- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
157

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

,–»»-sq-·-—

.»-,» .

Fedraheimen.

Pris for Fjerdungaaret Kr. 1.1(t
med Porto og alt. Betaling fyreaat.

Ne. Lie. l " sit-Ja

Gii Mad aui ilet norllie Folket.

Lysingar kostar 10 Øie Petitlina»
og daa etter Magten fyr større Bokstavar«

——4—»1I«1—— «

Ja g·« iiskLsiis·le ""(.;)"et" o e c c 158 .

4. Aarg.—

Frankrite ettek Ludvig dets 14de.
lEtter Hettner).

Tidi fraa l?1.·-——1723, daa Herstugen ·av
Orleiins stvrde Frankrike, et· eit av dei vigtigaste
Tidsskifte- i den franske Sogn. «S)tegentskapet",
som Eiii kallar denne Tidi, gjeld for aa vera ei
av dei mest utskjemde og usedelege Tidist«, Folk
veit um, og desksverre, denne Domen hev nok altfor
god lstrunn for seg; men me skal likeveel ikkje
glot)111ti, at just i denne Tidi kom Umskistet,
eit Ilmskifte if)tikslivet, i Samfnntslivet og i
Tenkjemaaten, som i full Meining gjet— denne Tidi
til ei Forelmniug for den franske Iltevolntionea

Me kann i·ein eiuaste Setning leggja fram
det, som gjev denne Tidi sitt historiske Merke:
Adelen gjeng tilatters og veiknar, og Borgardo-
met sterknar og sæt- ei Magt og ei Vigt, som Eiti
ikkij hadde droymt nm surr.

Filip, Hertng att Orleaits, var ein gaaverik,
men vanstellt Natur. Mor hans, den fagre Psalz-
grevinna Elisabeth Charlotte, hev sagt um honom
etter ein vaelkjend Fabel, at alle gode Vastte var
tilstade·3, daa han vart dox);it, og hadde gjevet
honom sine beste Gaavurx men eit gamalt stvggt
Troll, som dei av eit Mistak hadde glovmt, kom
tilslutt med deii Bannlysingi, at alle deste Fi)t«e-
monar skulde vverskmgijast og uppvegast av likso
store lldvgdev Denne Fabelen hover mest plent
paa Filii». Diiii han var reint ung, hadde han
vist seg som eiii framifraa Her-forar; men Kongen
vilde ikkji-, at ein av Urinsarne skulde vera storte
enn han sjolv. Oxi daa den unge uppstrievande
.ttjeticpci.t1iit"t fordomd til daadlans Driving, sokte
han Metting for OEresjiiki-tt siit i ein vill, bra-
skande Lausfslivnad Lettlynde drog Laaklvnde etter
seg. Ukjnrskapen hans vart so aalkjend» at Fol-
kemeiningi jamvel gav honom Skuldi for, at Kran-
prinsen og Hertngen av Vnrgnnd dovdde· Ot det
same ville Livet heldt han paa med, etterat han
hadde teket Storet« Naar det leid til Kveldsks,
læste han seg inne istomi sine med Frillur, Tai-
terkvinfolk og gode Venner, som var av det Slaget,
at han sjolv kallad dei Roues I: Folk, som for-
tente aa radhrekkast. Kvar Kveld var eit skam-
laust Fvllelag Det frelaste Stoggesnakk og den
grovaste Gudspotting var Grunnen og Vrodden .i
all Skjemt og alle Lentur Tilslittt hadde for
det meste alle drukket seg fraa Sans og Samling.
J denne ville Malstranmen vart sjoltte Riksstyret
dreget inn. Frankrik vart Leikeballen og Tumle-
plassen for dette nsirle Folkeslaget, som det franske
Maalet paa den Tid gav det raakande Namnet
Chezsaliers d’indnstrj, "Jndttstri-S)kiddmms"»

