- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 6:e Aargang. 1882 /
53

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

- tyktest hava havt Signing yve Vyrki

Fedraheimen.

———>>= >> om>o>—————

Pris fyr Fjordungaaret Kr. 1.10

, med Porto og alt. Betaling fyreaat.

Bit Blad aat det norske Folket.

Lysingar kostar 10 Øre Petitlin<,
og daa etter Maaten fyr større Bokstavar.

No. 14.

Kristiania den &de April 1882.

6. Aarg.

DATE.

Guten fraa Gladheim.
Av Johm Lie.

VE
Hermed reiser.

Paa Vestvoll gjekk Hermod aa
arbeidde aa stræva trugi, den eine Da-
gen som den andre. Aa um Loudagen
va han paa Sollid aa stellte. Han
bygde naa Hus. Han gav seg lite
Tid ti aa drøyme; han arbeidde so
Sveitten rann paa aa faa de færigt.
Daa Kvellen kaam, tyktest han hava
gjort eit dugelegt, Dags-Arbeid; han
hoggje Økse i Stokken, saag utyve aa
sa-e halvhøgt: Aa, naar den Dagen
kjeme —! So gjekk han heim.

Knut Vestvoll va ti Endes mæ Tu-
ren sin denne Gaangje, aa drog paa
Heimvegen; men Tankanne för so vide.
Han var underleg spreid aa deild i
Hugjen.

De ha gjenge han gott, aa han

sitt.

Mannen va, dø, aa Signe Gladheim
ei rik Gjente. Hermod, Husmannen
hass skulle verta ei Gong, kaam ti
verta ein rik Mann.

Hmh! Son min æ au snart vaksen;
— men Åvtala mæ Leiv Langmyr.
Dotter hass kann taka ein aunen; —
eg høyrde ho hae mange gilde Bele-Bod;
de va daa eg ba Leiv vente. Aase
æ rik; men Signe vert no rikare.

Um ein drygde mæ aa seia dette!
Eg hev Dokumentunne, eg æ Formyn-
dar; — dæ langt burti, aa de vi
vara ei Stund fyrr dette spyrst.

Hermod Husmanns-Ungen, vert rik
naa —. Gjev meg inki Armod hell”
Rikdom, men mitt tiskjikka -Braud,
stend der. — I so stor Midel æ Frei-
sting — stakkars Hermod! Eg fæler
han inki hev Fred fyrr; dette vi draga
han endaa meir burt fraa de eine
uaudtrengde. — Ein ska rettleide
kvorandre; titt skjynnar mi inki vaart
eigi Beste —; han skjynnar de inki,
han kunna verta høgfærdig aa reint
fortapt.

Hmh! Um ein fekk han burt fraa
dette! — Amerika —; dit støymer
myki Folk; der æ gott, hellst for ein
frisk Ungdom. Stakkars Hermod!
At eg inki hev tenkt paa dette fyrr!
Fyrr!

Aa, um Son min aa Signe fær
Arven, so skulde der fljote myki av
til Missionen hmh! — Ja, eg fær
prøve aalvorsklege aa draga ho inn
i eit nytt Liv. Ho gjeng so trygg;
— ingen Fred, Stakkar! D’æ Synd um

TITTET TRETT ANT ST

store Gaavur til Missionen —! Æ der
Folk etter meg? Kven æ de som lær?

Der kaam eit Fante-Fygje ette han,
Mennar aa Kvende aa Ungar, dei
skravla aa lo. Han tagde seg aa let
dei strjuke framum.

- — — Signing yve Arbeidet, —
Frugtir 100 Foll —..

Hmh! Ja, d’æ so visst eg som hev
hjelpt ho til den Rikdomen —; eg
kunne styre mæ han —. Ein Arbei-
dare er værd si Løn — — —.

Ein strævar de Rette aa Sanne aa naa,
Viljen vender seg ti aa fraa,
Mæ Tankanne fere so vide.

