- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 5:e Aargang. 1881 /
204

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204

Fedraheimen.

24de Desbr. 1881.

Gygere ill, reis upp i Legun o to te
gjeva paa Døttadn seno. I sama Rappe
nappå han Torgrim Rauegullsalen te
se, men han fekk han kji meir enn
uppunde Take, di Ope va for lite. —
” Æ dæ Du detta, Torgrim ?” spurde Gy-
gere, — ho skjønte no, kem dæ va, so
kji vilde leta ho faa Ro. — Dæ nokk
so, trur 6,” svara han. — ”Va dæ Du,
so reiste aav mæ dei tolv Gullduvo
meno?” ropte ho att. — ”Ja, dæ va kji
fritt, anna dæ va so.” ”Va dæ Du, so
reiste aav mæ Ljosfløyen meno, so æ
slik, at ein ser, kø so hende lykt ve
Verdsens Ende?” — ”Ja, dæ va væl dæ,
veit e,” svara han Torgrim. So vart
han fakka daa.

”Set han no paa Gjøslestigen, so sko
me halde Lag o bea te Gjestebøss, nær
han bli væl feit!” sa ho te Døtte seno.
Ja, so sette dei hono paa Gjøslestigen
o gövo hono alt dæ beste, so umtenkjast
kunne taa etand aa drikkand; slekt han
vilde hava, o meir te, fekk han. Daa
dæ lei um aatte Daga, sa ho dæ Gygere
ve eine Døtte si: ”Gaa no du o kjenn
ette, um han Torgrim æ væl feit!” sa
ho. Ho aysta. ”Rett fram -Veslefingen
din, faar e kjenne, um Du æ væl feit
vørten !” sa ho. Han Torgrim retta fram
Spikaren han. — ”Kost va han yvørin?”
sporde Gygere, dentid Døtte hennar kom
att. — ”Han Torgrim skaffa uss nokk
mykji Mødn, enno æ ban turre o harde
so Jødn, han ha kji take se ei Grande,”
svara Gygerdøtte. — ”Gaa no sta kjenn
ette, um han Torgrim æ væl feit vør-
tin!” sa Gygere att, daa dæ lei um aatte
Daga atte. Døtte sette aat Gjøslestige.
— ”Rett no fram Veslefingen din, faar
e kjenne, um Du æ væl feit vørten!”
sa ho. Han Torgrim rette fram Tre-
pinnen, han. — ”Kost va han vørin?”
spurde Gygere. — ”Me faa live hono
ei Veko te, før enno æ han turre 0
harde so Tre, han ha take se lite, men
han æ inkji takande,” svara Gygerdøtte.
Dentid dæ lei um aatte Daga, so hadde
Gygere Døtte si te gaa sta kjenne ette,
um han va væl feit att. Dene Gonge
retta han fram Ljøssnuppen. ”Kost va
han vørin?” spurde Gygere. — ”Me ha
kji Bo ottast fere Svult, han Torgrim
æ feit so Smult,” sa Gygerdøtte, *han
æ takandis imorgo Dag, sa ho.

Ja, idag gaar e 0 eine Jækelsmerre
sta be te Gjestebøss, so faar Du vera
heime o koke de hælve o hakke dæ
hælvye!” sa Storgygere, ”men hugs paa
gjer Søe væl feitt!” sa ho.

Daa dei vøro gangne, kom Gyger-
døtte o to te kveta paa ein omogele
stor Drepar. — ”Ska di tyne me no?”
sporde han Torgrim. ”Ja, no ’ska dæ
bli baade Sø o Suppe taa de” svara
ho. ”D’æ gødt ikji ha noko mæ di,
sa Mann, saag Bodne sine slogost, men
dæ æ likast e& bryne aat de, so gjeng
dæ so mykji fortare,” sa han Torgrim.
Ja, so skulde han faa dæ, o han brynte
o kvatte baade væl o lengji, baade Bøge
o Bakkin. ”No trur e mest han ska
gjera dæ,” sa han, ”men læ me fyrst
faa prøve Egge paa Haarflettun deno,”
sa han. dJa, dæ ogso fekk han. Dæmæ
smeisste han taa Huyu hennar, so dæ
kanta burtover Gølve. No kjekste han
Gygere sin Rauegullsal skaut dæ gamle
Deigtrøge ut i Vatne o rodde o rodde.
Daa han va kome te midtars paa Fjorde,
kom Gjygere att o fekk sjaa, at Raue-
gullsalen va burte; so vart ho vare ”o
Torgrim ut paa Fjorde. ”Æ dæ Du
detta Torgrim?” ropte hona. — ”Dæ æ

