- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
86

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86

Fedraheimen.

29de Mai 1880.

den 17de Mai, difyr skyt me no med Kano-
nar!« — —

Ja, dette er Spiirsmaalet 17de Mai elder
4de November? Norig elder Vest-Sverig? Fri-
dom elder»Naade«? Fedrarne paa Gidsvoll elder
Prosessor Aschehoug? — Storthinget av 1880
vil svara·

Storthinget av 1880 skal avgjera, um Sids-
vollsverket skal salla elder staa. Fedrarne i 1814
svor eitr dyr Eid; den tonar underlegt ned til oss
no. Dei svor, at dei vilde ,,staa enige og tro,
til Dovre falder.«

Den Eideti svor dei paa Folkets Vegnar. Me
er alle bundne av den.

Frimnrarskapcn i Norig.

Hogrebladi hev mislikat paa, at det i »Ver-
dens Gang« og ,,Bergens Tidende« er kometfram
Upplysningar um, korso Frimurararne driv med
Svenskefjesk og Bakstrcev, og dei vrid, so godt dei
kann, paa Sanningi, at det skal sjaa ut, som um
dei innsende Stykke i desse frilynde Bladi berre
fer med Vas og inkje hev stort Sanning iseg.
Sjolve »Fcedrelandet« er med i denne Leiken og
scer paa den Maaten Have til aa syna, korso det
stend til med den Kjærleikjen til Sanningi, som
det plar rosa seg av. J same Stykket som det
kjem med Slengjeord, syner det, at det inkje kjen-
ner til Frimurarskapen, men· daa kann det fulla
inkje vita det minnste, um dei sramkomne Upplysnin-
gar er sanne eller inkje. Samstundes med, at dei
norske Bakstraevsbladi fer soleids stam, hev same
svenske Blad som ,,Dagen«3 Nyheter« og ,,Gøte-
borgs Sjafarts och Handelstidning« skrivet, at dei
sramkomne Upplysningar tilstyrkjer gamle kjende
Fraasegner i Sverike. Det velkjende Merket B. B.
skriv i ,,Verdeiis Gang-C Cin svensk Embaettes-
mann hev fortalt meg sylgjande: Ein Dag sagde
ein av Overmennerne hans til honom, at det inkje
var rett gjort, at han, som Frimurar inkje var of-
tare i Logen, eit Samtal spann seg ut ao di, og
det sluttad med, at Overmannen hans let han vi-
ta, at der til »hklge vedkomande« vert innsendt Li-
stur, som ein kann sjaa utor, dei, som er annsame
Frimurarar, og dei, som inkje er det; og han tvi-
lad inkje paa, at desse Listur var av Vegt sor

Embasttesmenw At Uppfatningi er den same her
i Landet, og at difyr Menn, som vil koma snvggt
sram paa Embcettesvegen, gjer seg til Frimurarar
er ei kjend Sak. B. 13. upplyser ogso, at det, som
no er komet fram um den svenske Frimurarskapen
hev han havt Kjennskap til lenge sidan.

J ,,Bergens Tidende« er ein Murar ute og
skriv um Frimurarskapen og det svenske System-
Han skriv seg for ein »Murer as ZZte Grad med
Ret til at sønderbryde ,,Formen« og det istaerkeste
,,Regnveir.« Etter dette aa doma maa han inkje sjolv
vera svensk Murar, daa dette Systemet inkje kjen-
ner fleire en 11 Grader.

Kvat den upphavelege og reine Frimurarskapeii
var kann ein sjaa av Logjerne aat Ordenen; dei
vigtigaste Drag er:

§ 10· Frimurarordenen hev til Endemaal aa
utvikla Menneskja til eit sedelegt Samfund av sede-
lege Personar, sambundne med kvarandre med Bro-
derskapens heilage Vand-

§ 17. Dette Endemaalet sit sokjer Ordenen
einaste aa naa paa ein sovoren Maate· at han
aldri kjem i Strid med dei sociale, politiske, kyr-
kjelege elder religiøse Hove, som sinnst til ymse
Tider og paa ymse Studer.

