- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 5:e Aargang. 1881 /
15

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

29de Januar 1881.

Fedraheimen.

15

og i Umskrifter paa mange Maal, som
denne Boki ”Um Kristi Etterfylejing”.
Og dette er no ikkje so utrulegt helder,
for det er vandt aa finna nokor Upp-
byggjings-bok med slik einfeld, gudleg
Ande denne. Men det lyt einn
koma vel i Hug, fyst han les Boki, at
det er ein Munk som hev skrivet henne
at Folk i Klostri. Det er difyre ymse
Ting i henne, som ikkje ero etter vaar
lutherske Læra; soleis um aa beda til
Heilagmenni; um Skirines-elden og Slikt
nokot (sjaa Boki 19, 6; 3. Boki 58,
7; 4. Boki I 185 01125 7, 45 9, 5800
fleire Stader). Difyre håva dei ofta
umsnutt eit og annat i Boki og tekjet
veg det som er mest katholsk. Men
det er stødt nokot meint med slike Um-
brøytingar. Folk vilja no helst hava
slik ei namngjeti Skrift fri fyre alt
Brigde. Det tarv helder ikkje vera Otte
fyre at ho gjere Folk katbolske. Dei
vilja nog skyna, kvat som er etter vaar
Tru og kvat som bøygjer av ifraa henne.
Di ifyre. «er Boki her ubrigd.

Umskrifti heve eg samanhaldet med
Grunnskrifti, og ymse andre hava ogso
gjenomsét henne. Det er strævat aa faa
henne so nær Grunnskrifti som det godt
læt seg gjera.

Det er ein gamall Tvist millom lærde
Menner, kvenn som heve skrivet Boki,
anti Tomas fraa Kempten elder nokon
Men det vøre nokot so nær
gagnlaust aa røda vidt her um denne
Tvisten. Ke meiner det er dei fleste
som no tru at Tomas fraa Kempten
(daaen 1471) heve sett upp Boki.”

Til Prøve tek me eit Par
Smaabitar av Boki:

”Gamall Vane er vond aa venda, og
ingen læt seg gjerna verda førd lenger
en han sjølv ser. Stoler du deg meir
paa ditt eiget Vit elder din eigjen Dug
en paa denn Krafti, som driv Hjartat
til Jesus Kristus som legg Hjartat un-
der seg, verd du vandt elder langsamleg
ein aandleg Mann; for Gud vil, at me
skulo gjeva oss fullt under honom,

hevjast yver allt Vitet vaart med
de imde Kjærleik.”

”Denn som heve sann og fullkomen
Kjærleike, søkjer ikkje seg sjølv i nokot,
men ynskjer berre Guds Æra i alt.
Han ovundar helder ikkje nokot, av di
at han ikkje søkjer si eigji Glede; han
vil ikkje helder pgledjast i seg sjølv;
men han ynskjer fyre alt godt aa verda
sæl i Gud. Han reiknar ingjen nokot
godt til goda, men fører alt tilbaka til
Gud, som alt heve Uppbavet sitt fraa,
som or ei Kjelda, og som alle dei hei-
lage til Slut skulo faa sæl Kvila i. Aa,

som

annan.

inn

og

olø-

denn sonr hedde ein Gneiste av den
sanne Kjærleiken, han fengje sanneleg
kjenna, at alt her aa Jordi er fullt av
Faafengd.”

”Aa, din Daare, kvi vonar du aa
liya lengje, fyst du ikkje er viss paa
ein einaste Dag? Kor mange hava ikkje
vordet narrade, som vøndest liva lengje
og ero tekne burt or denne Likamen,
naar dei minst ventade det?” Kor ofta
heve du ikkje høyrt um ein som fell
fyre Sverdet, ein som druknade, ein
som datt ned og braut Halsen av paa

seg, ein som do daa han sat og aat, ein
daa han helt paa med Leik? Sume hava

fengjet Enden sin ved Eld, sume ved
Staal, sume ved Brasdsokt, sume ved
Mord. —Soleis er Dauden Enden til alle,
og Menneskje-livet kverv braadt som ein
Skugge.

