- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 6:e Aargang. 1882 /
84

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

84

Fedrahsimen.

menneskelege Ting som aa hava ”An-
skuelser”. Det er eg og du, stakkar,
som kann hava det Slaget. Kongen
kann hava mangt, og me kunna jamvel
ganga ned i Teatret og sjaa ”Le voi
samuse” (”Kongen morer seg”), men
” Anskuelser?” Nei om Forlatelse, det er
”ueonstitutionelt?”.

— Ja, det visste alt Folk i 1869.
Men no —?

At regjere, skreiv den politisk kon-
servative Filosoffen N. Treschow i sitt
Utkast til Grunnlov i 1814, — ”at re-
gjere er først at samle Stemmer og
deraf udlede den almindelige Vilje,
dernæst at wærksætte den.” Det visste
Treschow. Det galdt aa finna ut den
aalmenne Viljen (gjenom lovleg Axv-
røysting) og so setja den i Verk; annat
hadde ikkje den regjerande elder utø-
vande Magt aa gjera.

Det same visste Fredrik Stang i 1833.

Men no — hev dei konservative
gløymt det. Dei segjer, at Regjerings-
magti skal vera ”sjølvstendig”.

Ei ”sjølystendig” Regjeringsmagt, kva
er det for ein Ting? — Det er For-
negtingi av det konstitusjonelle Styre.

Ei ”sjølvstendig” Regjering er ei
Regjering, som set sin eigen Vilje yver
Aalmannviljen; men at Regjeringsviljen
er yver Folkeviljen, — det er Grunntan-
ken i Einveldet.

Ja; men skal daa dei Menn, som er
i Regjeringi, vera Folk utan sjølvsten-.
dige Meiningar?

Langt, langt ifraa.

Dei Mennerne, som sit i Regjeringi,
skal vera Menn med* grunnfaste Mei-
ningar, med kraftig Vilje og — med
Æra å Livet.

Ja; men naar dei so ser, at Aalmenn-
viljen gjeng deira eigne Meiningar beint
imot —?

So gjeng dei av.

— Dersom dei ikkje gjeng av daa,
so maa dei anten vera Menn utan faste
Meiningar elder og Menn utan Æra.

Det tilkommer . . . Storthinget at
bestemme, om Forandringen bør finde
Sted eller ei,” segjer Grunnloven. Nei,
segjer Høgre, det tilkjem Storthinget
berre aa gjera Forslag, men det tilkom-
mer Kongen at bestemme”, om Foran-
dringen bør finde Sted eller ei!”

Dette segjer dei so er ”Grunnlovens
Aand,” —

Ja, slik gjeng det, naar Departe-
mentslars vil vera aandfull.

sNorembermiddagen* den 17de Mai var
god i mange Maatar; men dei var so
wuhepne, at dei gløymde aa tala for Stor-
thinget og for Fedrelandet.

Det er svært so vondt som det er for
Novembermennerne aa hugsa, at me hev
eit Fedreland! Helder ikkje kann dei
minnast, at me hev ein Folkerepræsen-
etter Wergelands fagre
Ord, skal vaka yver Norigs Fridom som
Cherubim.

tasjon, som,

Novembermennerne hugsar

. berre, at me hev ein Konge, og so Uni-

onen, 5

Stakkars Folk, som er so heimlause|

i sitt eiget Land!
— Folkefesten derimot gjekk godt,
er det sagt.

- Festtalen i varme, fagre og forsonlege

Stadsfysikus Bidenkap heldt

Ord, som vart mottekne med aalmenn
Jubel. Sidan var der Leik og Dans paa
Festningsvollen, og der vart det lagt
Merke til, at ”fine Damer” var med i
Dansen jamsides med dei simplaste.

Og sjølve Morgenbladet gledde seg
yver dette.

— Me for vaar Part maa helst un-
drast.
ikkje Grosserardøtrarne i Kristiania.

For me veit, at so folkelege er

I Bergen var Maifesten all igjenom
gild. Fraa andre Kantar høyrer me
det same. Det ser ut til, at just mo,
daa visse Folk strævar med aa leggja
Band paa Fridomen vaar, just no vert
han tilgagns gjæv. ;

Det same vil visa seg ved Thing-
vali. —

Nu skal Folket tugtes, ikke af en
enevældig Konge” — for det gjekk endaa
an! — ”men af et enevældigt Parti;”
læt Fædrl. ein Indsendar faa skriva.
Det er Bevilgningsnegtingarne, der er
Tale um. -

Fædrl. veit væl, at det ikkje er sannt,
det denne Innsendaren her skriv?