nok so, trur 6,” svara han. ”Va dæ Du
SO reiste aav mæ dei tolv Gullduvo
meno?” — ”Ja, dæ va kji fritt, anna
dæ va so.” — ”Va dæ Du, so reiste

aav mæ Ljosfløyen meno, so æ slek, at
ein ser ko so hende lykt ve Verdsens

Ende?” — ”Ja, dæ va no dæ daa.” —
”Q so æ dæ væl Du, so ha tynt den
eine Jækkelsmerre mi mæ daa?” — Ja,

dæ” væl ingjin an,” svara han Torgrim
o rodde o rodde. Dæmæ vart Gygere
harm, la so hona o Døtte hennar se ne

o toko te belje o drikke o vilde tøme
Fjorden,. so dei kunna faa Tak i han
Torgrim. So drøkko dei, te dei sprøkko
bæa tvær.

No rodde han Torgrim attende, fyllte
mange Sekkji mæ Gull o Sylv, sette
se paa Rauegullsalen 0 kom so farandis
aat Kungsgarde. Prinsessa o halve Rikji
fekk han i sama Rappe. No vart dæ
bryggja o brent o baka o laga te Bryl-
laup paa fljøgande Tima. So dansa del
o tura o moroa se alle, so i Lande føn-
nost, i fire Fjurtadaga, so dæ høyrdist
o spørdist over tolv Kungerikjo. Brødn
hass Torgrim vøro so dane etti di sterke;
no finga dei Mættin sin o drøkko te
dei mæ sprøkko.

Snip, snap, snute,
Her æ dæ Hventyr ute.

Jolesalma.
(Etter Paul Gerhardt.)

Kome, lat oss Kristus æra!
Hjarto fram til honom bera,
Syngja lydt og glade vera,
Guds utvalde Kristenfolk!

Synd og Helvit stend i Stemma;
Daud og Djevel maa seg skjemma;
Frelst er me or all vor Klemma
Og kann kasta Sorgi burt.

Sjaa, kva godt oss Gud hev givet:
Med hans Son me fingo Livet;
Dermed heve han oss rivet

Ut or Sorg til himelsk Frygd.

Fast bans Sjæl no ved oss henger;
Ei hans Kjærleik toler lenger,

At so hardt oss Satan trenger;
Difyr steig han til oss ned. |

Jakobs Stjerna upp er runni;
Fred og Frelsa er no funni,
Satans Magt er yvervunni,
Daudens Rikje lagt i Grus.

Daudens Magt, som oss hev fengslat,
Heile Syndsens Naud og Trengsla,
Alt, som Sjæli heldt i Stengsla,
Det kverv burt, og me er fri.

Glade Dagar no tilstundar,
Difyr me av Hjartans Grunnar
Tru og med so glade Munnar
Takka deg, vaar Frelsarmann!

Barn, som kom fraa Himelns Salar
. Ned til oss i Heimsens Dalar!

Løys vor Tunga, so ho talar

Lydt din Pris med barnleg Tru!

Kristiania, den 23de Desbr.

sdelskabet for KFolkeskrifters Udbre-
delse* gjer mykje godt med dei Skrif-
terne, det sender ut yver Landet. Det
kann med større Sanning en Novem-
vemberlaget segja, at det arbejder for
”sund og sand Oplysnmmg”. Dei Bø-
kerne, som er utgjevne, er mest slike
som gjev Greide i den politiske Strid
som no er uppkomen. Men der er og
Bøker som gjev Upplysning i juridiske
Saker ellest. Serleg skal me nemna
”Haandbog i norsk Ret” af H.
Riddervold. Naar ein hev denne, so
slepp ein mang ein Gong aa standa
so uppraadd, som ein so jamnt gjer i
Rettssaker, um ein so heve ei Lov-
samling. Men ei slik maa ein hava,
um ein heve ”Haandboki” og, for den
hjelper ein berre til aa finna og for-
standa, men gjev ikkje heile Lovarne.
Bøkerne som ”Folkeskriftsselskabet”
hev gjeve ut er desse:
Af mine Foredrag om Republiken. Af
Bjørnstjerne Bjørnson. 4de Oplag.
50 Øre. Å
Vor masjonale Skam. Aftryk efter
”Verdens Gang”. 2det Oplag, 20 Øre.
Kristian Magnus Falsen. Foredrag
af Erik Vullum. 3die Oplag, 60 Øre.

