- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 5:e Aargang. 1881 /
121

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ee 0 S0Å MÅ Bess Gad NOKE EN LE 3 Gr ME th

Fedraheimen.

>>> > ————

Pris fyr Fjordungaaret Kr. 1.10
Betaling fyreaat.

med Porto og alt.

Bit Blad aat det norske Folket.

Lysingar kostar 10 Øre Petitlina,
og daa etter Maaten fyr større Bokstavar.

5. Aarg.

Israel Potter.
(Utdrag etter Israel Potter, his fifty
years of eæile.)
(Framhald.)

Paa denne Visi gjekk Tidi fyr Is-
rael, medan han var i Paris. Doktor
Franklin hadde Auga med han, so han
vart gjætt midt i denne Byen meir
enn Sancho Pansa vart gjætt paa Øy
Barataria. Vertkona sette angande
Saape og angande Vatn og andre
slike Ting, som Israel til dessa aldri
hadde kjennt, inn i Soveromet hans,
men Doktor Franklin sette eit absolut
Veto mot alt sovoret, og han fekk det
burt so radt, liksom det gjekk til med
Trolling. Han vaktad sjølv Israel mot
alle Kunsterne til Gjenta. Kvart Steg
han gjorde, vart han gjætt, og kvar
Gong han gjorde nokot, fekk han ei
moralsk Læresetning.

Ein Kveld som han sat og svallad
med Dokter Franklin, kom Gjenta
inn og meldte, at det var ein fælt
ubljug Herre ute, som vilde tala med
Franklin.

”Fælt ubljug,” sagde Vismannen
og saag stivt paa Gjenta, ”det vil vel
segja ein fælt vakker Herre, som hev
komet med nokot grovt Godsvall med
deg. Lat han koma inn.”

Strakst etter kom det inn ein liten
rask, sterk og solbrend Herre, som
saag ut reint som ein Indianar-Hov-
ding, som hadde misst Riket sitt og
hadde klædt seg paa europeisk Vis.
Han hadde ville og dristuge Augur,
og han var utifraa fint klædd, og han
bar Klædi sine halveges som ein Vill-
mann og halveges som ein Pariser-
Sprett. Dei brune Kinnerne hans saag
ut paa Leten som ei tropisk Frukt.
Paa Lepelaget hans kunne ein sjaa,
at han var ein kald og urædd Mann.
Han hadde eit Uppsyn som ein Mann,
som aldri hadde voret og aldri vilde
vera under nokon annan.

Israel stod lenge og naudstirde
paa Framandkaren. Han hadde aldri
set nokot sovoret som denne Mannen,
som, endaa han var klædd paa Moten,
ikkje saag ut som ein Mann med Fol-
keskikk. Endeleg høyrde han, at Fra-
mandkaren sagde til Doktoren:

”Godt, gjer som De sjølv vil. Eg
skal ikkje søkja lenge um det. Den
amerikanske Kongressen hev lovat meg,
at fyrst eg kom, skulde eg faa Kom-
mandoen yver Fregatten ”Indianaren,”
og no hev De, Utsendingarne, sendt
denne Fregatten til Kongen av Frank-
rike, eg kann aldri skyna, kvifyr de
hev gjort det. Kvat skal Kongen av

EEE

Frankrike med denne Fregatten? Og
kvat kann ikkje eg gjera med den?
Gjev ”Indianaren” til meg, og det
skal ikkje gaa ein Maanad, fyrr De
skal’ spyrja nytt um Paul Jones.”*)
”Me skal sjaa,” sagde Doktor Frank-
lin venlegt, ”seg meg, kvat vilde De
gjera med denne Fregatten, um De
hadde Kommandoen yver den?”

”Eg skulde læra Engelsmennerne,
at Paul Jones, endaa han er fødd i
Storbritannia, ikkje stend under Kon-
gen av England, men at han er ein
fri Borgar av heile Verdi. Eg skal
syna dei, at um dei kann herja dei
amerikanske Strenderne, so er Stren-
derne aat dei sjølve likso lette aa taka
paa, som Nyhollands. Gjev meg
Kommandoen yver ”Indianaren,” og eg
skal lata det regna yver detta skarve
England med Eld liksom den, som
brende Sodoma.”