Det er ikkje Storthinget, som ”tuktar
Folket”. Det er dei 11 Mann, som no
sit i Riksraadet, og som hev sine Tabu-
rettar kjærare enn alt annat. —
Det er dei, som stend i Vegen.
Storthinget vilde kanskje altfor gjerna
gjeva Pengar til baade det eine og det
andre, naar me hadde ei Regjering, som
me kunde paa nokon Maate hava Tillit
til. Og dei 11 veit dette, at det er dei,
som stend i Vegen. Men dei stend like
godt. Og so lengje dei stend, maa Lan-
det lida.

Storthinget maa verja Grunnloven,
slik som det — og Folkefleirtalet — for-
stend han. Og for aa verja den maa
det tvinga ei Regjering av, som hev
sagt og vist, at ho forstend Grunnloven
paa ein reint motsett Maate. Trur
Fædrl., at Storthinget hev Rett til aa
fara onnorleis fram her? Kamm Stor-
thinget segja som so: aa ja, denne Re-
gjeringi vil umstøypa vaar Forfatning;
men lat gaa! Me bryr oss ein god Dag
um Forfatningi, berre me sjølve kann
faa hava det rolegt og hyggjelegt!? —
Dersom Storthinget sagde elder tenkte
slik, sveik det si Plikt mot Fedrelandet.

For aa gjera si Plikt etter Grunnlov
og Moral, maa Stortinget, naar det ser,
at det hev Folkefleirtalet med seg, driva
Naar Regjeringi ikkje vil
gaa paa vanleg Vis, d. v. s. friviljugt,
naar ho ser, at ho ikkje hev Tillit i
Folkeforsamlingi, — so maa Storthinget
bruka den siste og einaste Raadi som
finst: Budgetnegtingar.

— So mykje forstend væl ”Fædre-
landet”?

Men forstend ”Fædrelandet” dette, so
fær det vera so ærlegt aa vedgaa, at
dersom hokon lid vondt av desse Bud-
getnegtingarne, so skal han ikkje klaga
paa Storthinget for dette, men eine og
aaleine paa dei 11, som burde og skulde
gaa, men ikkje gjeng, endaa dei veit,
at det er det aaleine, som hev Skuldi
for Budgetnegtingarne.

Regjeringi.

Det kann ikkje vera sannt. Skrivar
Strøm. i Ryfylke kravde paa Tbinget i
Torvestad den l16de Mai, at dei, som

vilde innførast i Manntalet, skulde sverja

Truskap, ikkje berre til Konstitusjonen,
so som Grunnloven fyreskriv, men ”til
Norges og Sveriges Konge”. Dette
fortel ”Karmsundsposten”.

Det ann ikkje vera sannt. —Justits-
departementet maa greida upp i dette.
Det skulde hellest sjaa altfor fælt ut
med Embættsstanden vaar. Me hev set
og høyrt mykje av desse Domararne,
som er sette til aa vaka yver Lov og
Rett i Landet, og Skrivar Fabritius,
Far til Novemberlaget, er endaa noinn-
stemnt for Høgsterett ”for Rettens For-
Men
dette um Skrivar Strøm vera
so vilde det vera verre enn det
verste. Kr

— Og so til Sverigs Konge! — —

nægtelse og voldsomme Tvang.”
skulde
sannt,

Naturlegvis. Holbergsmonumentet i
Bergen skal ikkje støypast ber i Landet,
endaa me no hev eit. Støypeverk, som
kann gjera slikt Arbeid, og det godt;
Bergens Holbergsmonument skal støypast
— i Stockholm. .

Det kunde me vita, at det heile gjekk
til Sverig, naar dei fyrst tok ein Sven-
ske til aa gjera Arbeidet. Det er ingen-
ting aa undrast paa det. —

Aa du ”nationale”, du ”norske”, du
”norsk-norske” Bergen!

Andreas Munch fortel paa Vers i Mgbl.,
at han og dei andre Høgremenn kann
”hjelpa seg utan Storthinget”, som han

kallar ein Flokk ”blinde Baglermænd”.

Hr. Å. Munch vilaltso endeleg upp-
gjeva den ”Professorløn”, han no hev
av den norske Rikskassa for aa skriva
Bakstrævarvers i Mgbl. —?

Stortinget. M. Aarflot hev sett fram
eit Forslag um, at Tinget skal vedtaka
Riksbudsjettet heilt under eit med slike
Fyreord:

”Norges Statsbevilgning. Det nu
forsamiede Storting gjør vitterligt: Med
Henvisning til de foreløbige Skrivelser
og i Henbold til Grundloyens 75de $
dens litr. a, b, 6, d, e, og i, cfr. $$ 18
og 19, har Stortinget bestemt, ligesom
det herved bestemmer følgende Indtegter
og Udgifter for Forvaltningsaaret fra
Iste Juli — til 30te Juni —.”

