- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
81

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fedraheimen«.

( « Eit Blad aat det norsiie jolttet.

—-

-—p—

Kjeni ut koar Laurdag."

Vris for Fjordungaarett s
Kr. l,10 (= 33 ßl med
Vorto og alt. Betaling (

fyreaat. · »

.-iT-J

Lanrdag den 22de Mai 1880.

os Act-i ·

Lysingar kostar 10 Ere

(3 sk) Petitlina, og daa
» etter Maaten syr større
t Bokstavar·

»Oplescudc Tciideiiser.-«

Med Log maa Land byggjast. Det er Logi,
som gjer Samfundet til Samfund. Utan den ryk
det heile sund i Villskap og Anarki.

Logi maa difyr vera heilag. Jngen maa
kunna leggja nokot til elder taka nokot ifraa· Koar
Log maa standa ubroyteleg, som ho er sett, so

lengje til dess ho paa logleg Maate vert umgjord·s

Dette gjeld um all Log. Men det gjeld fer-
leg og i største Mon uin Landsens Grunnlog· Paa
den kviler alt; den er Folkets politiske Bibel,
Grunnlaget syr heile Samfundsordenen. Difyr
kann Grunnlogi ikkje gjerast um utan av den, som
gav henne, og det er Folket·

Den, som i nokon Ting bryt mot Grunnlogi,
han er ein Brotsmaiin mot Landet. Men den,
som vil dran Fusk med denne Logi, leggja til el-
der taka israa, stela ut det som stend elder stela
inn nokot, som ikkje stend, — han er ein større
Ugagnsmann enn Ein veit av; for han undergrev
Samfundets Grimmnurar. »

Og slike Notgravarar hev me. Me hev Folk,
som bryt Log-Helgdi, fuskar med Landseiis Grunn-
log, prøver aa fuska ut Ting, som stend der (Mi-
nister-Andsoar; § 79), og aa fuska inn Ting, som
ikkje er nemnde der med eit Ord-

Det absolute Veto sinst ikkje i Grunnlogi.
Og likevæl hev me Folk, som vil dikta det inn,
manevrera det inn, ,,fortolka’« det inn. —

Skulde slikt henda, so vil her ikkje lenger
vera Log i Landet.

—- Dersom det var so, at det absolute Veto
burde staa i Grunnlogi; dersom det var so, at
Grunnlogi i dette Stykket hadde eit ,,Lyte,« ein
Vant, og at det absolute Veto maatte til fyr aa
tryggja Samfundslivet og Riksskikken, — so vilde
dei Herrar av Høgre, naar dei var loyale Folk,
berre hava ein einaste Ting aa gjera, og det var
den: aa framsetja paa logleg Maate Forslag um
Grunnlogbrigde i dette Stykket. Gjorde dei det,
so var det ingen Ting aa segja paa dei, og fo
fekk Storthinget paa vanleg Maate avgjera, um
dei hadde Rett elder Urett·

Men so loyale er ikkje dei Herrar av den
Aschehougske Skolen. Dei veit, at Folket vil ikkje
vita av det absolute Beto. Men dei vil hava
det likevel, trass i Folket, —— og so prøver dei
aa »sortolka« det inn, forfuska Landets Grunn-
log, som skulde vera kvar norsk Mann so heilag
som det beste, me veit aa nemna.

Skal slikt kunna henda, so vil her ikkje
lenger vera Log i Landet!

Skal ikkje Logi gjelda, so som ho er sett,

« dei skal kunna vaaga.

so er ho ikkje lenger Leg. Skal kvar Juriit, som
er uloyal nok til det, kunna dikta inii i Logi,det
han sjølv finn for godt, so er me med ein Gong
utanum all fast Riksskitk Daa kaiin kvar Proku-
rator kvat Dag han vil gjera Forfattningi um.
Me hev ingen Ting lenger aa byggja paa. Jdag
diktar dei innpaa oss det absolute Beto, imorgo
eit Overhus, i Overmorgo Einoeldet heilt ut. —

-Det er uloglegt aa setja inii eit »og« elder
eit Kamma i ei Log, var det fo berre ei Log um
Hundeskatt· Meii aa dikta inn ein heil m) Insti-
tution i Niksens Grunnlog, og det ein Jnstitution,
som vil leggja inn i Logi ein reint ny Grunntan-
ke, —— det trur desse BakstrcevssRevolutionistar, at
Og dei trnr, at Thinget
vilsjaa paa det med Henderiie i Liimma.. ,,Jii-
genting vil skje.« Kanskje Thinget vil snatkii
litegrand, knyta Neven i Lumma, slaa eit Kjering-
slag i Bordet; men —— Ingenting vil skje.

