- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 5:e Aargang. 1881 /
28(27)

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

19de Februar 1881.

KI
Fedraheimen.

NG
«4

alle det Gledebodet, dei hadde høyrt.
Og dei fleste trudde og vart glade.
,Kven skulde tenkt det!* sagde dei
til kvarandre. Og dei vart blide og
hjartemilde og aat saman og drakk
saman og gledde seg til dei gode Da-
garne, som skulde koma, dei gode, fre-
delege Dagarne utan Strid og utan
Politikk: Likevæl var det some, som
drog seg ifraa og ikkje trudde paa det
nye Gledebodet; men det var berre
dei ,,radikale;* og dei vart i avgjort
Faatal.

Men hyss —!* sagde dei moderate
til dei andre.

uJa hyss — !* sagde dei andre.

,No maa me vera snilde!* sagde
dei moderate.

»Ja, no maa me vera snilde !’* sagde
dei andre.

»Ikkje eit hardt Ord!*
moderate.

Nei, ikkje eit strengt Ord !" sagde
dei andre.

03 ikkje ei einaste Budgetneg-
ting!* sagde dei moderate.

, Hm —!* sagde dei andre.

»Ikkje ei einaste Budgetnegting!
— Me maa visa oss rimelege; gjer me

sagde dei

ikkje det, so kann det gleppa for
oss ! —*

,Men spara litt vilde me daa
gjerna !*

Lat gaa; knip inn litt her og
der, som de hev gjort fyrr; men ikkje
«nokot, som ser ut som Politikk !*

, Nei; ikkje nokot, som ser ut som
Politikk 1* —

— Og so fekk dei moderate Fleirtal
1 Thinget.

Og Thinget gjekk til Budgettet.
Fyrste Post: Kongeløni. ,,Hyss—ss!*
sagde dei moderate ; ,,hyss—ss!* sagde
dei andre. Og Kongen fekk alt det
han vilde hava.

Dei kom til ,,Taffelpengarne.* Hyss
— * sagde dei moderate; ”hyss !” sagde
dei andre! og Minister Selmer fekk alt
det han vilde hava.

Dei kom til dei nye Babe Dei
kom til Stangs Pension. Dei kom til
det eine, og dei kom til det andre.
Og Regjeringi fekk mest alt det ho
hadde kravt. Tilslutt kom dei til dei
”kongelege Kommissionarne.* Og dei
kongelege Kommissionarne fekk sitt.
Men allersist kom dei til Militærkom-
-missionen. ”Hyss — —!” sagde dei
moderate. ,Hm—! sagde dei andre.
”Hyss —!” sagde dei moderate. ”Lat
gaa!” sagde dei andre. Og den kon-
gelege Militærkommissionen fekk sine
8000 Krunur.

80 var dei ferdige med Budget-
tet. Og som det gjekk med det, gjekk
det og med det meste av det andre,
som Regjeringi hadde gjort Forslag
um.

Daa gneid dei moderate seg i Hen-
derne og var sjæleglade. ”No gjeng
- det so pent og stillt!” sagde dei. ”Det
er plent som i gamle Dagar!”

Men dei andre gjekk ikring og
saag flate ut, endaa dei gjorde seg so
blide som dei kunde. Og dei sagde
til kvarandre — og trøystad kvarandre:
— ”no hev me voret so snilde og mo-
derate; no maa det væl jamna seg!”
— Ja, no jamnar det seg nok!* lo
det gjenom Lufti.

»Men kor er Vicekongen?* spurde
dei og saag seg ikring.
- ,,Vicekongen? Aa, han kjem nok !” —
,0g kor er det nye Ministeriet?”
— ,,Aa, det kjem væl! — Hev det
slik Hast?”
pda,
vaart |*
»Ja det er snildt av Dykk.*
»Og so ventar me, at me fær det,
som. var lovat?**
,Med Tidi, med Tidi, gode Venner,
— med Tidit — —

for no hev

me gjort

Men Tidi vart lang, og det kom
ingen Vicekonge. Og det gamle Mi-
nisteriet sat og tok det rolegt liksom
fyrr. Folket glodde og undrast ...
og dei ,moderate* og dei ,,kloke* vart
meir og meir lange i Andlitet. Men
dei gamle Riksraadarne lo med seg
sjølv og sagde: . Dette var godt
gjort”. Og den øvste av dei lagde til:
, Væl er me dumme sjølve; men so
lengje andre er endaa dummare, so
skal me klara oss utrulegt.* —

— yJa, slik er det aa tru paa Kvisk-
ring i Lufti* sagde dei ,,radikale.*

Kongen kom

til Kristiania Onsdag den 16de
11 F. M. —

Storthinget hadde Møte same Da-
gen Kl. 12 FE. M. Fram vart lagt
mill. A.

