha ekn 1øyve te svalle
um alt ea inkje, so dei seger, so dæ feer eg
an gjem-

Dee e svært so dei tek te skrive aa rø nm
repnblikken no. Eg tykjer, dei tek dee paa ein
Ette mi meiniug gjelle dae mest

dee e deira støste gaman· Te

me ha fengje fraa andre staa- i laa-ude-

galen maate.

aa fyst um aa faa heile vaait statsstyre fnlt ut

skipa ette demokratiske prinsipar, so kann dae
fy dee kyste vera slikt slag, anten den øvste Sty-
resmannen vert kalla præsident hell konge hell
keisar hell ka namn, dei kan hitte paa. Slik
dee no e, e statens øvste mann altfor dyr fy
eit-so lite land. Dee undra meg, at stortinge
fy nokre aar Sia la paa løna,hass; 110 var alt-
for stor fyri-. Dae e mange, so ha mot konge-
døme, mest av di dae fylgjer mas- dee eit stort
Men dee

va dæ go raa mxe aa verte kvitt, naar stortinge

»hofsleng»« so herre e te forargels·

Slutta mkye aa drysje ut pengar te kongeli, aa
gav han ei løn, so va heveleg fy den fremste
statstenaren· —
Sia vert dae daa eit spursmaal, ka dae e

best fy ein demokratisk stat mee fnlt folkestyre,
anten dke øvste embmte »sku vera ervelegt i ei
ætt fran. far te son, elcle dee sku veljast styrar
Vee e·. dei «
republikanarar, so trur, at dæ ervelege embæte
,,uppri—
Men al( aandeleg aa poli—

paa visse aais slik so i« Amerika.

va dxe beste, avdi ein daa slapp den
vande« stri ve vale.
tisk stri, so vert—ferd paa ein sømelegmaate,
e1· gagnleg fy alle; dae vekkjeis iminsto te liv

der, dæ va sømn aa da11. Dify e valstisi» au go,

«
« um han ,,riv upp,« clae vert daa uplz orsjzmnen.

Men naais me fyst e komne so langt kram,
Ka ska me(
Han

Dae e ministrane

daa kjein dce eit anna spursmaal:
mee ein slik parademann so ein præsident?
ha daa ingjen ting aa segja?
Ein vilde claa faa same sno-
dige syn, so no i Frankrike, at ein hadde tri.
præsidentar, fyst republikkens præsident, so ein

dee kjem an paa.

minister—præsiclent aa so stortings—preesidenten.
Den siste vilde ha mest magt av alle tri, den
kyste fekk lite aa isnkje aa segja» Den mest
konsekvente maaten aa skipe dee paa, tyk·jer eg,
maatte vera, at »»stortinge valde statens styrarar,
so mange dæ turvtest, aa blandt dei valde dae
daa ein formann, so daa gjenne kunde kallast
republikkens iprkesideniz dee e slikt slag mee
namne. Nei no e eg vorten so ,,høgpolitisk,«
at dee e· paa tia eg sluttar, elles kunde dae
hende, eg tok te koma mae forslag te eit styre-
sett fy Rusland au-

Eg maa be um orsaking, um maale mitt
inkje e so kringt, so dæ sku vera, for dee e no
mange aar sia eg skreiv paa landsmaale.

Slutten av februar 1880. E.

Yngvar Nielsen

hev nyleg gjevet ut’ ei Bok »Reisebreve og Fol-
ke.-livsstu«l:sier·« Ho er nokso lettskrivi og morosam

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free