- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
97

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

s.

F ed rah eimen.

!

Eit Blad aat det norskc Folket.

————=5-H;Zox»——xs-——

Kjem ut Iaar Laurdag.

Pris fyr Fjordungaaret:

Kr. 1,10 (= 83 ß) med

Porto og alt. Betaling
fyreaat.

Laukdcig den 19de Juni 1880.

Lysingar kostar 10 Øre

(3 ß) Petitlitca, og daa
etter Maateii fyr større
Bokstavar.

Mod bcr Mann yver Bckk.

Det viser seg alt no Merke til det, som me
nemnde eingong fyrr her i Bladet: at naar Thin-
get fyrst aalvorleg viser sin Vilje og so deretter
fører ein stod «Politikk, so vil Sigeren ikkje vera
so vand aa vinna, som Eiii skulde tru, naar Ein
ser paa alle dei store Ord i Bakstrcevarbladi·

Jkkje so aa forstaa, at Regjeringi skulde
faa Augo uop. Regjeringi hev dessverre vist, kor
langt ho ser. Men sjolve det gamle Regjerings-
partiet vil faa Augo upp. Det vil sjaa, kor
det peikar av. Hogre vil meir og meirkoma etter,
at med ei Regjering som denne kann det ikkje
klara seg. Det vil sjaa, at skal Hagre og Mino-
riteten i det heile koma til sin Rett, so maa her
ein heitt annan Polititt til, ein «hovsam og klok,
ein konstitutionell og national Politikk, —- ikkje
denne radikale bakstrcevande Eventyrpolitikkeii, som
Stang hev voret so useel aa koma inn i.

Men ser syrstHogre dette, so vil Hogre krevja
Stangs Avgaiig minnst likso sterkt som Vinstre.
Hpgre maa dette, dersom det ikkje vil ofra seg
sjalv· Og me veit fraa fyrr, at naar Hagre ser
sine Fyremaal i Faare, so er det ikkje seint, fyrr
det segjer ifraa. · -

Hagrepolitikken heo i seinare Tider ikkje varet
stort annat enn ein Matstraevar- elder Grytepolitikk,
som heo varet framme der som var Mat aa faa,
men hev glefst som Bikkja etter dei, som vilde
knipa paa Kjøtvegti« Difyr hev Hagre varet so
sinna paa Jaabcek, og like eins paa Sverdrup,
for hans Arbeid bar helder ikkje paa den rette
Mat-Leidi. Og difyr hev dei fylgt Stangs Regje-
ring so trufast; for ha arbeidde altid paa aa faa
mange og gode Embaette, høge Pensjonar, og gilde
Drikkepengar til trufaste Tenarar, slik som me alle
veit. Men kjein det no til det, at Stangs Regje-
ring ikkje lenger kann hjelpa dei i denne Vegen;
kjem det til det, at Regjeringivert magtlaus, —
so hev ikkje Hogre meir der aa gjera. Det vil
krevja ei ny Regjering, ei Regjering, som hev no-
kot aa segja; for dei vil tenkja som so, at ei

» Regjering kann vera so gali ho vil, so vil ho daa

altid vera meir aa lita paa for dei enn — Stor-
thingsmajoritetenl «

Det er med Hagre som med Vaktrykkjar As-
laksen: det bpygjer seg mjukt for sine Overmenn;
men det er som ei Lava mat den, som vil taka
den arme Matbiten fraa det. Og det er i Grun-
nen so menneskelegt.

Eg minnest so vcel eingong her for nokre Aar
sidan — kanskje eg hen fortalt det fyrr? — Re-

gjeringi fyreslog ei ny Laningslista for Embaetts-
folket, men gjekk ikkje fo hogt med Forslaget sitt,
som desse fann rett. Daa skulde du set Hagrel
Morgenbladet glaymde med ein Gang baade ,,Konge-
magten« og »Fædrelandets sande Vel« og »de
konstitutionelle Garantier« og »2c·grb·odigheden for
den af Gud indsatte Øvrighed« og skreiv Artiklar
mot Stang«s Regjering, so Busti faukl Og ,,Vik-
ingen« hjelpte til paa sin Maate med Visicr og
Slengjestev, som ikkje just var »cerbødige", og til-
slutt koyrde ein kjend Hegrepoet Regjeringi like upp
aa Scenen og piskad henne der so godt han berre
kunde, fordi ho ikkje hadde gjort sin Skyldnad i
Matvegen. Det var det, det galdt. Og daakom
det Liv i Høgrel

