- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 5:e Aargang. 1881 /
22

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22

Å

Fedraheimen.

12te Februar 1881.

ned i Vatne att alle dei Fiskanne. eg
fekk — liksom til ei Byrjing —og gjekk
heim med den Fullvissa, at eg ein
Dag skulde verta ein annan Howard.

Kl. 9.— Herja Borde paa ein gru-
seleg Maate ved Morgonmaale — sende
Egg, Franskbråud, Skinke, Gelé, Mar-
melade, The og Kaffi ned gjenom Hal-
sen. det eine i Hælanne paa det andre.
Far sa, han var glad ved aa sjaa meg
so svolten. og Bestemor kviskra noko
til Mor um kvite Tenner, blane Augo
og væn lit; tala um Ellen Tracey:
Far saag gretten ut, Mor skrykkte
paa Nosi, og Bestemor så. ho var ein
Skjelm av ein Taterunge, som ikkje
var verdt ei Øyre. Eg totte, Bestemor
var ei gamal Tytse. Ke

Kl. 11. — Lydde innum Dick Oli-
ver; reid ut saman; hev aldri set Dick
so kaat; møtte Ellen Tracey; me bøygde
oss baae; Augo vaare møttest: tottest
aldri ha set ho fagrare; sa til Dick.
at eg var fullhuga paa aa gifte meg
med ho, anten Far saja hel nei: Dick
så, eg gjorde Rett; — totte Dick var
ein Kar med Kjennsle, — visste hån var
min fulltrugne Ven.

Kl. 2. — Snudde raaka
velvyrde Frøken Aubrey i Selskaps-
rome; Mor og Bestemor i stort Stræv:
var leid for at eg hadde kome inn;
vilde draga meg unda og snaava over
Miss Aubreys Kjælehund; Hunden ylte
-— Miss Aubrey kvein-— Mor skreik —
Bestemor skjellte; ynskte dei hell meg
sjølv paa Bloksberg; freista aa slaa
det burt i Skjemt — vanlykktest. tor
ingen lo; hev aldri kjennt meg so
toskutt. set so styven ut. Miss Aubrey
reiste seg for aa gaa; bar Hunden
hennar ned Trappi og langa dei baade
inn 1 Vogm. (Tankesetel: Kalla aldri
nokon Hund for ”Perle”.)

Kl. 5. — Hev vore i Skule hjaa
Far, Mor og Bestemor; fekk tromma
inn i Øyro mine, kor elskeleg Miss
Aubrey var, og Eigedomaune hennar.
og Årven hennar; stod paa. at eg ikkje
kunde sjaa noko tyselegt ved ho; fekk
til Svar av alle tri i stort Kor. at ho
var verd seks tusen Pund for Aarc;
trudde, at seks tusen for Aare

heimatt:

Viur

meir enn em gift Mand kunde ha
Bruk for.

Klu5. —-Aat til Middags hjaa
Farbror 1 Byen; eit Storlag — mest
gamle Folk—alle over dei firti; ikkje
eit einaste Emne paa Tale. som eg
brydde meg Dusti um. Sat ved Bord-
enden, Side um Side med Farbror og
skar fyre kvar einaste Rett for han.
Hev aldri set Folk eta so sterkt -— fekk
ikkje Tid til aa svelja ein bite sjølv;
skar ei for tjukk Skive Kjøt til ein
aldrug Herre, som sat ovanfor meg;
han rette hit Borddisken og bad meg
um aa faa ei tunnare; raudna av
Skamm og Harme: men sende han
Kjøte og ei Mengd med Duppe: vart
uppmoda av Farbror til aa drikke eit
Glas, — slog i Glase, og kom til aa
støyte til Borddisken aat den gamal-
vorne Mannen med Aalbogen; Bord-
disken fall. tømde heile Innehalde sitt.
Kjøt. Potetur. Duppe. i Fange aat den
gamalvorne Mannen; trudde eg skulde
ha døytt. men sette upp eit aalvorlegt
Andlit og bad tusund Gonger um Or-
saking. Drakk eit Dusin fulle Glas
av Farbrors Claret etter Middagen.
gjekk so fraa han og dei gamle Venenne
hans og leet dei stelle som dei best
kunde Resten av Kvellen.

