- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 6:e Aargang. 1882 /
95

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17de Juni 1882.

Fedraheimen. ; Er

95

til aa verta hans verste Motstandsmenn,
ja reine Djevlesøner?

Korleis kann Kristi Tenar kjenna
den Sanningi, som Tid og Tilstand i
kvart Tilfelle krev? Det vilde vera
ørt aa venta Svar paa dette Spurs-
maalet av nokon Mann. Grunnleggja-
ren av det nye Framgangs-Riket hev
svarat for all Tid ved aa lova sine
Tenarar den heilage Aand, som skal
føra dei til all Sanning. Det, som alt
er utført af den heilage Aand 1 aa føra
Menn til ny Sanning, kann me i mange
Stykkje sjaa. Det,
Arbeid, og det, som vil verta hans
Arbeid heretter, det ligg ikkje opet
for kyar Manns Syn. Men for Kristi
Tenar gjeld det aa kunna sjaa det.
Kristus sagde ikkje eit Ord imot den
urettvise Skattleggjingi av den romer-
ske Cæsar. Likevæl hev det voret
Tider og Stader, der det syndige i
rangvis Skaitleggjing hev vist seg so
klaart, at det hev voret mest umoge-
legt for ein hugsterk Mann, som for-
stod Tidmerkji i si Tid, aa vera ein
Kristi Læresvein og ikkje tala og ar-
beida imot Cæsar. Kristus sagde ingen-
ting mot aa halda Trælar. Likevæl
hev det voret Tider og Stader, daa
Kristi Aand so tydeleg hev lagt Træl-
domssyndi fram for Manna-Augom,
at Folks Hjartelag mot denne Syndi
var eit avgjerande Prov paa upplyst
kristeleg Karakter. Fyrr Trældomen
vart synt for dei Kristne som ei Synd,
var det mange upplyste heilage Menn,
som heldt Trælar. Daa Syningi kom,
vart der ei. Utskiljing i Trælehaldar-
Flokken. Dei aalvorlegaste og mest
upplyste forstod Tidmerki, gjekk ut
av Trældomsflokken og skreiv seg inn
paa Framgangssida. Dei, som var
etter, vart styvne elder gudlause, elder
baae Slagi, og maatte tilslutt liggja
under. Dette er ikkje ei laus Tru.
Det hev voret tydelegt for kvar Mann,
at den moralske Krigen mot Trældo-
men gjorde Trælehaldararne til andre
Menn.

- Ei av dei Synderne, som enno krev
Reformatorars Arbeid og Ettertanke,
er Drykkjesyndi. Mot den er det med

vidste dæ te Døit aa Gjemyt. Den, som
ska kunne bore for Finnskod, maa ha
drobe en Skaanorm mæ Litlefengjen.
Naar der naa ska bores, saa gjenge der
tyo Mann aa stelle seg — ein paa kver
Sia å Kjyra, — saa tege den eine et
Bagstekjøvle aa den andre en Nayar.
Dette sete dei paa Kjyra saa dæ netop
kjæm nere Skjinne. ”Naa- bor” eg”
seie den fyste. ”Kaa bore Du for?” seie
den andre. ”For Finnskod” svare den
fyste atte. ”Bor i Jesu Nabn”, seie
saa hinn. Saa bore dei tri Gaange kvær,
imod Sola, aa saa sputte dei te alle
Verdens 4 Hjørner. Saa byte dei
Værkty. Den fyste stikke Navaren te
den andre øve Ryggjen paa Kjyra, aa
den andre fli Kjøvle te den fyste unne
Vomma paa Kjyra, aa saa bore dei aa
sputte paanyt. Naar dei saa æ færig
mæ dæ, saa tege dei aa dræge Kjøyle
aa Navaren ifraa Kjyras Mule længs
Ryggjen, ner Speilen aa fram unne
Vomma aa Haalsen, saa dæ heile udgjør
et Kors, — saa sputte dei paanytt, aa
saa æ dei færig. — Om dei inkje bruge
Smørelse” — Nei kaa sko dæ tene te.
Tru Du Smørelse hjelpe for Trollskab?
— aa slettest inkje for Finnskod. — For
Re-Hammen? — Aa langtifraa. He
Kretore fengje Rehammen, saa hjelpe