Kenn mun minnast deg, vaar du
er daaen, og kvenn mun beda fyre deg?
Upp med deg daa, Kjæren min, stræva
no alt du kann, for du veit ikkje naar
du mun døy, og helder ikkje veit du,
kor det mun ganga deg etter Dauden.
So lengje du enda heve "Tid, samna deg:
ukverve Skattar; tenk ikkje paa foke
annat en Frelsa di; syrg berre fyre det
som høyrer Gud til. Faa deg no Viner
med aa heidra Guds heilage og taka
etter Livnaden deira, at dei muno taka
mot deg i ævelege Bustader, naar du
verd kallad burt fraa dette Livet. (Luk:
16, 9).

Maalet er i det heile godt, men
nokot meir gamaldags, enn Ein no
jamt ser det skrivet. Det vil vera dei,
som finn, at ein slik gamalldags Tone
høver i ei Bok som denne. Hellest
tvilar me ikkje um at den Mannen, som
er Meistaren for Maalformi i denne
Boki, vil læra aa sjaa likso mykje paa
det, som er praktisk, som paa det.
som ”hev Grunn? —, og daa trur me
han vil koma til aa skriva framifraa.

Ullmann i Telemarki.
(Brev til ”Fedrh”.)

Millom Jol og Nyaar var Folkehøg-
skulelærar Ullmann her i Fyrrisdal og
heldt Fyredrag. Han var innboden av
fleire av dei fremste Mennerne i Bygdi.
og det var eit aalmennt Ynskje bland
Folk aa faa høyra honom. Dette viste
seg og ved Møtet; for endaa Veret
var ruskutt og kaldt, hadde ei frami-

fraa stor Mengd av Bygdefolket møtt
fram. Og dei lydde paa Fyredragi
so væl og grant, at Ein kunde skyna,
dei fylgde med. Det var heller ikkje
annat aa venta; for det han sagde,
vart boret fram livande, fengslande og
fagert.

I alt heldt Ullmann 5 Fyredrag,
41 Kyrkjjebygdi og 1 i Annekssokni
Veum. ’Tvo av dei var gudelege. I
det 3die gjekk han ut fraa ei av Da-
vids Salmar, der denne ynskjer godt
yver Fedrelandet sitt. Det 4de var
um Folkehøgskulen, kva den vil og
årbeider fyre. Det 5te var ei Utgrei-
ding um den politiske Utvikling i Lan-
det fraa 1814 og til vaar Tid. Fyre-
dragi gjorde eit megtigt Inntrykk,
serleg det um Folkehøgskulen, trur eg.
Mang ein sat nok daa og tenkte: er
det ikkje syrgjelegt og harmelegt aa
sjaa al den Forfylgjing og alt det, Hat
Høgskulen vert møtt med, -— den, som
daa berre vil hjelpa Folket fram i
Upplysning og aandelegt Sjølvstende.

Folks Takk for alt det gode, dei
hadde fengje høyrt, vart framboret av
Presten, ein annan eldre Mann og Lærar
Ivar Tveiten. Han yverrette med det
same Ullmann ei liti Gaave i Pengar,
som Forsamlingi hadde skotet saman.
Det er sjeldan, Folk tek friviljugt til
Pungen og ofrar, naar dei ikkje er
nøydde til, og at dei gjorde det, viser,
kor sterkt Ullmanns Ord hadde tekje dei.

7T Gutar her fraa Prestegjeldet er
no reiste paa Folkehøgskulen i Sell-
gjord. X.

Ho Sigrid.
(Ei Friarsoga fraa Vestlandet).

