- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
124

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

124

Jedratjeimen.·

the Juli 1880.

Upptekne. til Drisfting, valdest: For 1ste Av-
deildi (Skule- og Upplysningsspnrsmaals: Sekre-
kær A. Holaas (Formann), Klokker Torjus
Hanseic fraa Landvik (Varaformcmn), Leerararne
O.Varn1·bo fraa Trondheim og J Nielsen
fraa Fredriksstad (Skrivara1«). Til Referentar,
som skulde greida ut iSammotet um Raadleggjiit-
garne i Avdeilderiie, valdest Fatikforstandar A.
Johnss on for Barnsknlesakerne og Redaktor G.
Lorentzen for Ungdomsskulesakerne Fisr 2dre
Avdeildi (Næriiigs- og Sjolvhjelpsspursniaal):
Bonde Helge Vreringsaasen . fraa Elverum
(Formann), Sakforar Osk. And. Dietz fraa
Fredrikshall (Varaformann). Kaupmanir Steen-
sohti fraa Hammerfest og Ssakforar G. Sner-
drnp (Skrivarar). Som Referent fyr Spino-
maalet um Samarbeidsdrift og Part i Arbeids-
verket valdest Ingenim Dr. Stoltz. Fin- 3die
Avdeildi(9io1)sterett og Saniarbeid iSamsnnds-
livet): Vokprentar Gide fraa- Bergen (Formann),
Redaktor Arne Garborg (Varasormann), Lcemr
O. Johnsson fraa Arendal og Kaupmann H,
Navelsaker (Skrivarar). Til Referentar val-
dest Saksorar A. Wichstroin og Kaupmann E.
S u n d e. Um Maandagen avgjordest Spursmaalet
nm Rovsteretten J Avdeilderne arbeidde Metet
anyremiddagarnez nquttermiddagarne vart der-
imot haldetSaniinote av alle 3Avdeilde—r. Onsdag
Kveldeti Fest. Dei Franiande tok fyrst ein Tur
til Bygdot). Til Festen i Arbeidarsamsnndet
motte fram so mange som den store Salen kunde
taka. Songarlaget i Kristiania Arbeidarsamfund

song Fedralandssoiigcir, og canmannen fyr Fest-«
v

Nemndi, Dekorationsmaalar V. Krogh, ynskte
Gjestarne velkomne; Formannen fyr Motet, Sok-
forar Dietriclss, opnad Festeir med eit Lioe syr
Kongen. So vart det haldet Talar fyr Ar-
beidararne av FalirikaiitF.Otto, fyr Sverig
av Fatikforstandar A. Jolsnsson» fyr Fedre-
landet av KandidatG. Lorentzem og ei Mengd
andre Talats. Festeti varde til Kl. 1. —- Arbeidars
tuntet sluttad Torssdag de1129de. Me skal i næste
Numer gjeva ei Ynersisii yver det, dei fekk gjort.

Nordlallds Folket-lad kjeni ut i Mosjoen kvar
TiJSdag og kostar 4 Kr. Aaret. Det er eit nytt
Blad, som teiknai· godt, er frilyndt og synest vera
godt styrt. Formatet er stort, so det gjev mykje
for Pengarne. Det er av deiJBladi som Folk
bor stydsa

»5Jiol·dmaildcn«, som kjem nt i Fredrikstad
kvar Torsdag og kostar Kr. 1.l)’;·) for Halvaaret
(med Porto og alt) er eit godt og overlag intr-
haldsrikt Blad. Me tek for oss eit Nnmmer paa
Slump — No. 4 —; det inneheld: «Vort folke-
lige Program« ; »le Bondestandens Historie"; ,,Hvor
Herrens Aand er, der- er Frihed";- «En Baptist-
daah««; ,,C«-t indiansk Sag11"; »Kagekonen« (Fortel-
jing); »Nyheder« (som det eis mange av); »Smaa-

pluk«; Foljetoiig (»En Forbryders Historie-« av
Charles Dickens). Det er baade mykje og godt,
og Prisen er ntrnleg billeg. J Politikkeic er Bla-
det srilyndt og solkelegt. Eit slikt Blad maa

knnna haldast nppe. . (1.