Naturlegvis, dei vart ikkje »Vinstremenn« for
det. Og det vil dei ikkje verta no helder. Uvil-
jen mot «dette Folkeveldets", den heo deiiBlodet»
Det er berre faae — men daa gjerna dei beste og
finaste Naturar ——, som kann vinna yver denne
Stands- og Nace-Mothugen, og dei vert daa ofta
vaare fremste og klaaraste Fridomsmenn. Men i
det heile vil Hogre halda· fast» paa sine Traditio-
nar, sin »Fedra-Arv," — og vera Hagre sidan
som fyrr. Men just difor vil det og krevja ei Re-
gjering, som»kann hava Magt til aa ,,verja«
Høgre. Dei vil krevja ei Regjering, som er so
vidt folkeleg, at ho kann samarbeida med Thin-
get, og so vidt vitug, at ho kann fiejra’ ein rimeleg
Politikk; for einast ei slik Regjering kann hjelpa
Høgre; og av denne Regjeringi vil det so krevja
den Hjelp og Studnad, det heo Krav paa som
Parti, som Stand og som Rase. — Og av ei slik
Regjering vil Hogre faa Hjelp. Um so Sverdrup
sjglv vart Statsminister, so vilde han vera fullt
rettvis mot Hagrez det er ein Ting, som alle veit.
Han vilde minnast sitt aandfulle Ord fraa Stats-
raadsdebattem at det berre er ei Magt, som kann
verja Minoriteten, — og det er Majoriteten.
Hagre kom til aa kjenna seg mange Gonger tryg-
gare under hans Styre, enn det vil kjenna seg her-
etter under Stangs. —

Som sagt: det viser seg Merke til, at Hagre
alt no tek til aa saa ei Kjenning av dette. Eit
Par av Hagrebladi —- ,,Bergens Aftenblad«t og
»Trondhjems Stiftsavis" — hev alt teket til aa
tala um, at Regjeringi ikkje lenger bør halda paa
med sin Krig mot Folket, men slaa inn paa ein
meir konstitutionell Politikk. Dette kjem Regjerin-
gi ikkje til aa gjern. Derimot vil ho venteleg

t) Det er salskt, naar Ein kallar »Morgenbladet« og
dess Jamlikarar for Hagreblad og »Aftenbladet m.
fl. »Centrumsbladz« vaare»Centrumsblad" er reine
Høgreblad, og »Hpgrebladi« er Batstrcevarblad«

4de Aarg

prøva paa aa tvinga fram Riksrett; for ho liter
paa Hagsterettsmeiinerne, og av Lagthinget vil ho,
so langt det gjeng an, skjota ut alle, som ho ikkje
kann lita paa, og so kann ho no faa ein Frifinz
ningsdoin av Riksretteti· Og paa den vil ho so
—nnemnelege Politikk! —— paa den Riks retts-
domen vil ho so halda fram med Krigen fin mot
Folket. Men Riksrett kann ho ikkje tvinga fram,
og Thinget vil fylgja sin eigenSlagplan; paa den
Maaten maa Regjeringi koma til aa liggjaunder,
—— og so vil Hagrebladi og Hogrepartiet med dei
— sjaa seg nøydde til aa skilja Lag med Stangs
Regjering. Denne vil daa ikkje hava andre Trap-
per aa før-o Krigen med enn dei reine Bakstrcevs-
og Saznraringsmenm d. v. s. eit Faatal, som er
so litet, at ho ingen Ting kann gjera med det.

(Tilslutt vil Kongen ein Dag spyrja sine
Men11:

,,Kor er det, De fører meg av — —?««

»Fædrclaudct«

heiter eit Blad, som er scelande politiskt.

Soleids skriv det i siste Nummeret sitt (sor
16de Juni):

,,Selvstaendigheden er gaaet tilbage blandt
vore Storthingsmaends der er forliden Kraft til at
modstaa Partitrykket, for megen Frygt for Vælg-
erne. Aldrig har vel dette vist sig saa alvorligt
som i denne Sag. Derfor maa det fremhæves,
for at det kan blive anderledes. For Stortingets
egen Skyld er dette nødvendigt. Dette maa Væl-
gerne betcenkel«

Dette vil segja paa godt Norsk:

»Gode Veljararl Send oss endeleg ikkje «
Menn, som i dei store Sakerne heo same Meining
som De sjølve, og som er »usjølvstendige« nok
til aa halda fast paa og gjenomfora denne ·
Meiningi, endaa baade Professor Aschehaug og
Professor Aubert bed dei um aa svika; men send
oss Menn, som er sa ,,sjkilvstendige«, at berre
dei kjem inn til Kristiania og fær høyra, kvat Pro-
fessor Aschehoug og Professor Aubert vil, fo gjeng
dei yver strakst og bryr seg ein god Dag um,kvat
De, Veljararn·e, vil og meinerl«

Er ikkje det Politikk, so veit ikkje eg.

— Eit Spursmaal paa Samvit og Æra, gode
»Fædreland« !

Dersom t. D. Mikkel Birkeland i Aar hadde
vist seg so »ijølvstendig," at han hadve negtat
aa gjera som Veljararne hans vilde, men derimot
hadde fylgt Sverdrup og ,,Vinstre«’, t. D. i Pro-
mulgationssaki, — vilde so »Fcedrelandet« tost
Maanen for dette? Og vilde det næste Gongsett
Maanen upp til Val paa nytt, fordi han var ein

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free