som no er hans

Naudi rett aa segja, at me hev fengje
nokor ny Openberring. I Bibelen hev
ho altid voret framstelt som ei Synd.
Dei Ting, som er nye i Maatehalds-
arbeidet, visse Framgangsmaatar
med aa motarbeida elder ut-rota denne
gamle og vedkjende Syndi.. For ikring
hundrad Aar sidan vart det uppfunnet
nytt og sterkare Drikka. Og dette
nye og sterkare hev altid havt ein
Tilhug til aa driva det veikare burt.
Dei, som vil drikka seg fulle, tek na-
turlegt helst det, som er det sterkaste.
Desse nye Drykkjerne gjorde, at
Fylla aukad svært paa. Det gjekk til
det, at Landet maatte verta øydelagt,
dersom ein ikkje tok seg serskilt paa
Tak til aa stansa denne Drikkeflau-
men. Dei hev daa brukt mange Slags
Framgangsmaatar, some meir og some
mindre ganglege; men Uppgaava ligg
enno paa oss; me kann ikkje sleppa
fraa henne. Kvar Kristen er andsvar-
leg for sin Herre og Domar for aa
skyna seg paa og gjera det rette no
i denne serlege syrgjelege Saki. Det
kann henda, at Fylla stend mest i
Vegjen for Framgangen no. Det kann
vera, at Kristi Aand held paa aa føra
dei Kristne fram paa Vegjen til aa
finna ut serskilde Framgangsmaatar,
som kunde hava Kraft til aa øydeleg-
gja denne Syndi. Me skulde vera
varsome 1 vaare Avgjerder. Sanningi,
soleis som ho er tilmaatad paa Sam-
fundet, vil finnast av kvar ein, som
skynar rett si Plikt. Ingenting skulde
faa Løyve til aa myrkja Tankarne,
naar du strævar med aa koma til
Klaarskap um denne nye Sanningssak.
Det aa sjaa seg attende her og fe-
sta seg berre ved utvortes Vanar i
Livet for 2000 Aar sidan, det vilde
for ein Kristi Tenar vera aa gjera det,
som er plent forbodet og mest kraftigt
motsagt av den guddomelege Læra-
ren sjølv. (Meir).

er

Til L. med den nye Thingmannen.

Det er kje um, hot eg tykjer Jon

Kjilland dugjer, eg vil skrive; det er
hellest eit litet Grand til L.
Er Du no rektig sikker paa, at

Du kjenner Jon Kjilland betre hell alle
dei, som vål, og som sit i Heradstyret
i Fyrisdal” Hell kanse er Du sikrare
paa, at Du skynar so mykje betre paa,
kven me skal hava til Ordførar?

”Me maa vera komne

skriv Du, ”at dei nye Thingmenn

so dangt

br)
no,

der ingjen annen Ting hel aa dra Øggje-
selen længs Ryggjen paa dæ — mæ
Haaran forstænne Du, — aa bagette ta
Katten — helst en Hankat — aa sette
alle Klødnann i Skjinne paa Kjyra aa
saa dra’an mæ Rumpa føre — længs
heile Rygg gjen. Rigtig imod
Haarann — ja. Krampeknude kan eg
inkje knyte; men eg he set dæ he vore
gjort. Syvert gjore dæ paa Grisungjen
a" Jonas. Han tog graa Ulltraa aa
knyte ihob sligt, at eg blei reint tumlen
i Hove a aa sjaa paa dæ. Dæ saag ud
akkurat som en liden Spinnelsvæv, daa
han va færig. Saa tog’an dette aa
bandt dæ paa Kryss aa paa længs a
Grisungjen aa der maatte dæ staa te
Sola va sett. (Meir.)

kanu møte fram som politiske Karak-
terar med same. Det er no so rikt
politisk Liv ute bland Folk, at ”osfr.
Og so mnokot mnedanfyr skriv Du, at
naar ein Mann ytar Bry og Kostnad
fyr aa fremja Sakjer, som er til aalment
Gagn og dermed syner so sterk ein
Framstigshug, so er det lett aa skyna,
at Bygdi vert rædd. Daa er me kje
”komne lenger!” Er det det rike
politiske Livet, Du kyter av, at Folk

er rædde Framstigsmennerne? Hell er|

det det, Du vil hava sagt, at Fyrisdø-
larne er kje ”Folk?” So at um der er
rikt politisk Liv bland ”Folkje”, so tarv
der kje difor vera det bland Fyrisdø-
larne? Hell er det det, Du vil hava
sagt, at det aa velja til og arbeida i
Heradstyret,
høyrer Politikkjen til” og at der difyr
ikkje kann vera Tale um politisk Liv i
Fyrisdal?

Nei; det er kje Framstigsmennarne,

og velja Valmenn, ikkje

me er rædde i Fyrisdal; men det er
slike som kann tale som den store Len
gjer. Slike som vil bevise, at ein er
Framstigsmann, for det at han hev gjort
ei Reise paa Austlandet, og nokle andre
vene Talemaatar um Mannen. (Hg seie
at Jon ikkje er Framstigsmann).
Veit Du L. um dei Reisurne han

hev gjort, den Orføraren, me hev no?

kje,

Ein, som ikkje hev Raad til aa gjera
Reisur, er kanskje ikkje havande han?

Slike som L. er me rædde for aa
velja, som vil faa i konn den Usanning,
at dei ivigongs fromme (Pietistarne)
skal hava set og ser so vel Faaren ved
Høgrepolitikkjen. — Hell kansi ser dei
Faaren, men vil likevel faa Folk in?

So fortel Du,
gott eit Merkje paa ein Thingmann, at
Foik i Bygdi hans ikkje kan bruke han.
Jaha, at Du kann tala so, det ser eg
no; men naar Du fortel det fraa Bjørn-

at det skal vera so

son, so trur eg ikkje han hev sagt, at
det skal vera so gjævt aa veksa ifraa
Bygdepolitikkjen. Men eg tor ”kje seia
eg veit det.
son: hava vakset fraa det vene Verset
sitt —:

”Hvem ei har Kjærlighed i det smaa,
Han kan ei Mængdens, ei Mindets faa.
Hyem ei kan bygge sit eget Hus,
Hvad stort han bygger, gaar og i Grus.