31te Angnst.
« Pit bolstlelinritets holimdh No. 7 for 1880,d(e
17de Arke av Bibelsoga aatTaiig er ntkome. Dre
fyrste Stykkje er: Jesus læks81· ei11 som11a1’
vidne-syka dce siste: Deri tapte sonen. Den
sanne l1ugvendingju. Aarspriseu er 2 Kr. 20
Øie for 12 No.
Olc Bull er heimkomen sjuk; men der er Von
om at han skal verta god att.

C. F. T. Kollerz som styrar Landdruksskulen
paa Hang i Vardal (Vestoplandi), skal nok verta
Styrar av Landbruksskulen paa Aas· ’

85 Skip stod paa Stabelen Lande rundt den
1ste Juli.

I Avganistan held Ufreden paa. Engelsmen-
nerne vilde setja inn til Sthrar (Emir) i Lande
ein Abdurraman Kan, som er skyld til dei tid-
legare Emirarne Farbroder hans,Ejnb Katt, var
ikkje nogd med di; han heve fengje i Hop 12000
Mann og mce desse heve han no slege den engelske
Heeren som stod lengst inne i Lande og onde-lagt
honomslik at dte berre kjem Smaaflokkar av honom
atende til Kandahar, som euno er i engelsk Magt.
Soldatrar fraa Bombay og andre indiske Bhar
sprenger no av Stad til aa berga Landsmennerne
sine i Fiendelande·

«Dct er haardt at gjelde sor Digt og Tone-,
soitiHr.Ull111an vi gjera meg aa mit til i«Fedrh·»
10 Juli. D’ce Skil paa Slag. DettiSlagi gjoi«e
meg vondt· Koifyr? Fyrdi eg skynar ’ki breri
hell d’æ slegi fyr aa gjera meg vandt, fyr aa
ondeleggja meg. U. vil so paa Lag gjem meg
til absolut Ljugare. Men at eg va paa Seljor-
Moti ce likso «oph«øiet over Tvil«« som de «abso-
lute Veto« — syr Hogri. Her ce myki nue «ab-
solut« i dessi Dage. —D’ie gott, at some inki hev
«absolutVeto«. Eg sa kot eg totte um Fy1«edragi,
eg høyrde, kos eg fyrsto hel mis-fi)rsto de. Eg be
U. orsaka at «eg skyna ’ki stort af de«. Hali lyt
koma i Hiig· at eg ae ein Lægmann, at eg inki
hev havt stor Skulen i mi Ti, so d’(r ei Under
eg inki ce galnare hel eg re, —— aa at de vist ae
fleir hell eg, som kaii mistyde baade houom aa
andre. Eg hadde «auna aa gjera«, sei han; ja,
eg kaun attesiera, at eg reiste beint fraa Seljor
til Aamlid, aa sia under Møie heldt privat
Skuli der.

Eg sei ’ki eks hoyrde Arvesen no. Men eg
spyr kvoi«t vitngtMenniskje, nm de eg sa Um han
aa Mythunne inki va myki saat? D’re daa meg
sant, aa anna sei eg ’ki, eg trur her bli drivi

Skikkar i dette Lande; snme av dei er skik, at ein
Styrar ikkje vil kunne tala dei«. Han lae Vigt
paa Orde ,,Skikkar«« og sette npp den aalvorlegaste
Minen han kunde. Strakst etterstod han npp og
saeFarvel, men fekk syrst Miss Lydia til aa lova,
at ho skulde koma inn-nm Kona hans i Præ-
fe tgarden.

Daa han var gjengen, sae Miss Lydia: ,,Eg
laut altso til Korsika for aa lære aa kjenne ein
Prilefektl Deiiiic syntest meg hellest vera nokso
sni d«.