&

Den morske Forfatningskamp. Af
Bjørnstjerne Bjørnson, 20 Øre.
Vort Forhold til Sverige. Tale af

Bjørnstjerne Bjørnson, 10 Øre.
Frygten for Flertallet. Tale af Bjørn-

stjerne Bjørnson, 10 Øre.
Imødegaaelse af Vetobetænkningen,

40 Øre.
Grundlovens $ 112.

dell, 15 Øre.
Grundloven med Tillæg m. m., 10 Øre.*)
Gambetta og den franske Republik.

Af E. Vullum, 50 Øre.

Snart kjem det og ut:
Er stone Skrift av Professor Ernst
ars.

Gjenom ”Folkeskriftsselskabetk” an
ein faa seg tilsendt:
Haandbog % norsk Ret.

dervold, 50 Øre.

1. Om Ejendomsretten, 50 Øre.

2. Om Familjeretten, 50 Øre.

3. Om Kontrakter, 50 Øre.

4. Om Handelsretten, 80 Øre.
’Grundloven (tin Utgaave) 1.25 og 1.75.
Varme Piller. Af Søren Jaabæk, 40 Øre.
Veto- Visen. Af H., 7 Øre.

Om Kvindens formuesretslige Stilling.

Af H. E. Berner, 20 Øre.

Ny Bok paa Norsk. Det segjest, at
det skal koma ut ei ny Bok paa Norsk,
ei Diktsamling, som ein Tyskar hev
skrivet, Dr. Sauerwein. Han er nau-
god i alle Maal og fælt glad i Noreg.
Han hev voret her fyrr au, og no iaar
hev han haldet seg eit Pår Maanar uppe
i Gudbrandsdalen. Ho skal vera skrivi
paa Gudbrandsdalsmaal Boki.

Skeibroks Hollbergs-Stytte vil nok no
verta utførd likevæl og uppstellt i Kri-
stiania Teater. Fleire gode Menn hev
bode Folk teikna 10,000 Krunur, som
er det ho kjem til kosta.

Af Advokat Mej-

Af Hans Rid-

; Ved Vonheims-Skulen vert det halde
Folkemøte med Foredrag og Ordskifte
9, 10 og 11 Januar.

2 av Luteigararne å Noregs Bank hev
havt eit Møte her i Byen og vart samde
um aa beda Regjeringi setja fram For-
slag for Storthinget um at Luteigararne
skulde faa Part i Styringi av Bauken.

Nye Folkevæpningssamlag vert skipa
alt fort.

Jeanette heiter ein amerikansk Is-
havsfar, som for nordyver i 1879. Der
yar 51 Mann med han, og dei hadde
Mat til 3 Aar. Der vart ikkje spurt til
Baaten korkje ifjor eller i Aar, so det
var Fæle for at han hadde gjenge til.
No i Sumar sende det amerikanske Styre
ut 4 andre Bimbaatar, som skulde leita
etter Jeannette, men dei saag ikkje noko
likt til Skipet. Men for nokre Dagar
sidan kom det Telegram fraa Sibiria,
at der var komi Tidend um at Jean-
nette laag innfrosi langt nordi Ishavet;
men Mannskapet hadde gjenge i 3 Baa-
tar og var paa Vegen sudetter. Det
vert vel ikkje lenge fyrr det vert spurt
meir etter denne merkelege Ferdi.

*) Ikkje den Utgaava som hev fylgt Sam-
fundet!

Rispur.

Framand i sitt eiget Land. Daa
Prøyserprinsen her ein Sumar kom til Eids-
bugarden i Jøtunheimen og saag, at Rein-
jagti slog i Mist, kom han paa, at han vilde
upp aa Skineggi og umsjaa seg. Aa ja,
tungt og trevaleg var det no for ein so holdig
Kropp aa koma so høgt; men daa han kom
upp og saag Utsyni var so grepa, vart han
so mykje gladverigare. Og so vilde Karen
ha ein Song. Ja, ein norsk Løytnant, som
var med, skreik i med eit røselegt Maal: ”Du
Jfagra, du friska, du fjellhöga Nord;” men
daa han var ferdig, sagde Prinsen: ”Nei,
lat meg faa ein norsk Song!” — ”Undskyld
Deres keiserlige Høihed”, svarad Løytnan-
ten, ”eg kann ingen norsk Song!”

Privat.