Paa Samvitis Røyst lyt ein gjeva Akt,
Um Viljen skal vinne den rette Makt.
Mæ Tankanne fere so vide.

Aa jamt ti Sluten den ærlege Mann
Paa Urett og Lygne sin Siger vann,
Um Tankanne enn fere vide.

Heim kaam Knut, aa gjekk der
.nokle Dagar meir hell sedvanleg stille,
(aa halv blunda. Tankanne hass laag
i Krig mæ binanen. Han ha eit tungt
Reiknestykki aa greie.

Daa Laudagen kaam, gjek han burt
ti Sollid ti aa tala mæ Hermod; der
va ingjo Tid aa spille.

Knut saag ”ki ut som vanleg; han
va liksom meir gladvær, aa meir god-
lidande.

Nei sjaa det Du fremmar gott
paa Arbeide ditt, du Hermod.

Aa ja so men gjenge de toligt; —
eg hastar au; Husbond veit eg vi so
gjenni vera eigen Mann.

Ja, ja, d’æ vente; du æ ein du-
gande Kar, Hermod, aa eg unner deg

de gott. Eg heve noko framifraa aa
tala mæ deg um, kaam aa set deg
ber.

Hermod saag undren paa han, men
han sette seg.

Din eigen Mann, sa du; — hev
du tenkt paa, at du inki vert din ei-
gen Mann, um du vert Husmann unde
Vestvoll? Inki so, at eg vilde vera
deg ein har Husbond, langt ifraa.
Men tenk yve de, her kann kaama
annen Mann ti Vestvoll mæ Tidi; aa
lat han enn vera snill, du æ ’ki din
eigen Herre. Du maa arbeide Tvangs-
Arbeid, naar Husbonden sei deg ti,
kot Løn du so kunne faa andrestad.

Eg hev visst tenkt paa de, sa Her-
mod; men ein fær finne seg i de; ein
Husmanns-Unge kann ”ki venta kaama
lenger upp.

Seg inki de. Du mæ ditt gode
Hovud aa dine hage Hendar kann
kaama bær” i Veg hell so. Du greve

ho. — Um ho vart vakt —! Gaavur,

ditt Pund i Jorde, naar du vert Hus-

III

mann unde Vestvoll. D’æ Synd de.
Vorherre vi *ki me ska gjera de.

Hermod sat langlydde; han ha al-
dri høyrt Knut tala so; va de den
same Mannen? So sa Hermod noko
motfalle: Eg ser ingen annen Veg
for meg.

Eg vonar du snart ska kaama ti
sjaa ’n. Du kann inki kaama ti din
Rett hera. Kot kann du verta? —In-
genting. Jau, ein Stuv-Slitare, ein
Mann som liver aa døyr umynduge,
umælande. Kansi hev du ’ki tenkt
yve kot Kaar Husmennanne heve hera?
D’æ truleg nok, men tenk so naa
yve de.

Eg hev tenkt yve de, tenkt baade
lengji aa snart; men kot kann eg
gjera?

Stutt aa gott, gjer som andre: tak
ut! Eg meine eg tor seia du hev
tenkt paa de; men der æ noko, som
helde atte: Elsken ti Fedrabygde aa
— Gjenta. - Vert inki vond, men æ de
’ki so?

Kansi dæ "”ki fritt,
laagt.

Ja, — du tyktest de va umoge-
legt aa reise fraa ho. Aa dæ rett
aa fagert tenkt, Vorherre vi ki, at
Menneskje ska vera aleine.

sa Hermod

Eg hev tenkt myki paa deg aa
Signe i seinare Tid. Eg tyktest
Synd um .deg, at du skull” gange her,
lata dine gode Gaavur liggje aa mygle,
aa slite deg upp i ingenting. Vi du
tenkje yve eit Raad, som eg meinar
ska vera gott?

Visst vi eg de.

Reis ti Amerika.

Mæ tvo Hendar tome?