,,Ctg for min Part vil ikkje segja so mykje«,
sae Or·so; ,,1nen eg finu Mannen helder sermerkt
med siii vigtige, loyndomssulle Mine«. «

Liiersten var atter gjengen inn i Dranmhei-
men; Miss Lydia sende han eit Augnekast og sae
med lregr»e Maal: «Og eg sann han ikkje so loyn-
domsfnll som de gjer han til; for eg trnr eg
skynar han««

,,De ser oisseleg skarpt, Miss Neoil; men
saag De noko djnpare i det han sae, so lae De
det likso vist sjolv inn«. "

,,Vil De, at eg skal gjeva Dykk ein Protie
paa, kor skarpt eg fer? Eg et« noko av ei Heks
og veit, kva Folk tenkjer, naar eg hev set dei tvo
Gonger«.

»Ved Giid, De skriemer meg! Kuiide De lesa
mine Tankar, —— eg veit ikkje, anten eg skulde
vera glad elder uglad«.

,,Hi«. della Relibia’«, heldt Miss Lydia fram

rodnande, «me hev vore kjende berre nokre Daga1·;
men paa Have og i halvoilde Land. . .De orsakar,
vonar eg . . . i halvvilde Laiid vert Ein Veiier
snarare enn i Verdi hellest . . . Altso De skal ikkje
undrast, um eg som Veir talar um Ting, som
lydest helder frioorne, og som Framandfolk kanskje
ikkje skulde leggje seg frami«.

,,Aa, nemn ikkje Orde «framand«, Miss Ne-
oil, det andre likar eg inyksje betre«.

,,Væl, min Herre ! eg vil daa segja, at endaa
eg ikkje hev lagt meg etter aa ntgrasnska Loyndo-
manne Dykkar» so hev eg likevrel kome til aa
kjenne sumt av dei, og der er noko i dette, som
gjer meg uglad. Eg kjenner Ulnkka, De hev royiit;
dei hev fortalt meg mykje nm den hemnsjnke Haar-
ten hjaa Landsfolke her og um Maaten, dei hem-
ner seg paa Viir det ikkje dette, Prwsekten
stikta paa ?«« I

»Miss Lydial De kann daa ikkje trn —l«
O1«so vart bleik som ein Naae

,,Nei, Hr. della Rebbia«» tok ho frami, ,,eg f

veit De er ein Gentleman med flekkfri Ære De
hev sjolo sagt meg, at berre Aalmugen her i Lande
no kjenner Vendetta’en...soin De heldt av aa
kalla eit Slags Duell . . .«

»Trnr De daa, at eg nolo-simi kunde verta
ein Mordari»

»le di at eg talar nmdette, Hr. Orso, skulde
De best skyna, at eg ikkje tvilar paa Dykk Naar
eg hev tala«, lae ho til med sekkte Augo, «daa er

miski Hnmbug mre Ysitsthe-Tolkingi; aa de veit me
alle, at for ein aandrik Mann som Arvesen re de
letvint aa faa nt av ei Mythe kot ein vi.

Eg hev alli vilt formerma U. aa A. aa den
Sak dei arbeier fore. Eg sei ’ki Ullmanns Fore-
drag va «ei einaste Meiningsloysa« —- toertimot·
Men de eg sei’ nni Fyredragi U.s, sei’ eg ennaa.
aa de kunne vel lata seg forsvara, men de blei
fyr langt her. Altsa, eg finn iuki at eg ce
Ljngare i Stykke mit.

Men kausi ae Saki den at U. hev teki heile
Stykki mit som Spott, som Persiflage. Daa hev
U. fyrsta-i liti af Stykki mit. Eg spyr kvor
vitng Mann «i dette Land«, um han hev fi)rsta-i
de so, hell kann fyrstande de so.
kjceiie Lesarl De ak sramkomi av eit varmt, uop-
glodt Hjorta for U. aa A. aa deires Arbei. Den
som inki skynar de, ce dnminare enn ig, jamvel.