Det glimad i Augurne til Kaptei-
nen liksom ÅAtterskinet fraa Tyri-
Skunda til ein Mordbrennar. Doktoren
drog Stolen sin nærmare burt aat
Gjesten sin og lagde Handi paa Kneet

hans og lagad seg til aa taka paa|

med Yrkjet sitt som Dyretemjar og
Politikar.

”Tenk ikkje meir paa detta um
”Indianaren” no, Kaptein; men dei
engelske Kryssararne gjer oss stor
Skade og hindrar Tilførsla. Dei hev
sagt meg, at De med eit litet Skip,
slik som det, som De fører no, ”Amti-
trite,” kunne setja etter desse Krys-
sararne der, som dei store Skipi ikkje
kann vaaga seg inn. Um det trengst,
kunne me lata nokre franske Fregat-
tar fylgja med Dykk, og dei kunne
daa vera reiduge til aa taka dei Skipi,
som De jagar paa.”

”Jaga og lata franske Fregattar
taka Herfanget, ja det skulde vera
Moro Doktor, endaa Paul Jones slæst
fyr den amerikanske Saki, so lyt han
hava den øyste Styringi i alt det, som
han gjer. Eg traar berre etter Æra
og Heider, Lat meg faa Tilføre til
aa gjera eitkvart ærefullt Storverk, gjev
meg ”Indianaren.”

Doktoren riste aalvorsamt
Hovudet.

”Det er paa den Maaten,” svarad
Kapteinen, ”at ein er rædd og kallar
Ræddhugen sin fyr Klokskap, at ein

paa

*) Denne Paul Jones var næst etter den
namngjetne Anacharsis Klootz den un-
derlegaste av alle Kosmopolitarne i det
18de Aarh. Han var fødd i Skotland,
men heldt med Amerikanarne og herjad
paa Strenderne av Storbritannia og
Irland.

Kristiania den 6te August 1881.

III

spiller alle gode Voner um Lukka. Aa,
kvi er eg ikkje fødd som Kjeisar!”

”Som Amerikanar, skulde De hel-
der segja,” svarad Dokteren, som gjerne
vilde hava Samtala inn i ei onnor
Gate, og so gav han seg til aa leggja
ut fyr han um ymse Mynster paa Her-
skip, som han hadde uttenkt, men
daa kom Gjenta inn att og meldte
Hertugen av Chartres og Greive
d Estaing.

”Kaptein, dei kjem paa ein Maate
fyr Dykkar Skuld,” sagde Franklin,
”Greiven hev snakkat med Kongen um
den Løyn-Ferdi, som De hev æætlat
Dykk til. Kom hit imorgon att, so
skal eg fortelja Dykk, korleids det
gjeng.”

”Det er nokot seint. Kunne eg
ikkje vera her i Natt? Finst det
Ikkje eit Rom, som kunne høva aat
meg ?”

”Ver snar, skunda Dykk; det vilde
ikkje vera godt, um dei saag Dykk
her hjaa meg no; Israel og De kann
liggja i same Romet. Skund Dykk
Israel, fylg Kapteinen inn paa Romet.”

”Godt,?” sagde Kapteinen til Israel,
daa han kom inni Romet, ”legg Dykk,
eg skal ikkje taka Sengi fraa Dykk.
Eg vil sova her, i denne Stolen.”

”Kvifyr vil De ikkje leggja Dykk?”
sagde Israel. ”Sjaa her, Sengi er breid
nok, men kannhenda likar De ikkje
Sengkameraten Dykkar, Kaptein?”

”Jau daa, eg er ikkje vand i so
Maate; daa eg var ung, hadde eg ein
Neger av det reinaste Congo-Blod til
Køikammerat paa ei heil Reis; men
eg vil helder sova her i Stolen. Lat
Lampa brenna; eg skal passa ho.”