§18· Difyr er det forbodet kvar einaste
Loge aa blanda seg ·upp i sociale politiske, kyrkje-
lege elder religiøse Saker.— Helder inkje maa i
open Loge Ordensbroderne offentlegt dryfta elder
privat snakka Um sociale, politiske, tyrkjelege elder
religiøse Spursmaal.

§ 19. Derimot er det kvar einaste Broder i
den aalmenne Heimen umeint aa hava og strida
for dei Meiningar, han vil, um sociale, politiske,
kyrkjelege og religiøse Spursmaal berre at han
aldri steistar med aa naa Maalet sitt paa ein use-
deleg elder ærelatts Maate —- Og skal kvar ein
Broder i som utansvr Logen ha Umgjenge med
sin Broder etter Bodet: Dit skal elska din Næste
som deg sjø·lv,« utan Avsy11 paa dei (kannskje mot-
sette) Meiningar um sociale, politiske, kyrkjelege
elder religiøse Spursmaah som Broderenkann hava·

§ 20. Soleids skal og iLogen kvar ein Bro-
der kunna hava kvart sit Embcette og koma upp i
dei hogste Graderne aat Frimurarordeneti ntan Av-
syn paa hans Meiningar um sociale, politiske, kyrk-
jelege elder religiøse Ting, berre at han ikkje i Lo-

gen freistar med aa vinna andre for sine Meinin-
gar og utanfor Logen ikkje paa ucerleg elder log-
stridig Bis sokjer aa saa dei spreidde ut millom
Folk elder’ strider paa ein sovoren Maate for dei-

§32. Ordenen sokjer aa naa Maalet sitt:
1) utaat gjenom den vidaste og største Velgjerd i
kvar Tyding aat Ordet og Tanken, og 2) innaat
gjenom den Eldhugen, som den kongelege Kunstt
hev i seg, med di ho vil, at kvar Broder, uppeldad av
den sedelege Tanken, skal liva og yrkja med slik
ein Eldhtig utor same, at han endelaust uppeldar
kvar Broder og Jnkje-Broder til aa liva det same
Mynsterlivet«

Detta er den upphavelege, sanne Frimurarska-
pen, som vist ingen kann hava nokot mot aasegja.
Onnorleids er det med det hjaa osinnsorde ,,svenske
System-« Detta hev sett seg det Maalet aa gjera
Sverikes Konge til protestantisk Kjeisar og Pave (!)
Dette Systemet er grundad paa fylgjande urimele-
ge Læra: Jesus havde gjevet nokre utvalde Apost-
lar ei lvynleg Leera, som gjenom mange Skjepnur
til Slut kom til Tempelherrarne. Men daa Pa-
ven med Vald i 1311 gjorde Ende paa Tempel-
herreordenen, flydde sume av Herrarne aat Skot–
land, der dei heldt paa med sit Yrke innan Fri-
murarordenen, som alt daa var til. Stormeistar-
skapen gjekk yver paa dei skottske Kongarne og Kongs-
emni i Stuart-L)-Etti, lite til dess Gustao lv Adolf
af Sverike den 1ste December 1783 av den siste
Stuart Karl Edtvard fekk seg gjort til hans Med-
hjelpar og Ettermann i Tempelherreordenens Stor-
meistarskap. Den Retten gjekkseinare yver til Karl
X111 og sra honom yver til alle svenske Kongar· Under
denne Lærer stend alle svenske Loger, den til Sverike
skattande Loge i Kristiania og dei tvo Log erne i
Bergen og Dramn, som hayrer under denne.
Fleire lærde Menner millom Frimurararne hev
synt, at det svenske Systetn berre er Bas. Soleids
er det vist, at Karl Edward nokre Aar syrr han
gjorde Gustav lv Adolf til Medhjelpar hev uttalat,

» at den heile Læra um Tempelherreordenen var reint

paa Vidaatta, og at Jnkje her er litande paa-
Det er ogso tyske Frimurarloger, som høyrer under
det svenske System, men daa den tyske Krunprinsen
i 1874 hadde vortet viss paa at det heile var
Dikt, braut han med det og lagde ned Hamaren.