Hr. 9. 5. Fedraheimen for 1878 er ikkje
aa faa heil; for 1879 kann [Ein faa alt so
nær som Nr. 1. — Svein Urædd er ikkje aa
faa; men Andvake kann Ein faa, naar Ein
skriv um det til Bokprentar Ringvold i Kri-
stiania og sender Kr. 2.20. — Tidsskriftet
aat ”Samlaget for norske Dialekter og Folke-
traditioner” kjem i Marts elder April.

Hr. 0. B. =Tilleggsbøker istadenfor
Følgetongar kann De faa, — dersom De
skaffar oss 500 nye Tingarar.

Bladpengarne for neste Aar maa no inn-
sendast. Some hev ikkje betalt fullt ut for
i Aar helder — dei maa betala no, ellest fær
dei ikkje Bladet lenger en Aaret ut.

Lysingar.
Folkemøte

vert haldet paa Vigmarken ved Grimstad
5te og 6te Januar 1882 fraa Kl.10 Fm. Ull-
mann held Fyredrag. Samtale um Folke-
væpningssamlag fyr Nedenes Amt.
Høgskulesamlagsstyret.

Overretssagfører Kr. J. Olsen,
Torvgaden 5b. Kristiania,
udfører Retssager, Inkassationer m. v.

Fedraheimen 1882.

Fedraheimen kjem ut i Kristiania kvar
Laurdag og vil som fyrr arbeida for Norsk-
dom, Fridom og Upplysning. Bladet inne-
held Avbandlingar og Smaastykkje um ymse
Dagsspursmaal, dessutan Skildringar, For-
teljingar, Folkesegner, Dikt, Nytt, Rispur o. d.
I iste Halvaar 1882 vil det bl. a. innehalda
ei my større Forteljing:

sy Bonde-Studentar*,

(av Forf. til ein ”Fritenkjar”, ”Seld til den
Vonde” m. fl.) — Bladet kostar Kr. 2.20 for
Halvaaret og kann tingast paa alle Posthus.
Elder Ein kann senda Brev beint til Kristi-
ania. og daa med Utskrift: Til Fedraheimens
Ekspedition, Kristiania. Avissak.% Pengar maa
fylgja.

I Kristiania tingar Ein Bladet i Ikspe-
ditionen, Torggata No. 5 b (Nikolai Olsens
Trykkeri).

Fedraheimen for 2dre Halvaar 1881
er enno aa faa (Pris Kr. 2.20). Der finn Ein
millom mykje annat: *"T’artwuffe*, Lyst-
spel av Moliére (i Umskritt fraa Fransk aa
J. Belsheim; — heile Verket).

Syn og Sagn,


et Maaneds-Blad nærmest for Ungdom-
men, udgivet af 8. Knutsen. Nr. 1,
2 A og 2 B, 8 og 4 Å & B, 5, 6
A & B er udkommet og indeholder:

Syn og Sagn. — Den som kunde faa sig
et. Ønske. — Hjertelaget (med Billede). —
Mari i Maridalen. – Den slemmes Mølje —
Forskjelligt. — Gaader. — Over Dørstokken
(med Billede). — Mørlandsgruben. — Aldeles-
ingentingianere. — Den lille og den store
Traster. — Den store og den lille Tænker.
— fi Utferd og ei Heimvending. — To Slags
Skikkelighed. — Gaader. — En af vore Kjæm-
per (med Billede). — Kongen, som lod sig
narre — Den lyse og den mørke Søster. —
Barndomsminderne. — Gaader. —Opløsninger.
— Han, som har Lykken med sig. — Før
endnu hun vidste deraf (med Billede). —
Folkevæbningssamlag. — Har ikke Norge og
Danmark endnu lidt tilovers for hinanden?
— Brev fra den Vesle. — Et uheldigt Bil-

lede. — Før og nu. — En af de gamle Sko-
lemestre. — Forskjelligt. — Kongekrav og
Kongevalg. — Jenten, som vilde væve ind

Gutten sin. — Hinden og Ørnen 1 den fagre
Skogen. — Forskjelligt. — Rebus. — Gaade.
— Brevveksling. — En Folkehevding (med
Billede). — De kunde ikke være fra hin-
anden. — Virkning af en fin Kjole. — For-
skjelligt. — Sang til Juletræet. — Bære ud
Julen. — Varslende Drømme. — Kongssønnen
og Husmandsdatteren. — Opløsninger.

Bladet koster 33 Øre for Halvaaret
og kan bestilles paa alle Posthus og i
Expeditionen Torvgaden 5 b, Kristiania.
For mindst 10 Exemplarer gives 25 2
Rabat.

Kristiania.
Nikolai Olsens Boktrykkeri.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1881/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free