Israel so gjorde og lagde seg, men
han var ikkje god til aa sova og let
att Augurne halvt og hadde Moro av
aa sjaa paa Kaptein Paul Jones. Han
drog av seg Styvlarne, stod upp og
gav seg til aa dreiv umkring i Romet
berrføtt og lettlivad. Heile Uppsynet
hans andad Lengting etter Ufred og
Framiaup og Magt til aa kommedera.
Han heldt høgre AÅrmen inn til Sida,
liksom han hadde Sabelen i Handi.
Han marserad umkring som ein Soldat.
Daa han kom til Spegelen, stanad han
og speglad seg med ei vill Gleda og
ein god Slump Sjølv-vyrdnad: Dermed
brettad han upp Ermi og saag paa
Armen sin i Spegelen. Årmen var
mest full av undarlege Tatoveringar,
og Israel skalv mest, daa han saag
det: der var Anker, Kabeltog og Hjarto
alle Stader. Israel mintest, at han
paa el av Ferderne sine hadde set
nokre slike Merke paa Armen til ein

IRA:

Hermann fraa Nyzeeland. Daa Kap-
teinen hadde set ei Stund paa desse
undarlege Merki, som han var so kaut
av, so gleinte han speande burt paa
Handi, som var reint mett med Ringar
og Glimesteinar. Soleids vandrad høgst
aa Natt denne Villmannen i fine Klæde
midt i Hovudstaden til den nyare
Kulturen liksom ei Fyreferd fyr alle
dei grysjelege Illverk i den franske
Revolutionen: i den skulde det fin-fine
Parisarlivet hava seg undan, og den
blodige Hjarteløysa aat Indianaren
koma att i Staden; daa skulde det
syna seg og, at Glimesteinar og Fin-
gerringar likso mykje som Tatoverin-
gar og Ringar i Nasa er Merke paa
den gamle Villskapen, som allstødt
blundrar i Manna-Sjæli.

Tri Dagar etter Israel var komen
til Paris, kom Doktor Franklin inn i
Romet hans med ei liti Pakka i Handi.
Israel stod upp radt og hadde paa
seg Styvlarne.

”Godt, kjære Venen min; De hev
visst Papiri i Styvlarne att?”

Israel fekk fort av seg Styvlarne
og hjelpte Doktoren med aa gjøyma
Papiri.

”Klokka er no halv elleve,” sagde
Doktoren. ”Klokka elleve gjeng Dili-
gencen til Calais ut fraa Caroussel-
plassen. Her er nokot Niste. De lyt-
hugsa paa, at um De vert fangad paa
engelsk Grunn med desse Papiri paa
Dykk, so er det ute baade med Dykk
og med Venerne Dykkar i Brentford.
De kann aldri vera for var um Dykk,
men De fær ikkje vera for mistenksam
helder. Gud vælsigne Dykk, ærlege
Venen min! Reis.”

Daa Israel kom til Calais, gjekk
han umbord i Paketbaaten, som skulde
til Dover. Paa Yverferdi somnad han
av utmed tvo Menner, som sat og
røykte framme paa Bakken men han
vart illt ved, daa ban vaknad. Ein
av Mennerne freistad fælt stillt paa
aa draga den eine av dei dyre Styv-
larne hans av han; den andre laag
att paa Dekket utmed han. Israel
minntest det, som hadde hendt paa
Pont-Neuf og kva Doktor Franklin
hadde raadt han til, og han styrde
seg og sagde finsleg:

”Min Herre, eg takkar fyr di De
alt hev teket av meg den eine Styve-
len. Den andre kunne De vera so snild
aa lata han vera der han er.”

”De fær ikkje fortrota paa det,”
sagde Tjoven, som var ein utlærd Mei-
ster, ”eg trudde, at Styvlarne Dykkar
kann henda klemde Dykk.”

”De skal hava stor Takk og Æra.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1881/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free