Alle andre Loger hev stødt haldet fast ved,

Eit og annat sraa ei Englandsserd.
(Siste Stykket).

. London.
Tower Subway og London Bridge·

Nokot eg hadde god Hug paa aa sjaa var
Tunnellen rinder Tems, bygd 1825 —— 1843« ko-
stad 468,000 Pund, 1200 Fot lang. JFyrstningi
var Tunnellen fyr gangande og akande, men han
lønte seg so kleint, at Jnnkomurne snaudt nok rakk
til aa halda han i Stand. Difyr vart han seldi
1865 til eit JarnvegssSamlag, og no ser det 40
Troen kvar Dag igjenom han, og han er stengd
fyr onnor Ferdsel.

Men kunne eg inkje koma der, vilde eg sjaa
ein annan Tunnel under Tems, som er mykje min-
dre og heiter Tower Subway. Denne gjeng fraa
Tawer Hill yver til ei Gata paa Sndsida av Tems,
som heiter Toolei-Street. Denne Tunnellen hev
dei bygt til aa draga nokot av Ferdsli sraa Lon-
don Bridge, som tidom er so mett med Folk og
Ake-Doningar, at ein snaudt kann koma ·fram.

Torver Subway er bygd paa eit Aar (1870)
og kostar inkje sullt 20,000 Pund, men so er han
inkje so fælt glup helder. Naar ein skal ned der,
lyt ein inn i eit litet trongt Hus, betalar V2 Pens
(4 Øyr), og so gjeng ein ende rett ned ei Vinde-
Tropp paa 96 Steg, og fo kjem ein inn i ei en-
delaus lang Røyr, 1330 Fot lang og berre 7 Fot
i Diameter. Paa Botnen er Royri flat, so det
vert liksom ein Gongveg, vcel ei Aln breid, so vidt
tvo kann smetta um kvarandre. Er det ein skikke-
leg høg Kar med ein hog Sunndags-Floss, er det
inkje meir enn so Flossen gjeng klaar av Talen
Usyselegare Veg hev eg ljeldan saret, det er skumt
og vaatt. Royri ligg umkring 60 Fot under Pass-
maalet i vaat Leira og Gjyrma, og dermed slær
det inn slik Vaeta, so det heng Vass-Dropar paa
Jnnsida. Der var umkring eiTylvt der nede,daa
eg var der. Paa den andre Sida kjem ein upp
ei lang Vinde-Tropp att.

Naar ein kjem ut paa Sudsida, kjem einfyrst
til Vine Street. Her saag eg med store Bokstavar
Saint Olave’s Wbarf og St. Olave’8 distriot board
ok works Store yard (eit Stykke fraa Tower, paa
Nordsida, hadde eg set St. Olave’S Warehouse)·

Fraa Vine Street kjem ein til Tooley Street, som
med Retten skulde heita St. Olav Street, og ved
Enden av det ligg det ei Kyrkja, og paa den stend
det: St. Olave’s Vestry Hall 1844. Det er so-
leids nok, som minner um Kong Olav den heilage
her. Worsaae (Minder om de Danske og Rovd-
mcendene) segjer, at det stod ei Olavs-Kyrkja ved
St. Olave’s Street alt i Slutten av 12-Talet. J
City er det tri Kyrkjur, som endaa er vigde til
St. Olav. Kongesogurne nemner ei.

Fraa Tooley Street er berre eit litet Stykke
til den namngjetne London-Brui, London Bridge.
Umkring ei 100 Fot lenger nede hadde Saksarne
og kannhenda alt Romararne bygt ei Treer yver
Elvi, men ender og daa tok Flaumen ho, og stun-
dom brann ho upp. J Soga um Olav den hei-
lage er det fortalt, at han hjelpte Kong Adalraad
aa taka London fraa Danstarne. Desse heldt segi
ei Borg (truleg der, som Tower ligg no), og eit
Forsvarsverk hadde dei stellt tiliSudvirke (South-
wark) paa den andre Sida av Elvi. Brui yver
Elvi var so breid, at dei kunne kjoyra sramum
kvarandre med Vogner, og paa Brui hadde Dan-
skarne Skansar og hoge Bord-Tak. Kong Olav

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free