Kl. 8. — Gjekk i Theatere; visste,
at Ellen Tracey var der med Moster
si: kom meg inn 1 Rome deira. Ellen
Tracey gjorde Rom til meg ved Sida
av seg, — kjennde meg i den tredje
Himelen. — vilde ikkje ha bytt Plass
med Kongen. um han hadde vore i
Theatere. Saag Miss Aubrey i Rome
rett imot, — totte, ho saug harm ut
— brydde meg ikkje um det. Ellen
saag ut til aa like seg. NStykkje var
”Venice Faarur 1
Augo aat Ellen, tenkte paa, korleids
det kunde vore, um eg hadde fengje
Lov til kysse dei burt; leidde Ellen
og Moster hennar til Vogni; vart spurd.
um eg vilde køyre med heim og eta
tilkvells hjaa dei: gav meg knapt Tid
til aa svara ja. men hoppa etter dei
inn i Vogni som ein fljugande Merkur.
hev aldri vore i slikt Gladlynne; var
dei skulde tru, rar full:

preserved”; saag

rædd.

10"
€ ke)

totte Haare aat Ellen var meir smak-
fullt uppsett enn eg nokonsinn hadde
set det; kor fagert dansa dei ljost-
kastanjebrune Lokkanne yver dei myr-
keblaa Augo. Sat hjaa dei til Moster
hennar gav meg eit svært tydelegt
Vink um. at det var Tid til aa koma
seg avstad.

Kl. 12. — Ein fortrollande Kvell;
Maanen dragande seg yver ein skylaus
Himmel; sette saman ein halv Sonnet.
daa eg dreiv heimyver; gjekk framum
Huse aat Dick Oliver; saag eit Ljos i
Rome hans; tenkte paa. at eg vilde
lyde innum, og at Dick var min beste
— min allerbeste Ven; raaka han sit-
jande ved eit Glas Negus; vart yver-
tald til aa drikke litt med; tok upp-
att Sonnetten. Dick lo, meneg visste
han var ikkje nokon Domar yver Poesi:
gjekk fraa han Kl. ?’um Morgonen:
gjekk heim. la. meg, sovna og drøymde
um Ellen Tracey.

2dre Stykkje.
2Ode April 1871.

Kl. 8. — Vart vekkt midt i ein ko-
seleg Lur vedei avstyggjeleg Ramling
av ei forbanna Søplkjærre; høyrde
samstundes Hesten kneggje like under
Glase mitt og Søplmannen ringje med
Klokka si av all si Livsens Magt og
med utruleg Skamløyse: hadde Lyst
til aa lade eit Par Pistolar og skjote
baade Mannen og Hesten gjenom Ho-
vude; var viss um. at eg ikkje vilde
koma meg etter Kvekken paa ei heil
Vike.

Kl. 10. — Sette meg ned til Mor-
gonmaale; «at ingenting; Braude var
surt, Bggi rotne; Theen for tunn, Kat-
fien for sterk; kvakk, daa eg hugsa
påa, det var sekstiende Fødselsdagen
min; gjekk til Spegelen; trudde det
maatte vera noko gale ved. han, for
største Luten av Haare synte seg graat.
og Rukkw: utan Tal viste seg paa
Anlit og Panne. 4