Ti aa kaama yve vert nok ei Raad.
Du, som les so myki, veit betre hell
eg, kos gott Lande æ. Mangein hev
reist mæ tvo Hendar tome, aa hev vorte
rik Mann, Der kann du, um du un-
nest Liv og Helse, verta kot du vi.
Der æ fritt for alle der; du kann
kaama fram so langt du hev Hovud
aa Lykke ti.

Hermod sat aa grunda; han saag
utyve Plassen sin hugsturen. Knut
gat Tankanne hass, aa heldt fram atte.

Ja, alt de Arbeid, du hev lagt ne
hera, de ska du inki ha gjort for inki.
Du hev gjenge for ei liti Løn aa vore
meg ein nytteleg Tenar; de du hev
gjort dette Runningslende ti, kann
kaama ein annen ti god Nytte. Høyr
naa mitt Raad: eg gjev deg 100 Da-
lar, reis so ti Amerika so fort du bare
kann, sjaa aa kaam 1 Veg der; eg

veit de vi lykkast deg med Guds Hjelp;

skriv so ette Gjenta, send ho Pæning,

IEEE

aa du vi koma ti eige ein hugnadleg
Heim.

Hermod sto som fjettra. Va de
same Mannen? Inki Talemaatar, inki
Sukking aa Støning, alt klaart aa-
greidt, aa — velmeint, de saag ”ki
ut ti anna. Eg hev teke imist av
Mannen, tenkte Hermod, d’æ nok my-
ki ti Mann, trass alle dei, som mis-
trur han. Han kunne ki anna hell
kjenne seg takksam mot han. Men
Tankanne sveiv rundt for Hermod;
50 sa han:

Visst maa eg seia Takk aa Ære
for Raade ditt aa Tibode ditt, Hus-
bond; men eg kan ”ki samle meg naa,
eg lyt tenkje yve de aa raadføre meg
mæ henne.

Javisst, javisst, — tenk yve de,
tak deg Tid, gjer ingenting tankelaust;
de duger inki. ;

Knut reiste seg upp aa gjekk heim-
yve, men so braavendte han seg, a&
sae: : Åa 80; de Hermod! bed um Raad
av ein hægre, av han, som raar alt.
Dé va sannt: i Kvell æ der Uppbyg-
gjelse paa Norheim; du steller deg
kansi so du kjem dit. Ég ser deg
so sjella i Samlinge, Hermod! — Dette
kaam so barmeleg aa mæ slik Suttring:
i Mæle, at Hermod kjende Mannen
atte.

Ja eg ska kaama, sa han.

Knut læste Hendanne aa rusla so-
smaat heimyve.

Hermod sto atte i djupe Tankar.

De vart inki noko meir av mæ
Arbeide denne Dagen. Hermod gaadde-
alli at, fyrr de skumde. Han saag
utyve Plassen sin: her hev eg arbeidt
mangein tung Dag, drøymt mangein
ven Draum; — so vert de kansi so,
Signe, at eg aldri kjem ti flytja deg
her heim, tenkte han aa gjekk heim-
atte.

Han stellte seg aa reiste ti Nor-
heim. Der va inki mange Folk. Men
Knut tala vent aa vakkert. Nokle
Kvende gret, fleir sat aa stønde aa
fekk inki graate.

Knut aa Hermod fygdest heim atte.
Dei va baae faamælte; Knut nevnde
inki eit Ord um Amerika-Reisa, han
stønde nokle Gongur, aa gav Hermod
nokle Paaminningar um aa inki gløy-
me aa søkje etter de eine noudtrengde.
Hermod sanna Orde hass, men svara
liti.

Um Sundagen gjekk Hermod ti
Uppigar og vilde tala mæ Bjønn. Bjønn
vart reint forfælte, daa han høyrde
Forteljinge hass Hermod.

Hmh! Dette ser velmeint aa vent.
ut, aa eg maa reint ut seia, at eg ha

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1882/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free