1. Forslag fraa S Jaabæk, L. M.
Bentsen, P. Rinde, H. Øverland, M.
Ueland, E. Reierson og T. Jørstad
um, at Kongeløni skal setjast ned
fraa 336,000 Kr. til 256.000 Kr.

2. Forslag fraa dei same um, at
»Taffelpengarne* til Statsministeren
skal inndragast.

3. Forslag fraa Joh. Sverdrup um
Pension til Kaptein Jakobsen og Lens-

mand Welde.

4, Forslag fraa Joh. Sverdrup og

Kl.

Rektor Steen um Forandring i Stor-

things-Reglementet (vedkjem Innkal-
ling av Ministrarne),

5. Forslag fraa Joh. Sverdrup um
ein Professorpost i Norsk (for Stipen-
diat H. Ross.)

6. Søknad fraa Det norske Sam-
lag (ved H. E. Berner) um eit Tilskot
av 1000 Kr. til Pastor J. Belsheim
for aa taka til med ei Umskrift av
Bibelen.

7. Søknad fraa Liljedahl (etter
Uppmaning av eit Folkemøte i Sunn-
fjor) um Pengar til ei Godtkjøpsutgaava
av ,,Norigs Soga*.

8. Søknad fraa 0. J. Høyem (ved
L. M. Bentsen) um Tilskot til Tids-
skriftet ,,På bondebarnets bokmål*.

9. Forslag fraa Jak. Sverdrup um
Tilskot av 1200 Kr. til Aage Skavlan
til Fullføring av eit Verk um ,,Norge
1 18145

10. Forslag fraa L. Smitt um
Tilføre for Kvinnur til aa taka Dokter-
eksamen.

11. Søknad fraa Jon Lie (ved Tha-
raldsen) um Hjelp til aa halda fram
med sitt Forfattararbeid.

— Ødelsthinget heldt deretter Møte.
Framlagt vart mill. A:

1. Forslag fraa Joh. Sverdrup og

45 andre um Jury (Folkedomstolar,
ss Rettsmenn*.)

2. Forslag fraa Erik Vullum (ved
Øyerland og Welde) um Brigde i Logi
um Statsraadsandsvar (gjeng ut paa
strengare Reglar.)

3. Forslag fraa Saxe og Schjørn
um Løysning av Konfirmationstvangi.

— Det var ei staut Liste!

So vart Regjeringsforslaget um Re-
partitionsskatten teket upp til For-
handling.

Regjeringi foreslog, at Thinget
skulde vedtaka eit Tillegg til Skatte-
logi fraa ifjor, um at Repartitionssy-
stemet skulde takast upp jamsides med
Procentsystemet.

Præsidenten, J. Steen, foreslog ”som
Præsident,* at Forslaget skulde sendast
til Budgetkomiteen*). Skrivar Tho-
mesen sagde: Det var %, Aar sidan
at Skattesaki var fyre. Storthinget
vedtok den Gongen ei Procentskattelog
cg forkastad Regjeringsforslaget um
Repartitionsskatt. Regjeringi gav daa
sitt Samtykkje til Procentskatten. Og
no set ho atter fram eit Forslag um
det, som den Gongen vart forkastat,
endaa Storthinget er det same som
daa, og endaa det ikkje er komet det
ringaste nye til. Regjeringi maatte
difor aaleine hava den Meiningi aa
bjoda Thinget paa yrkjelaust Arbeid.
Han kunde helder ikkje finna annat,
enn at Regjeringi ved dette Forslaget
hadde vist mindre Vyrdnad mot Thin-
get enn rett og rimelegt var. Han
foreslog: ,Sagen henlægges.* Roll
fann, at dette var ein uvanleg Fram-
gangsmaate, helst naar det galdt ein
kongeleg Proposition. Thomesen sva-
rad at 1 1836 foor dei fram paa same
Maaten mot ein heil Haug av konge-
lege Forslag. Reinhardt heldt med
Roll: det var ein altfor uvanleg Fram-
gangsmaate. S. Nielsen svarad der-

til, at det var sannt; men den Fram-

gangsmaaten, Regjeringi hadde brukt,
var og uvanleg. — Regjeringsforslaget
vart deretter burtlagt med 49 mot 34
Røyster. Millom dei 49 var: Jakob
Sverdrup og Kaptein Gregersen.

Det var ein staut Dag.

Ein fær segja, at Thinget hev byr-
jat godt. Og det vil ikkje segja so
Litet.

Høgre er reint forstøkkt.
til aa fæla fyre, at Thinget kann verta
sterkare enn dei hev tenkt. —

Fraa Vinje.
(Brevsending).