Kl. 11. — Tok fat paa nokre gamle
Handskrifter; fann millom dei ein Lut
av Dagboki mi, skrivi for mange Aar
sia; las den Biten som var dagteikna
20de April 1831; undrast paa. at eg

nokosinn kunde ha vore so vill og
lettlynd. som den viste meg, at eg
hadde vore: tenkte paa Far, Mor og
Bestemor. som eg for lengje sia hadde
lagt i Jordi, og kunde knapt halde
meg fraa aa graate ved dei Minne,

som soleids vart mana fram i Hugen
min. Lae Aalbogen paa Borde, studde

Hovude mot Haandi, leet uviljande att
Augo og tenkte paa det framfarne
Live som paa ein lang og uroleg Svevn;
her og der rann ljose Ting fram, men
dei, so væl som dei meir myrke og
mindre hyggjelege Tilburder gjøymde

seg snart i eit uklaart og uvisst Graa-

ljos. Ei hugstur Kjennsle av Ein-
semd stal seg innpaa meg; eg kjennde
at Hurra-Livssyne aat Ungdomen og
Ungdomsgleda var gjengne burt for
all Tid. daa

berre det aa vera,

aa Jeva, ande, høgste Live var.”

Kl. 1. — Baud dei aa kjøyre Gig-
gen fram til Døri, sveipa meg inn i
Overfrakken og kjøyrde ut paa Mor-
gonturen min; Hesten var helder kipen;
sette meg fyre aa selja han aa kjøpe
ein annan; møtte Hr. og Fru Oliver;
gav ikkje Gaum etter nokon av dei,
men kjende Hjarta slaa ujamnt i nokre
Minut; fann at eg var i eit utmerkt
Lag til aa verta Mannhatar. Naar
ein Mann vert ein Narr av sine eigne
villfarande Meiningar og falske Domar.
skjeiver han ofte ut til aa verta ein
Mannhatar, hipen etter aa hemne pas
sine Medmenneskje den Vanlykka, som
han biller seg inn, at dei og ikkje
hans eigjen Daarskap hev ført han
uppi. * Kjennde likevæl, at mitt Man-
nehat hadde noko likt eit rettferdugt
Grunnlag aa kvile paa. Det er visse-
leg hardt aa narrast av den, du held
for din beste Ven, og sviken av den,
som du hev samla all din Elsk um.
Tenkte paa Bestemor; minntest, at eg
ofte hadde fare altfor vyrdelaus aat
med Raadi hennar; ynskte, at ho endaa
maatte ha vore 1 Live, kunde
ha fortalt ho. korleids me heiltupp
hadde same Tanken um Fru Oliver.

Kl. 3. — Saag inn til Ættegravenne ;

50 eg

stod ved Sida av Gravi aat Far, Mor,

Columba.

Korsikansk Forteljing etter Prosper Mérimée.

(Framhald.)

Daa Miss Lydia hadde ujengje inn
paa Rome sitt um Kvellen, fylede Ober-
sten etter og spurde ho, um dei ikkje
gjorde best i næste Dag aa fara fraa ein
Landsby, der dei kvart Sekund kunde
vente aa faa ei Kule gjenom Hovude,
og so fort som mogleet fraa eit Land,
der ein berre saag Mord og NSvik.

Miss Nevill vav ikkje Svar paa ei
Stund. Det var klaart, at Spursmaale
hadde vjort henne helder tankevill. kn-
deleg sa ho:

”Kor kann me fara fraa (denne stak-
kars unge Kvinna i ei Stund, daa ho
treng so mykje Trøyst? Synst du ikkje
at det vilde vera hjartelaust
Far?”

”Det er for di Skuld, spyr,
Dotter”, sae Obersten; "og um eg visste
at du sat trygg i Vertshuse i Ajaccio,
segjer eg deg forvisst, at eg vilde ver:
leid. ved aa fara fraa denne Skarve-Øyi
utan aa ha tandtekjest med denne gilde
della Rebbia”.

”Væl, Far!

Av OSS,

eu

Lat oss daa vente, og

lat oss ikkje fara, fyrr me er fullvisse
paa, at dei ikkje lenger treng til oss”.
”Kor god du er”, sae Obersten og

kysste Dotteri paa Panna. "Kg likar
aa sjaa, at du ofrar deg slik for na lette
Ulykka aat andre. Lat oss stana: ein

angrar aldri aa ha port ei vod Gjer-
ning”.