Dette Forslaget hev Tinget sendt til
Grunlovs-Utvalet som ”ei Sak av lste
Klasse”. Mot dei siste Ordi røystad 33,
for røystad 78: vinstre og Hurum, Bir-
keland, Lambrechts, Didrichsen, Thuesen,
I. Smitt, Bye, Berg. — M. Aarflot hev
skrivet eit langt Motlegg mot det ab-
solute Vetoet, som K. Motzfeldt og andre
Høgremenner slett ikkje vilde hava
trykt; det kostad for mykje, for Skrivet
var so langt! Det heiter: ”Odelsbonden
om Grundloyens Bestemmelser”.
Utvale hev sidan sagt, at Boki skal verta
trykt som Stortings-Dokument.

Tinget hev (i plenum) sagt nei baade
til Bakarloven (67 mot 45) og Skreppe-
karloven (55 mot 54).

Odelstinget hev vedtekje Lov um
Konfirmasjon, um Utgeving av eit
Avertissementsblad for offentlege Ly-
singar, men utsett elder sagt nei til
ymse andre Lovar (Brigde i Bankloven,
i Artiumsloven i Fattigloven, Pensjons-
lov for Lærarar, Prestevalslov, Finnelov
0. a.) Baade Odelsting og Lagting hev

vedtekje ein Lov um, at Prestarne i eit

Men!

27de Mai 1882. |

Bispedøme skal vera med Proystarne i
heile Landet um aa røysta, naar Bisp
skal veljast.

I Kr.a Arbeidersamfund var det stort
Slag um Sundagen. Høgre rauk og
det til Gagns. Dei 6 Menner, som
Vinstre røystad paa, fekk 1428—1393 R,,
men Høgres Folk fekk berre 700—684
R. Høgre hadde sett i Hop eit Utval
paa 24 Mann og eit anna paa 105 Mann,
og dei hadde prenta 30,000 Røystelistor,
som dei sende rundt med Bladi og ellest
kor dei kunde verta av med deim. Ved
Valet var Listorne til baae Parti aa
faa, men etter Basketake laag Portromet
og Inntunet i Samfundet yyersaatt med
Høgrelistor.

Bryggje-Årbeidararne i Kristiania hev
skipa eit Samfund.

0. Velde er vorten sjuk og hev reist
beim; det er uvist um han stend det
lenge. I Staden hans er komen til
Tings Sokneprest W. Å. Wexelsen, som
ikkje gjer Skam paa Nordtrøndelagen.

Stortinget i Danmark slutta um Laur-
dagen, i Sverige um Maandagen,

I Rusland held dei paa og drep og
piner og jagar ut Jødar. No segjer
Styret, at det vil sjaa aa verja det
stakars Folket; det hev fengje Paamin-
ning um det fra Præsidenten i Nord-
amerika, men dei korgelege Regjering-
arne i"Europa hev tagt seg.

BRispur.

Ein Mann kjem inn paa Apoteket, og
der er det just ein Neger inne aa’ handlar
noko. ”Hva” skal du, min Mann,” segjer
Apotekaren. Mannen berre glor paa Nege-
ren, tegjer still og tokkar seg aat Døri.
”Naa, hva skal du?” Mannen berre tokkar
seg nærmare Dør1,
,Men hva vil du da, min Mann!” tek Apo-
tekaren i atter, helder kvasst. ”Eg torde
ingenting segja, med” den Vonde var inne,”
kviskrar Mannen; ”for eg skal hava fyr 6
Skiling i Helvitesstein !” $

Det var eingong ein, som kom til Dok-
toren og bad um Raad, fyrdi han var so
tunghøyrd. Doktoren saag paa Øyro hans.
ӯyro dine er so fulle av Lort, at du kann
ikkje venta anna en vera tunghøyrd,” sagde
Doktoren. ”Aa ja, aa ja,” sagde Mannen,
”der er ingenting aa gjera med det; det er
gamall Ervesjuke.”



| Lysingar.

St bibel- og kirkehistorie efter udvalgt
or gode kilder:

"Den hellige saga og kjørkjesaga",
av 0. J. Høyem, fagert inbunde, fåes frit
framsendt pr. post mot forut hitsending av
6 kr. eller au mot ”postopkreving” på tin-
garens eige ”postopneri” etteråt. Send meg
namn og adressestad (t. d. på eit 5-øyrekort),
skal bokja straks koma. 2 fåes for 11 kr.,
3 for 16, — 4 for 20 kr. i
; Trondhjem. 0. J. Høyem.

Brandes:

billig i ”Nordmandens” Bxpd.

DS- 50

ved Andreas Austlid,

Vestmannalagets Utgaava, J. W. Eides Forlage
kostar 25 Øyror innb.

4 Bøker fritt i Posten ... Kr. 1.00.
be: tea 2.50.
er 5.00

naar ein sender Pengarne i betalt Brev til
Bokprentar J. W. Eide, Bergen.

Kristiania.

Nikolai Olsens Boktrykkeri.

Endeleg gjeng Negeren. .

”Det nittende Aarhundrede” kpl. selges

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1882/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free