- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
52

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

52

Fedraheimen.

27de Marts 1880.

Som frilyndt man kan eg ikhje ha noko ti
segja pii. det, at lendsmdle blir stava onnorlei—
des av andre een av meg; eg vil i so mate ten-
dsi minne om, at eg for longo siden har bode
meg til ki. prente iskrikte ’’Pijtidondeharnets bok—
miil« skuleboker, om dei so blir hode megiAos
sens mdlform. Etter dette venta eg, at heile
den norske mtilmannafylkingen, som kjenneis seg
huga pki ei hjelpe fram skuleboker, vilde slii
seg ihop med meg og ,,det norske skuleboksam—
lag««. Men no blir eg var noko, som tykkjes
ei peika pii. motarbei·ding av miverksemd
istadenfor pa- stødnad. Vere eg ungmenne i
Skulebokarheide, eller dreiv eg det for penges
vinning skuld’ vilde eg ikkje viiga aa segje dei
orda, som eg kjem med her idag; men dei- folk
veit, at eg alt frti 1873 kvaist tir har gjeve ut
skulebokeis og arbeider kvar dagande dag pii-
» dette, likso, at’ fd eller ingen veit, korleids eg
kan ofra timar i tusenvis arleg til, utan betaling,
ki- arheide i denne grein av vdr folkelege ·frig·je—
ring og oppattreising, —— so foer eg her segje
med reine ord, at ingenmkibyde til kiplogje
med kalvom mine her: ingen foer take
ei einaste av dei skulebokom, eg har
gjeve ut eller etter denne dag mxitte
koma til ii, gjeva ut og føre dem heilt
eller delvis in i ei onnor mkilforin, ntan
mit loyvei Med di har eg dsl au forbode
ti take ut fær1-e eller Eeire stykkje av
mi store hibelsaga, snu paa ord og ut-
tryk her og der og so prente dem i ei
onnor retskriving. lngen meimote meg mecl
dei ordom, at det vil hli lite og inkje, somkan
takas ut av mi Store saga og beinast setjas in
i ei bok for born, dii kvarlFerar, som har skjøns-
pki ei fortelje godt at bornom, tvertimot veit, at
borna just vil ha og mit-. fei- dei forteljingarne,
Som dei foer-, ret ,,omstendelegt«· fortalte. Pei-
den midt-en tenkjer eg au ti gjeve ut ,,ei bibel—
saga Zt born««, først eg vjnn Ti fsi ifrki meg
denne store-; og dette hais eg for longe sidan
sagt folk pki prent.

Eg har toygd meg, for fred og samarbeicle
skuld, ret langt imot Aasens mdlform· No staar
det til motstandarom mine Ti gange meg tilme-
tes den vegstubben, som Senno lig imillom os.
Dette har dei so godt for Ti gjera, berre dei
vil, dki denne biten for det meste fms berre pei
papere ogi luften, men lite i folksens mun.
Men eg har foe1t vondt for ti gxi vidare for Ti
mote heilt, der hine stak, dki eg har den grun-
’setningen, atbokmiil skal veratlsuastmog—
leg mot munnens mxil og har ikkje ret
til Zi- stelle op vitenskaplege reglar til
plage og endelaus kamp for den store

manmuge i lande» ·Det ma vera mkite med
dette endelause snakke om dei krava, som den
Sprkiklege utleideleera (etymologien) og »fager—
leiken« (eestetiken) gjer au, serleg nkir desse

krava ryk i hxira pii. dei lcravom, som det veks -

sande live i eit heilt folk gjer gjenom sit store
fleirtal.
0. J. HeiyenLn

Med Jarnvegen vart siste Maandaq send til
Kaupenhamn ein Sylvkrans til Kista hans Jon
Sigurdsson. Liket skal yverforast til Jsland, dei
fyrste Dagar av April. Kransen er gjord av Gall-
smed Lem (Firma P. A. Lie) i Kristiania etter
Teikning, godkjend ao Styret fyr det Norske Sam-
laget, samansett av Laurblad paa den eine og Ei-
keblad paa andre Sida med Ormegras imillom.
Paa ein Skjold med Drakeslyngjingar stend desse
Ordi:

FRAA MEDUMER Av DET Nonsxn snart-A-
Gch FRAMSIEND SoM MEEKE PAA vYRDNAD
FYRE iinNNET

» Uai
JoN sleUEDssoN·

Med Kransen fylgde eit Brev fo lydande:

lslendingar og Nordmenn, samslcylcle fra
upphavet, hev derattat gjenom arhundrao voret
nær sambundne pa- mange mxitain

Dei bokverk, som frendarne vare pa den i

ikulturheimen namngjetne oyi i Vesterhavet hev

leivt, er ein ervelut, som De, lslendingar, hev
rett til Id vera hyrge av, men me Nordmenn
helcl dejm og i hog vyisdnad, og me,som gjenoin
lange lake tider tok hade lculturtankarne og for-
mi fyr deim pei borg hjti framande, ser med un-
dring pa lslendingarne, som hev visst ti- verd-
veita sitt ,,I)jooerni«« so vel i alle stemne.