Dllbois, sOUl lest var Lierar og sidan all-
megtig Minister, aat Regenten, var just slik eiit
laak Eventvrar. Hiiti var uppkomen ved Udygd
og heldt seg uppe ved lldygd; han var sjolvsjuk
og allstodt ferdig til aa selja seg til Sviksverk
mot Landet. Lam, deri illgjente Pengemannen
med den djupe Kjenskiip til Pengemarknaden, ska-
kad Landfens Vielferd og nndergrov all Gigendoms-

skipnad, lserre att di han vcir van til aa sjaa paa
Berdi som einvaagleg Speiiits, som allstodt steiid
som paa lKanten av eit Bt«cic1dstttp. Tilmed aal-
vorlege og riitiiide— Folk trudde det var forsvarlegt
aa teljci til aa gjera ein aalmenn Statsbankerott
So heilt var dei tekne av Dagsens ncerntaste Ho-
ting og Vinning; dei spottad med Plikt og Æra
»i desse praktiske Spnrsmaal
»L·es me Romanarne og Minneskristerne fraa
hi Tidi, so er det so me vert fieltte av aa sjaa,
kor Folket og sierleg dei hogre Klassar vart onde-
lagde under deste Tilstand Det ville Lyste-Lits
og den Galskap etter Moro, som raadde i Palais-
Royal, breide seg nt vver heile det fine Selskapet.
I Ludvig 14des Tid ntmerkte Adelen seg ser-i-
Lag ved de»11 elskværdige og godlidande Blanding
av gamal Riddarskap og denne fine Livemaatem
som var komen til Frcinktsik saman med italiensk
Kunst og Daning Viel var Litset ikkjik so reitit
daa helder; det utanpaaheilage Aalvoret i dei siste
Aari hadde berre loynt, ikkje doyvtkliillhugem men
dei akvelege Herferderne med alle sine Modnr og
dertil eiii stiv Hoffskikk skred faste Reglar hadde
daa skapat ei gagnleg Motvigt. Men no var det
Fred, — og denne Adelen heldt lKrigen for sitt
einaste aalvorlege Kall ;i denne Verdi. Dei gamle
Minne um YEM og Riddarskap veikuadav
getiltaki hans Law drog Folk nt sraa jamn Live-
maate til svimrande Vaagespel DenEggjing og
den Vinning, dei fyrr hadde fnnnet i Krige11, sokte
dei no i Spel, og Riddarskapen trndde dei aa
finna atti «eedle« Elsklmgseventyr og staakande
Moro Adelen livde mest aldri paa Bruki sine,
og helder ikkje Ofsiserarnis i Garnisonarne elder
Bisparne i sine Vispedome; heile Finverdi sankad
seg i Paris. ttvendi fylgjksr med i sameStaaket
Hertnginna cw Berrv var ei av dei, som gav det
laakaste Fyredomez ho forde ein Ulivnad so skam-
lans, at ho jamvel vartmistenkt for aa halda seg
med siti eigen Far, Regenten Det sinst Giftar-
maalsbrev sraa den Tidi, der Kona endefram set
upp som Vilkor, at dei skal livci i «Eciris311niklkiti-
teren. Dci hogste SiEtterne gjorde Httsi sine til
aalkjende Fristiider for« Spelcircir og Vankhaldarar;
iAaret 1722 vart det jamvel tilskipiit 8 osfentlege
Spelehtts. J 171(3 vart aalmenne Maskeradeball
innsorde; Clusvalieren av Vuillon, ein Shskenson
(Nev,o·) av den gamle Turenne, fekk ein aarleg
Pension av 6000 Livres for den aandfulde Tanken
aa nytta Teatret til Dansesal ataat. Opera og
Vallett (.Tone- og Dansespel) vart det, som Folk
tenkte mest paa; Mademoiselle (Fr,øken) Pellisier,
Mlle· Sale, Mlle. Camargo o. s. fr., og deirii
Ynde og Forsorittgsktiiister vart dei vanlege Emne-
for lvstne Samtalar i Salongarne og for laas-
lvndte Elskhugskvitd av Diktararne Det som en-
daa var att av husleg Swlci og Helgdi Egteskiipet
kvarv bnrt til siste Resten Trufast Kjærleik
galdt for smaalwrgarleg og einfoldig. Mennerne
heldt seg med Teater-Tauser, Kjerringarne med
gode «Hnsvenner". Advokat Barbier hev skrivet
ei merkjeleg Dagbok lfraa 1718——62), som gjev