Hell han hev tott, at Tonen, Stilen i Stykki
mitt va fyr nvisklege; flott hell so burtetter. Eg
be U. orsaka meg —— eg skriv so gott eg fyrstend,
kann inki skrive fint; aa U., som les Klassiker-
aniie, maa vist tikje eg re raa. Der ska hellest
vera myki Raaskap i dei au, sei’ some.

Stutt aa seia: eg tikj’ inkiU i «Fedrh.« hev
fari ov-fint aat med meg — honoms Mindre-
Mann, aa va eg U., ville eg retta paa Or«i mine
um J. Lie — trass nm han bare var «en veder-
styggeliit Digter.« John Lie.

Dei som ittje heve betalii, fin vem so god

aa sende Bladpcngane — helst baade for 3die og «

4de Kvartal; paa deii Maatcu vert da minstBrts
baade for Ekspcditioiieii og Tiugararne

« Lysingar.
Nordmandeii,

et frisinilet llgelslail f01· llvernniniL

ndgivet af liantL theol. Ict·3·.s·–kj«« Uhr-«- ntllcommer i
Fredrilcsstad liver Torsdag i Stort 581)alttstl(’0r1nat.
Bladet indeholder Nyboder fra 111d— og- UdlantL smii-
tislie, Soeiale Og lcirlcesligeAfhandlinger,Fortælling-om
Skildringer fra Naturen og Follcelivet 08v. 0verret·8—
sagtarer N. J. ts«m«es«»8«rn er fast Med-arbeider iBladet.
Det vil stadig modtage Bidrag fra flere lcanter at·
Landet, ligesom Bladet ogsaa liais 011 fast Brevs-skriver
i Danmark

Hver Maaned eller, 0n1 Tingertallet tillader det,
hver 14de Dag ril’Bludet blive ledsaget af et Fsslju·
t0n—Arlc Soni ’l’illee·9«.

Gratis medfalgert don-an Svaret-sup. en Livs-
slilldring al N. -J. iskjsrendeth i liett0t- Sta11(1. De Tin-
gere som lisklleil vil ltave Jaabazks Biograii at den
Samme It«01-t·ai.tar, lcnn i Steden faa d(-11, naar de un-
derretter Expeditionen derom ti betaltBrikv ell(.s1· sin-i
et 5 Gres Postlcarts

Bladet lcan Unges paa alle- Postlms sig koster med
Porto Kr. l.65 Halvaarcsi. De som samlerBladlioldere
faki paa 5 betalte Exemplarzsr det Gte frit.!

chdaksstad.

Trrskt i Nitolai Olseirs Voktrytkeri.

det av di eg trudde, at naar De var heimkomen
til dette Laiidis og kannhende stod kringsett ·av
villmannslege Fordomar, daa kunde De tanskje
finne Tro1)st i aa oita, at det var einL sotn vyrde
Dykk sor det Mode, som krevst for aa stande imot.
Men", lae ho til og reiste seg, «lat oss ithe tala
meir um desseStyggeting; Eiii fwrvondtiHovnde
av det, og dessntom er det alt seint. Di- er itkse
leid paa meg val. Godnatt — paa engelsk Maate."
Ho rette fram Haandi.

Orsri trykkte denne lHaandi og saag aaloorleg
og ·ettertenkjen ut. Endeleg han: »

»Froken» veit De, at det er Stnnder, daa det
heimlandske Hngdrag vaknar i meg. Ender og
Gong naar eg droymer um Fa1« min, vert cg teken
av kallege Tankar« De have Takt! no skal eg stødt
vera fri dei. Takt, Takk!" »

Haii vilde segja meir; men Miss Nevtl lret
ei Te-Skei detta i Golve, og Obersten vakna av
Klangen. ·

,,Della Rebhiai J Morgo Kl. 5 gseng me
ut. Vor paa Prikkenl«

,,Ja, Oberstl««

Les det atte,,

-
sat

,,. »—..

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free