Stillt og pent vil dei narra oss utiLogloysa
Stillt og tuslande,· liksom Rottur« gneg dei paa
Samfundets Grunnvolar og paa vaar Fridoms
Merg. Men Storthinget vil ikkje gloyma 1814;
det vil ikkje gleyma 1836; og det vil iktje gloyma,
at der sit eit Folk heime og ventar·

Det absolute Veto
er i Strid med baade Botstav og Aand i Riksens
Log· Bokstaven ijenner det itkje, Aanden er imot
det; for AandeniGrunnlogi er Folkesuverceniteten.

Leet Thinget det absolute Veto sleppa inn,
so gjeng det utanfyr sin grunnlogsette Rett; for
det stendi § 112, at Thinget ikkje maa godkjenna
Forandringar, som er i Strid med »denne Grund-
lovs Aand.«

Thinget kann altso ikkje godkjenna det abso-
lute Beto, umvegjes elder endefram elder paa no-
kon Maate. Gjorde det det, so gjekt det utanum
sin Rett, og Folket vilde ikkje lenger kunna ved-
kjenna seg det som sin Repraesentation·

Sleppte det inn det absolute Beto, so selde
det Folkets Suvercenitets Men selde det Folkets
Suveraenitet, so hadde det og i same Stundi selt
sin eigen. Det hadde avsett seg sjelv. Det vilde
fraa same Stundi ikkje lenger vera ei Statsmagt,
men berre som eit hogare Amtsformannskap elder
ei Provinsialsorsamling· Og dermed hadde det
tapt Retten til aa avgjera nokot paa Folkets Veg-
nar. Det vilde ha gjort seg sjelv politiskt umyn-
digt.

Ein maa vanvyrda Thinget uendeleg syr aa kun-
na tru, at det vil lata slikt koma yver seg. Alraminst
vil dei kunna gjera det, som underskreiv den Motz-
feldske Adressen. Det hev baygt seg djupt nok,

’taka sin Rett.

— djupare enn kanskje Folk synest um, og dei vil
difyr rettii seg so mykje rakare upp att. Adresseii
deira vart uppteken paa ein slik Maate, at — dei
boygjer seg knapt ein Gong til-»

Tcndcnssognr

og Lygn tek dei til aa arbeida med no, dei, som
vil narra ThiTIget ifraa aa gjera sin Skyldnad og
Dei gjeng itring med heigtidelege
Proset-Lliidlit og prøver aa saa utTvilog Mistriu
deii eine Tendenslygni etter den andre vert utsend
til aa vekkja Uro og doyva Modet. Millom mykje
annat kjem det rett som det er upp ei Soga um,
at same av Thingmennerne vil prova aa sleppa
fraa Riksraadskiiiiia med ein ——— Adresse. Det er
Reveklopolititken elder Kjeringpolitikken, som dei
vil saa oss til aii trii er ute og spokjen ·No,
daa Stundisncermar seg, no, daa det vert Aalvor,
no, daa det meir enn nokon Gong i dei siste 44
Aar gjeld um aa visa Kraft, — no skulde ein
og annan av Folkereprcesentantarne taka til aa skjelva·
Meii daa dei veit, at Veljarsolket paa dei fleste
Stader ikkje lenger er aa fpekja med i denne Sali,
so skulde dei vilja narra dette med ein Adresse,
der Thinget i Ord skulde protestera mot .oet abso-
lnte Beto, samstundes som det i Gjerningen
godkjennde det ved aa godkjenna Sanktionsneg-
tingi av Riksraadssaki.

Thinget skulde altso, av berre Ræddhiig og
Modløi)sa, vilja gjera seg sjdlv ende ut til Narr!

Og det paa tvo Maatar. Fyrst med aa negta
i Ord, det det samstundes godkjendeiGjerning, —
ei Framferd, som lite vildesaina seg fyr ei Stats-
inagt· Fyr det andre ved aa gjera ein Ting,
som var ende ut motsegjande og meiningslaus i
seg sjeld-

For kor vilde Logikken vera her? . Dersom
Thinget ikkje godkjenner det absoliite Veto, so et
Avgjerdi um Rilsraadarne i same Stundi Log,
og so er Adressenjamg od med Promulgation·
Meii dersoin Thinget ikkje promulgerar, so er det
absolute Veto i same Stundi godkjenut, og daa

er Adressen jamgod med —.— annaii Makulatur.
Og dette meiner dei, dei skal faa Folk til aa
tru, at Storthinget vil gjera· —- JSanning, naar

slike Sogur kann forteljast og høyrast, og naar
dei stundom kann vekkja iallfall Toil, so maa
Ein segja at det er paa Tidi, at Thinget reiser
seg og viser den kaute Kristianiakritikken i fullt
Aalvor, kvat Magt det hev.

Ei Statsmagt, som ikkje vil uppgjeva seg
sjolv, maa aldri uppgjeva sin Vyrdskap· Ho hev
sin Majestæt, fom ho maa halda appe. Dette

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free