Det var ei Gjenta, heitte Sigrid.
Folk heldt henne ikkje for aa vera av
dei klokaste, og slike Stakkarar meiner
no Folk, at dei hev Lov til aa fara
aat mot som dei vil. Sigrid tenkte
hardt paa ein Jordagut der i Grendi.
Men dette vilde ikkje Syster aat Guten
vita av. Ho og den andre Systeri og
Tenestgjenta deira lagde seg daa ihop
um ax gjera Sigrid ei Pretta,

Tenestgjenta fekk fine Karmanns-
klæde paa seg og ein kvit Bringeduk
og ein stor Hatt. So lagde dei i Veg
til Sigrid. Tett attmed Husi, der Sig-
rid tente, gjekk det ei Elv. Attum
Hushyrna paa Elvebreddi var det lagt
upp eit Slags Stelling, og der lagde
dei tvo Systerne seg paa Skugl. Gjenta
i Karsklædi bankad paa og fekk Sig-
rid ut. Daa Sigrid fekk sjaa den fine
Friaren, vart ho reint ovglad og gav
seg strakstiGodprat. Friaren, skulde
vera, lagad det no so, at dei drog seg
meir og meir burttil der Systerne stod.
so dei kunde høyra, og no stod dei
daa der bak og vilde mest kovna av
Laatt. Den eine av dei fekk daa lik-
som litt Straff for Gapet sitt; for rett
som det var, brotnad den Stauren, ho
stod paa, so ho datt i Elvi; men ho
tagde, leet seg driva med Straumen
og krabbad seg upp eit Stykkje ifraa,
vaat som ei Bikkje. Daa ”Friaren”
tenkte, at dei svo Systerne kunde hava
best av aa faa ”Laatten paa Los,” fekk
han Sigrid til aa beda seg med inn
paa Loftet. Der sat dei daa og svallad

i Myrket til langt paa Kveld. Daa
”Friaren? endeleg skulde avstad, bad

han um aa fa koma att næste Laur-
dagskveld; Sigrid var reint fortryllt av
Gleda og trudde paa Friaren som paa
Katekisma. Næste Laurdag kann du
tru, Sigrid hadde skurat og vaskat
baade Golv og Benkjer, baade Kjerald
og Fat. kokat Rjome og fjelgat seg
upp, so Husbonden sagde det var sjaa-
ande, at ho ventad Friar i Kveld.
Gjenta berre stod og lo av detta, ven-
tad og ventad, men nei, — ingen Friar
kom. ”Kjem han ikkje i Kveld, so
kjem han væl næste Laurdagskveld,”
tenkte Sigrid. Stakar, og slog seg til
Ro. Andre Laurdagskvelden sat ho
paa nytt og veutad i god Tru; me,
ingen Gut kom. Sundags Morgonen
tenkte Gjenta, at det var best aa faa
Greida paa dette. Ho tok paa seg
Kyrkjeklædi og strauk stad til den
Garden. der Friaren hadde sagt seg
heime. Daa ho kom dit, fekk ho spurt
at Guten var med Grannekyrkja, ei
god Mil derifraa. Ho avstad til Kyrkja.

kar er ferdig. Kvi skulde Ein stase seg
slik ut og? Skal De i’ Brullaup?
Der, drikk em Drope Vin ... Hev De
ingi Graskarflaske? Reiser ein Korsi-
kanar nokonsin utan den?” Han heldt
fram med aa leggje Blodbande paa, men
stansa seg sjølv alt i eit for aa rope:
”Dobbeltraakar! tvo steindaude!... Kor
Pastoren vil læ. ... Dobbeltraakar! Naa!
Der hev me endeleg den litle Skjold-
padda Chilina”.

Orso svara ikkje paa noko. Han
var bleik som eit Lik og skalv paa alle
Lemar.

"Chili!" ropa Brandolaecio, "sjaa at-
tum denne Steingarden”. Barne krabba
uppaa Gjerde; daa ho saag Like hans
Orlanduceio, gjorde ho Krossteikne.

”Det er ikkje noko”, heldt Røvaren
fram. ”Sjaa lenger nede; der!”

Barne gjorde Krossteikne paa nytt.

”Er det De, Morbror? spurde ho
rædd.
"Eg? Hev ikkje eg: vorte ein ga-

mall Knark, som ikkje duger til nokon
Ting? Chili, det er Herren her, som
hev gjort det. Ynsk han til Lykke.”