Miss Lydia kasta seg i Sengi utan
av kunne sova. Snart tottest ho høyre,
at der vart gjort Tilbuingar til ein Paa-
gang paa Huse, snart att, naar ho meir
hadde samla or, tenkte ho paa den
stakkars særde: han laag kanhende net-
upp no og vreid seg paa den kalde Jordi,

seg,

utan, onnor Hjelp enn den, han kunde
vente Medkjensla hjaa ein Røya.
Ho tenkte seg han yverskyld med Blod
og kjempande i svære Pimwr: og det
underlege var, at kvar (Grong ho i Aan-
den skoda Orso’s Bilæte, synde han seg
altid slik, som ho hadde han ved
Avferdi, daa han førde det Minneteikne
ho hadde gjeve han, til Leppunne.

Sia tenkte ho paa, kor modig han hadde
vore. Ho sae seg sjølv, at den pyuse-
lege Faaren, han nyst hadde sloppe fraa,
den hadde han stupt seg inn 1 for hen-
nar Skuld, for aa sjaa hoatt litt snarare.
Det vanta lite paa, at hoikkje fekk seg
til aa tru, at det varforaa verja henne,

av

pXE)

Set

at Orso var komen uti dette. - Ho lasta
seg sjølv for Naare hans, men honom
vyrde ho dess meir; og um ikkje den
vidgjetne Dobbeltraakaren synte seg i
so «stor Glans for henne som for Bran-
dolaccio og Columba, fann ho likvæl, at

faae Romanheltar hadde synt slik
Djervskap og Kaldhug i so stor ein
Faare. ,

Rome, ho budde i, var Columba sitt.
Paa Veggen uppyver eit Slags Bedestol
hekk eit Potræt, ved Sida av ei innvigd
Palmegrein: det var Orso i Underløyt-
nant-Uniform. MissNevill hekta Potræte
laust, stirde lengje paa det. og lae det
endeleg: ved NSenvi, i Staden for aå hen-
gje det uppatt paa Plassen. Ho somna
ikkje fyrr i Dagningi, og Noli var alt
langt vyer Himmelsyni, daa ho vakna.
Framfor Nengt saag ho Columba, som
stod urørleg og venta paa, at ho vilde
opne Åugo.

"No, Frøken, De likar Dykk væl
ikkje rart i slikt eit uvandt Hus?” sa
Columba. ”Ee er rædd, De ikkje hev
sove stort?”

”Hey de noko nytt, kjære Columba?”
spurde Miss Nevill og reiste seg upp, 80
ho sat.

Ho fekk sjaa Bilæte av Orso og skunda

seg med aa kaste ein Lumeduk yver for
aa ojøyme det.

”Ja, eg hev nytt”, sa Columba og
smilte.

Ho tok Bilæte: ”Synest De, det er
ikt? Han er venare enn dette”.

”Gud!” sa Miss Nevill heiltupp skam-
full, ”eg hev tekje det ned >. . av
Gaumløyse . Be hev det lyte aa
røre ved alt . og ikkje skipa det til
att . . . Kor stend det: til med Bror
Dykkar?”

”Berre godt. Giocanto hev vore her
i Dagmorges fyre Kl. 4. Han hev gjeve
meg eit Brev . til Dykk, Miss Lydia;
til meg hev Orso ikkje skrive. Det hev
til Utskrift: Til Columba, men lenger
nede: "il Miss Nevill ... Men Systrar
veit ikkje av Aabryskap. Giocanto se-
gjer, at det var svært vondt for Orso
aa skrive. =Giocanto skriv ei ovgild
Haandskrift, og baud seg til aa skrive
for Orso. Men Orso vilde ikkje. Han
laag paa Ryggen og skreiv med ein
Blyant. Brandolaccio heldt — Papire.
Kvart Sekund vilde Bror min reise seg,
men den mindste Rørsla gjorde gruseleg
vondt i Armen. Det var ein Ynk, så
Giocanto. Her er Breve!”

Miss Nevill las Breve, som var skrive
paa Engelsk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1881/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free