Er samlivet millom Dykk og oss no nokot
losnat, so er det, Gud sje lov, slett ikkje bro-
tet: kvar gong, me hoyrer fra lsland, sti’øymer
det varmt gjenom vare bringur, me gled oss,
nais det gjeng frendarne pa gylanclet vel, me
syrgjer, nar det rakar lslanci ei vanheppa. «

Det var clify1· med sorg, me tol; imot tidsn-
di’ um, at J6n Sigurdssom den iduge kjempa
fyr«1slands rett, den heeve malsmannen fyi’ 1s-
lands tjodlege krav pa thing som i skrivestova,
framstandande som vitenskapsmann, stor som
horgais og trufast som mann, hadde gjenget hurt.

Men yver ein mann, Som lslands soga, rik
pii, store namn, kannhenda vil setja hogst av alle,
same1· det litet a- sytaz holder gled me oss yve1·
hans verk, som det lukkadest honom ei før-o so
langt fran1, at lsland hev fast grunn Ti byggja
si framtid pa.

Kyrkjeverja saag stort paa Presten, men ikkje
ei Mina hjaa denne synte, at han kjennde For-
fattaren. ,,Herr Soknepresten plagar daa elles ikkje
vera glad i, at meinig Mann raader seg til uaan-
duge Kunnskapar««, sagde han spitigt.

,,Gg er rædd, at eg, i min Otte fyr den mas-
terialistiske Stemna i Kunnskapsvegen, som hdyrer
Tidi til, hev kastat ut Barnet med Laugi· Det
gjenon1-usannferdlege Bladstykkjet gav meg likeoel
nokot aa tenkja paa, og eg trur, at me tvo her-
etter skal, i Samraad med kvarannan, syrgja fyr
sunn Upplysning aat Soknefolket«, svarad Presten
og klappad Kyrkjeverja blidsleg paa Oksli.

Fraa den Dagen var det mykje umsnakkatti
Sokni, korso Kyrkjeverja, som hadde voret plent ein
Fritenkjar, hadde vortet umvend ved Else si Sjuke-
seng, at han no var mykje god Ven med Presten,
og at han, i Samraad med denne, haddeteketburt
alle dei ukristelege Bokerne or Soknebibliotheket,
og senget att i Staden gode historiske og andre
aalmenn-nyttuge Vert. Men det var nokot, som
korkje Bygdi elder Presten visste, og det var, at
det næste Uppsetet, som Kyrkjeverja skreiv aatsame
Bladet, vart attendesendt med Sdknad um aa faa

det skrivet i same Tonen som det fyrre, for det
laag ikkje i Bladet sin Plan an halda fram nokor
god Sida hjaa sine Motstandarar, minst naar det
galdt ein Prest· Med ein Sukk- tok Backagärds-
mannen den Raadi, at Bladet fekk onvera fleire
Sendingar fraa honom og han sjølu onvera den
Jnntekti.

Tri Vikur etter at Else hadde vortet klen,
kom det ut det Ordet deri Grendi, at ein Morgon
hadde Else vaknat, og daa ho saag Thomas ved
Sengi si, so slo ho Armarne um Halsen hans og
gret, og bad’n, at vilde han hava henne, maatte
han taka ut Lysing strakst, for annars oart hoikkje
god att. Det var tydelegt, ’at han hadde trollat
henne aat seg.

Daa Rugskurden kom, var Else so frisk«vorti,
at Thomas og ho kunde halda Brudlaup; og endaa
dei no hev voret gifte i fleire Aar, gjeng det enno
Røda i Bygdi um, kJrso Thomas i Lillegärd vann
,,Lilla Mormor««. Men dei legg til, at det sno-
digaste av alt er, at dei tvo liver so vel- saman,
for det plagar elles ildri ganga so, naar ein vinn
seg ein Make med leynlege Kunster.