Er det so til, so maa Bjørn-

Me i Fyrisdal er no "kje komne lenger
hell til det, me. Men L. hev no vel ”kje
Fyrisdølarne med i sitt ”Me;” hans ”Me”
betyr no vel likso mange som Kongjens
PN at det kann
segjast ”til Ære fyr Fyrisdal”, at L,
ikkje er heime der, istadenfor det, at
me ikkje vyrer ein”Mann so mykje,

0.

og eg vonar no,

som han er verd.

Kristiania, den 16de Juni.

(Framhald og Slutt um Luth. Ugeskrift.)
Men er Kongen Konge af Guds Naade,
so er han sjølv ”naadigst”. ”Det er
derfor sam langt fra, at der røves
fra Gud moget af hans Ære, naar
man tiltaler Landets Konge som ”naa-
dige” eller ”naadigste” Konge, at der
tvertimod ved dette Udtryk henvises til
Gud som til den Magtfuldkommen-
hedens Kilde, hvorfra Øvrigheden har
sit Ophav og sin Autoritet, og til hans
Naade som til den Majestetsaaben-
baring, hvoraf Kongens Værdighed er
en Afglans.”

| viljen.

Presten hev sagt det! — Men det er
visst, at dersom dette ikkje var sagt av
ein Prest, so vilde me segja, at det var
sagt av ein stor Frasemakar.

Og so hev Ugeskriftet tilslutt endaa
ein Grunn imot Republikken. Denne
Grunnen ser slik ut:

Dei, som vil hava Republik, fordi
den er billigare enn Kongedømet, er
Materialistar. Refuter meg den Syl-
logismum! —

”Der er”, segjer det statskloke Uge-
skriftet, ”Nationer, som har gjort den
Erfaring, at det er et farligt Experi-
ment at afskaffe Kongedømmet. Der
er Folkeslag, med hvilke det er gaaet
som det gaar med de Træer, hvis Krone
man hugger af for at plyndre dets
Løvhang 1 (sie): Stammmen morkner og
raadner, og Tallet paa de tørre Grene
bliver stedse større og større.”

Dessverre fortel ikkje Ugeskr. oss,
kva dette er for Dette er
so mykje leidare, som me vilde kunna

”Nasjonar”.

fortelja Ugeskr. um andre Nasjonar, som

ikkje hev rotnat, daa dei skilde seg med
”Kongedømet av Guds Naade!”

.— Men av dei Grunnarne, me her
hev synt fram, vil Ugeskr. altso ikkje
hava Republik. Præsidenten er i alt
praktisk likso god som Kongen, og han
er likso væl som Kongen ”beskikket?
av Gud; men — ”Kronen paa Kongens
Hoved peger opad”, og ”Kongedømmets:
Betydning lader sig ikke udregne med
materielle Faktorer”

— Men der er Ting i Ugeskrift-
Stykket, som er underlegare enn alt
dette.

Me hev hev set, at Bladet i Grunnen
godkjenner Republikken, og, umveges,
sjølve Revolusjonen, men at det likevæl
vil hava Kongedømet av Guds Naade,
fordi Kongen ikkje skal hava si politiske
Magt fraa Folket, men fraa Gud, so at
han altso ikkje hev nokot med aa lyda
Folkeviljen, men skal halda seg til ”Guds”
Vilje, det vil i Politikken segja: til sin
eigen, — elder kanske helst til Preste-
Aa tru
paa Folkeviljen elder Folkesuveræniteten
som Grundlag for Rikslivet, det er
”Naturalisme”, og ”Naturalismen er paa
det ene som paa det andet Punkt intet
andet end Naturen, der vil være sig selv
nok, — den er hverken mere eller min-

Dette er Grunntanken.

dre end Skabningen, eller gjør Revolte
mod Skaberen”.

Greide Ord.

Men naar no Ugeskriftet de til aa
forklara, kva det trur, at Kongen som
Landsstyrar hev aa gjera, vil du so tru
oss paa, at Ugeskr. sjølv forkynner den
same Polkesuverænitetslæra, som det
paa fyrre Bladet fordømde som Gudløysa?
Ja, anten du vil tru det elder ikkje, so
er det sannt.

Kongen er, segjer Bladet, ”den sidste
og endelige Fuldbyrder af Folkets lov-.
og forfatningsmessige Vilje”. ” Folkets
Tanker” og ” Folkets Vilje” skal gjenom
Kongen og hans Raad ”naa frem til
Fuldbyrdelse og Udøvelse”.

Skulde du høyra slikt?

Paa det eine Bladet er Folkeviljen
Naturalisme og Djevelskap; paa det an-
dre Bladet er det netupp Folkeviljen,
som skal vera Grunnlaget i Rikslivet.
Paa det eine Bladet er det Ukristendom
aa tru, at Kongen er ”Folkets” og ”Folke-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1882/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free