Peir- ’

« . ,-.–.–.-V»-.·-»-»W—«««- -»-«- —«—« »»–-«.—–»-.-«,-.-—«»«-—Vsz««»-Q —»»M

nhvggjelege llpplysningar um all denne i)totenska-
pen. J den ytre Livemaaten heldt det segallstadt
ein vis Finleik og god Folkeskikk; men innantil
var desse Folk gjenom ut-rekne, utskjemde og onde-
lagde. tMeiU

»Lat iukje Folket saa for nithje av Kunskap
og Sjelvsttne«.

Der stod ein av«Dagarne i eit Blad, at dei
i Frinikrike held paa og vil senda 15() Tnnnur
Sild til Norig J eit annat Blad saag eg, at
dei i Amerika, Minnesota trnr eg det var, vil
senda Smor til Norig, og at dei trnr detta skal
lpna seg godt. Slikt er aa selja Vraud til Ba-
karen. Men er det ikkje Bakarens Skiild, at Folk
hyd fram Vrand til han? Det skulde vera trod-
samt aa vita lcirunnen til slikt, for Norig skulde-
nettup vera godt lagad fvr Feavl, og Sildi vaar
hev voret med dei beste Rikdonis-8·tjeldu1«ne vaare. ·
Jer-. hade du jelce din Sill, hvad dugdedstNorge
viil til? segjer Svensken. Skcil me no kaupa slike
Varur, kann me. likso godt stengje Vudi og fara
til Amerika alle ihop.

Mange Storhandlarar og Fabrikeigarar og
einkvar Emlnettsmannen og — ein skulde inkje
trn det —, meinar at det stend so laakt til, svr
di Aalmugen i den seinaste Tidi hev senget reint
for mhkje Upplysnim·1. Aalmngemannen skal inkje
lwrii aa skridci og reikmi, men han skal lakra Lii-
thers Katekisnuts, allvist Hustavla, so han kann
lystra sin »Herre« med «Frygt og Væven," inkje
lyfta Hagen sin npp mot nokot, sont er stort og
fagert, berre slita og fleepa fvr litiLott, med laak
Kost og jannnerlegt Husvtere, og naar so Famil-
eigaren hev brukt han Ut, so skal han koma paa
Kassa, so eg og dn kann vera med aa betala sin
han. Daa, meinar Fabrikeiginein naar han hev
vortet heiltupp »jordvendt", daa skal han arbeida
so det knakar. Difvr er no mangeiVyarne hatige
paa Storaaqu fyr di det vil koma med ei ny
Sknlelog fvr Vyarne, Upplysningi er reint for
stor f1)rr, segjikr dei; oert ho endaa større, seer dei
inkje Arbeidssolk Storthet veit aa spara paa
alle andre Ting, men gjeld det nm Upplysning,
fo er det raamust, segjei« dei. for Stortinget er
berre eit Bonde-Storting og vil ikkjik det, som kann
vera til Bate fyr Storhandlcnnr og Fabrikeigarar,
segje1« dei.

Eg veit det, at det hender, at Foreldri inkje
vil lata Sonerne sine taka YJiidelsktile-Exanteic,
for daa hev dei ver1«e fyr aa saa seg Plass. Eiit
skulde tru, at ein betre lærd Giit hadde lettare
fyr aa faa seg Plass en , ein, som er litet lærd,
men det gjeng nok inkje altid so. Handel-Enten-
ne»rne, som litet hev lært sjøl1)e, vil tidt helder
bava Gntar med liten Lærdo1n og smaa Krav,
som dei kan lømi med 5 elder 10 Krunur Maa-
naden paa eigen Kost; slikt kann inkje ein godt
læt-d Gut lata seg lita med. Paa den Maaten er
ein Gut tidt uppraadd med den Kunnskapen, han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free