Ei av dei Sakerne. som no i eit
halvt Aars Tid hev voret mest uppe her
er eit paatenkt Veg-Brøyte millom
Bandakvatnet (Dalen) og Haukelidvegen.
Haken ved Saki for oss er, at Mo Gjeld
med Nebb og Klo vilhava denne Vegen
gjenom sine Bygder. Det hev og hep-
past for Moingarne aa faa Vegdirektio-
nen paa si Sida, daa den er ymse tu-
sund Kr. billegare enn Vinjelina. Her
er mykje Tudder um dette, og me tyk-
kjer me lid fælt Urett. Me hev berre
att ei Von no: at Storthinget vil retta
paa NSaki.

*) Presidenten lyt altid — etter Skikk og
Bruk i Thinget — skaffa eit Voterings-
thema.

Dei tek |=

Ifjor Vaar var det at den Tanken
kom upp, at det hadde voret gjildt fen-
gjet i Gang ein Husflits- elder Indu-
striskule. Her er mange som hev
Hovud og Handeferd til nokot av kvart,
men dei hev ingen til aa læra seg, an-
nat dei maa baska berre for seg sjølve,
og so vert det ikkje meirav. Fin’mis-
ser tilslutt Hugen til Arbeidet, naar Ein
ikkje fær det vitskeleg til. Me tenkte
daa, at ein Skule knnde bøta mykje paa
dette. Der kunde dei, som vilde, faa
Tilføre til aa læra ymist Smaa-Arbeid,
som kunde vera til god Hjelp i tronge
Tider. Det høyde seg so godt. at den
vidgjetne Treskjeraren vaar, Asbjørn
Hylland, baud seg til aa vera Lærar
det fyrste Aaret. Dette gav Mod. Det
kom ein Subskription i Gang, og til
Nyaar var det teiknat so mykje, at dei
vaagad seg til aa byrja. Det gjekk
smaatt fraa fyrsto. Fyrste Dagen var
der 2, andre Dagen 3 Lærlingar; men
so voks det etter kvart, og no er der
80 mange, at det knapt er Rom for dei,
15—16 Stykkje. Det var visst vandt aa
finna betre Lærar enn Asbjørn Hylland.
Han er no for det fyrste den beste Tre-
skjeraren i Landet; derattaat er han og
ein ’ypparleg Teiknar, Snidkar, Blekk-
slagar og Skomakar.

Det. var Tanken aa taka til Skulefag:
Treskjering, Blekkarbeid, smaatt Snid-
kararbeid og Svarving; men det vert
mest drivet paa med Treskjeri ing, Teik-
ning og Blekkslagning. Der vert gjort
rett gode Framstig. Ein av Lærlingarne
gjer no t. D. paa eit utskoret Syskrin,
som Læraren meiner skal verta verdt
30—40 Kr. Some betalar litt Skule-
pengar, men mange hev Friplass.

Ullmanns Folkehøgskule i Seljord
hev og voret godt søkt ifraa Vinje. Her
er og andre Merkje til, at Folket vil
fram. Me hev ei Boksamling paa 7—
800 Bind, som vert mykje brukat og i
seinare Tid hev her jamleg voret Dis-
kussionsmøte til Dryfting av bi ae po-
litiske og sociale Spursmaal. K ar
Fjortandags Dag møter me hjaa den
gilde og folkekjære Presten vaa ”.
Poulsen. Han les upp eit Stykkje av
”Folkelege Grunntankar”, som me daa
sidan samtalar um. Der møter Menn av
Høgrepartiet og.

Ein av desse meinte no sist, ae
hadde Møte, at det var mykje godt Å te
i denne Striden millom Statsmagte%
Han vilde likna dei med dei hollana”?
Kanalbaatarne, der dei maatte gar
paa kvaare Sida av Kanalen med
Tog, som var fest i Skipet, for 2a h |,
det midt i Straumen. — Ja, 80 per Å
burde det væl vera! Men me
Synest no som $8o, at det ytarste oe
nok helst vil faa heile Statsskipedlst,
paa si Sida, like godt anten ;Sta-
kjem upp i Strandsteinarne hell Vi å

2

Lysingar.

Overretssagforer Kr. J. Olsen,

"Torvgaden 5b, FHristiamnia

Ved Vonheim

holdes Skole for voksne Gjenter tre Månr
der, begynder den 19de Mai Fftmdd. Be:
lingen Kr. 4 (ved kortere Ophold Kr. 6) c
Måneden for Skolen og Kr. 16 for Hus :
Kost. | Lagen og Håndklæder må medtagc
helst også Sengklæder, Halvten til dobbe.
Seng: ellers betales for disse Kr. 4 for hele
Tiden. -Gjenterne må hjelpe til i Huset.
Lærere «er Fr. Hansen og I. Bøhn; Chr.
Brun holder en Del F oredrag. En Lærer-
inde vejleder i Håndarbeide. Indmeldinger
inden iste Mai til Bøhn, Foldbu ved Lille-
hammer.

Østlandsk Tidende

udkommer 3 Gange om Ugen og koster
overalt i Landet 2 Kroner Kvartalet.

Fredriksstad.
Nikolai Olsens Boktrykkeri.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1881/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free