Ende-

1 hogvyrdnad fyr minnet um den avfarne,
med taklc f)«r hans arbeio og i von um, at 18-
land alltid ma fostra menn, som med kraft, til-
vora og dugleik fylgje1- J6n Sigurdsson i fotefa—
ret, hed me Dykk, hans vyrde landsmenn, um
loyve til ei leggja ein krans pii. Kista hans-

Kristiania, den 21de Marts 1880·

Storthiilget gjorde fraa,·seg fyre Paaske um
Laurdagen· Dei dreiv hardt paa siste Vika; det si-
ste dei gjorde var, at dei vedtok Rikslaaii paa 21
Mill. Kr. til 4 96, som skal betalast paa millom
30 og 60 Aar. Pengarne skal brukast noko til Hy-
potekbanken for aa hjelpa Vander med Laan, noko
til aa innsri Rikslaaii fraa 1858 og 1863 og noko
til aa faa Sxell paa Penininggreida i Rikskassa
iaar. — Dei heldt paa fleire Møie og ordkastast
um detta, og det var sleire Meiningar, same vilde
hava 23 Mill. laant og same berre 16. — No
straks etter hev Regjeringi samraadt seg uin Laa-
net, og det ei no avsluttat med Hambro i London.

Odelsthjllgct. Regjeringi hadde innftillt, at
Brevpengarne skulde aukast fraa 10 til 12 Øyror
Breoet og paa Brevkort fraa 5 til 6 Øyrur· Pe-
ningnemndi vxlde haoa Postpengarne for Vreo, som
det er, men vilde setja Brevkorti upp til 10 Ønriir.
Men inkje av det gjekk igjenom.

Lagthingct hev vedteket Hundelogi.

Russlnch hev gjenget utruleg fram sidan 1855.
Riket hev vakiet fraa 365,086 til 395,188 Rute-
mil, og Folke; fraa 65 til 951Z2 Million. Viis-
innkomurne heo stiget fraa 264 til 62772 Mill-
Rubler, med Utgisterne etter Maaten hev stiger
mindre fraa 526 til 625 Mill. Til Læreverket hev
det aukat fraa 3 til 17 Mill., men Pengarne til
Heren nedkomet fraa 270 til 218 Mill. Skuldi
heo stiget fraa 1544 Mill. til 206772 Mill. J
1855 var det 6 Universitet, no er det 8, daa
var det 77 Gymnasier, no 180, daa 5,500 Folke- »
skular, no 25,000, daa 27 hggre Kvendestiilar no
301, og i 1855 vart det utfart Vare fyr 170 Mill-
men i 1879 fyr 618 Mill-

Stygt Mord. J Kaupenhamn er det ein
Mann paa 70 Aar, som heo drepet Fosterdotter
si og skamskoret Kjeringi si og sist au skadt seg
iil-la so han knapt kann lioa. Dei meiner helst,
han hev gjort det i ei Uoitsrid

Eill Manu skntl Odda i Hardanger, somvar
uppe i Lidi dg skulde hogga Ved, var so ulukke-
leg, at han datt utyver ei Bergufs, som var 600
Fot hos. Haii braut sund Kjakebeinet, fekt den
høgre Mjødmi utav Led og fekk djupe Saari
Hovudet. Ei Lukke var det, at Tretopparne og
Smaaskogen tok mot verste Stvyten

Nøile ikkjc Fiunar. Det var ei Kone her i
Byen, som reiv av ein, daa hovnad heile Andlitet
app, og ho døydde ·nokre Dagar ener-

Av Husmcun er det paa Lag 60,000 i Lan-
det. Av desse er det 7,000, som an hev anna
Arbeid. Millom Vs og V, ao alt Landsfolket er
Husmannsfolkl J Hainar Stift er det 3!4- og i
Kristiansands Stift er det Vu. For kvar 100
Gardmenn er det i Hamar Stift 80 Husmenn, i
Kristiansands Stift 27, i heile Landet 47· For
kvar 1,000 Husmenn held 58 Hestar. Kvar Hus-
mann hev i Jamnen Zlfz Maal Jord, 4 Sauer
og 1 Geit og Storkretur for 200 Kr. 3,400 eig
Hus, som er verdt meir enn 150 Spd.

Um Songctt skriv ,,St. Petersbiirg medicin-
ske Vikeskrift," at han er fælt gagnleg for Helsa,
allvisst Bringa daa. Det er ingen Gymnastik,
som styrkjer Lungurne soleids som Songen, segjer dei-

J Vcrgctl er det ei Selskap, mest Haandver-
karar, som vil reisa ut til Natal. Dei vil kaupa
Skip sjølve.

Retting: J Bladkjellaren i Nr. 12, 4de Bolketi,
stend: ,,til dess ho kunde gjera um Framtidi si« —i
Staden fyr: »til dess ho kunde gjera av uin Framtidisi,,.

Trykt i Ringvolds Boktrykkeri.
(Jernbanegata No 6.)

Kristiania.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free