”Frøkni vil verta overs glad ved
det”, svara Chilina, ”og ho vil verta
leid, naar ho høyrer, at De er saara,
Ors’ Anton””

”Avstad, Ors" Anton””, sa Bandit-
ten, Q
”Chilina hev teke Hesten Dykkar. Stig
upp og fyle med meg til Stazzona-sko-
gen. Fe vil sjaa paa den, som finn
Dykk der. Me skal laga det til for
Dykk der so godt, me kann. Naar
me kjem til Sankt-Christine-Krossen,
maa De stige av Hesten. Daa skal de
gjeva Hesten til Chilina, som vil bera
Bod til Columba; etter Vegjen kann De
segja ho Erende hennar. De kann segja
alt til den vesle, Ors’ Anton”; ho vil
helder lata seg hakke til Plukkfisk,
enn ho vil svike Venenne sine”. Han
vende seg til ho med eit kjælande Lag
i Tonen: ”Gakk, din Trollunge”, sa han, | f
”du fordømde, du bansette Skalk!”
Brandolaccio var ovtruande, som mange
Røvarar, og var rædd aa skada dei smaa,
dersom han gav dei Velsigningar hell
Lovord; for ein veit, at de gaatefulle
Magtenne, som styrar Annocchiatura*) en,
hev den laake Vanen aa gjera det mot-
sette av det, me ynskjer.

”Kor vil du ha meg av?”
Orso matt.

”Ved Gud! De kann velja sjølv: i

spurde

*) Soleids kallast den trollande Magti, som
ligg i Ord hell Augo.

daa han hadde lagt paa Band;

Fengsel hell aat Skogen. Men ein della
Rebbia kjenner ikkje Vegen til Fengsle.
Til Skogen, Ors’ Anton!"

”Farvel daa, alle Voner!”
særde sorefullt.

”Alle Voner? For Vonar De
aa gjera meir med ei Byrse i tvo Skot?

Men det er sannt, — korleids kunde
desse Kararne raaka Dykk? Dei maa
ha vore meir seigliva enn Katter”

”Dei skaut fyrst”, sa Orso.

"Det er sannt, eg eløymde «det...
Pif! pif! bom! bom! Dobbeltraakar
med ei Haand. Naar nokon gjer det
betre, vil eg gaa stad aa hengje meg!
Re De kann godt vide .;. fyrr RE

er, skulde De sjaa litt paa Ver ke Dyk-
kar. Det er ikkje høtlegt aa fara Slik
fraa Lage utan aa segja Farvel”.

Orso sette Sporanne i Hesten: for
alt i Verden vilde han ikkje sjaa dei
ulykkelege, han nyst hadde drepe.

"Stopp, Ors’ Anton”, sa Røyaren og
greip Hesten 1 Biesle, "fær eg Lov til
aa tala fritt ut? No væl, AG aa kren-

rop den

pt!

kje Dykk ... eg. hev vondt av desse
unge Folk; eg bed Dykk orsaka
So fagre so sterke . 80 unge!

Orlanduceio, som eg hev vore paa Jagt
med so mange Gonger ... Det er berre
fire Dagar sia han gav meg ei Pakke

G ene som altid var

. Det er sannt, at
som De skulde gjera
godt til
Men eg

Cigarar.
so full av Galskap!
De hev gjort det,
hellest er Skote altfor

at ein skulde angre paa det...

- Og

hev ikkje noko med Dykkar Hemn aa
gjera No veit, De hev Rett; naar

ein hey ein Fiende, er ein nøydd til
aa fri seg fraa ham. Men Barricinianne
var ei gamal Ætt ... Der kverv endaa
ein burt! +... Og det ved ein Dobbelt-
raakar! Det er det merkjelege!”

Mea Brandolaccio soleids heldt Lik-
tala yver Barricinianne, førde han Orso,
Chilina og Brusco snøgt mot Stanozza-
skogen *).

’) Um ein Skyttar tvilar paa Dobbeltraa-
karen aat Orso, vil eg beda han gaa til
Sartena og faa seg fortalt, korleids ein
av dei mest utmerkte og elskverduge
Innbuaraane i denne Byen greidde seg
ut av ei likso faarleg Knipe med venstre
Armen knust.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1881/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free