- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 6:e Aargang. 1882 /
182

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

eg deg endaa betre.

182

Fedraheimen.

18de November 1882.

deg. Til Lukka med Okret! Moses,
skjenk eit Glas til den Herren!

Moses. Ja, til Lukka med Okret!
(Arikker).
Careless. Rett, Moses. Okr er

baade Klokskap og Verksemd og er
værdigt aa hava Lukka med seg.

Sir Oliver. No, ja, al den Lukka,
det fortenar (arikker).

Careless. Nei, nei, det kann ikkje
ganga so, Master Premium! du heve
skjemt ut Skaali, og no maa du drikka
henne i eit Halvpot-Glas.

Fyste Storkaren.
pot-Glas idetminste.

Moses. Eg bed deg, Sir! — Kom
i Hug, at Master Premium er ein fin
Mann.

Careless. Og difyr likar han Vin.

Andre Storkaren. Gjev Moses
eit Pot-Glas! Det er Uppreist og Miss-
meting for Høvdingen paa Stolen.

Careless. dJa, so skal det vera.
Retten maa hava sin Gang, so lengje
d’er att ein Drope paa Butilen.
Sir Oliver. No, eg bed, mine
Herrar, — eg hadde ikkje ventat slik
Aatferd.

Karl Surf. Nei, nei, det maa
ikkje ganga so til — Master Premium
er ein framand Mann.

Sir Oliver evside». Eg vilde ynskja,
eg var væl ute av dette Laget.

Ja i eit Halv-

Careless. Aa, so burt med deim!
naar dei ikkje vil drikka, so vil eg
ikkje sitja her hjaa deim. Kom, Harry,
Terningarne er lagad til i nærmaste
Rom. Du Karl fær koma, naar du er
buen med det du hev aa gjera med
desse Mennerne.

Karl Surf. Ja, vist. (gir Hary Bum-
per og dei tvo Storkararne ganga ut, Careless fylgjer deim).
Careless!

Careless (om kjem at). Væl!

Karl Surf. Kannhenda eg treng

til deg?
Careless. Ja, du veit, at eg er
altid buen. Lovnad, Skuldbrev, Hand-

papir, det kjem meg ut paa eitt (han
gjeng).

Moses. Sir, denne Master Pre-
mium er ein Heidersmann av stor
Gjævleik og faamælt; og han gjerer
altid det, som han lovar seg til. Ma-
ster Premium, det er — — —

Karl Surf. Ja, det er godt og
væl, Sir. Min Ven Moses er ein mykjet
skikkeleg Mann; men han er nokot
langsam i Tala si; han vilde trengja
til ein heil Time for aa gjeva oss vaare
Titlar. Master Premium, det stend
so til med meg: Eg er ein gladlynd
ung Bengil, som treng til aa faa laant
nokre Pengar, og eg held deg for ein
gamall klok Mann, som heve Pengar
til aa laana burt. Eg er viljug til
helder aa gjeva femti av hundrad i
Rentor enn til aa vera deim forutan.
Og du, kann eg tenkja, er ein Okrar
som nog tek hundrad, um’ du kann
faa deim. Soleids er me no alt kjende
og byrja med vaart Verk utan meire
Stell og Staak.

Sir Oliver. Det var i Sanning
rett og godt sagt. Sir, eg ser, at du
er ein Mann, som ikkje gjerer mange
Umsviv.

Karl Surf. Nei, truen og like-
fram, det held eg best i Kaup og Sal.

Sir Oliver. Sir! For det likar
Men du heve

teket imist 1 ein Ting: Eg heve sjølv
ingi Pengar til aa laana burt; men
eg vonar, at eg kann faa nokot hjaa

ein Ven. Men han er ein samvitslaus
Flaaar. Er han ikkje det, Moses?

Moses. Jau, men det kann ikkje
du for.

Sir Oliver. Og han maa selja
Statspapir med Tap for aa tena deg.
Maa han ikkje det, Moses?

Moses. Jau, visseleg. Du veit,
at eg altid segjer sant, eg mismeter
deim, som ljuga.

Karl Surf. Det var rett. Folk,
som segja Sanning, gjerer gjerne det.
— Men slikt er berre Smaating, Master
Premium. Eg veit væl, at ein kann
ikkje faa kaupt Pengar utan aa bitala
deim.

Sir Oliver. Ja, men kvat kann
du setja i Vissa? Heve du ingi Jord-
eigedomar?

Karl Surf. Nei ikkje so mykje
som ei Vondebauka, elder ein Kvist,
utan det, som er i mine Urtepottor og
igGlaskarmen.

Sir Oliver.
Eigedomar?

Karl Surf. Ingjen Ting utan nokot
livande, nokre smaae Hestar og Hundar.
Men, Master Premium, er du kjend
med nokon av mi Ætt?

Sir Oliver. Ja, ja, det er eg.

Karl Surf. So veit du væl og,
at eg heve ein djævelsrik Farbror i
Aust-India, Sir Oliver Surface; um han
heve eg dei største Voner.

Sir Oliver.
Farbror heve eg høyrt; men korleis
det vil ganga med dine Voner, d’er
nog meir, enn du sjølv veit.

Karl Surf. Aa langt ifraa! det
kann ikkje vera Tvil um det. Dei
segja, at Farbror likar meg ovgodt,
og at han vil leiva meg alt, han eig.

Sir Oliver. Nei, verkeleg? d’er
fyste Gongi eg fær høyra det.

Karl Surf. Jau d’er plent so. —
Moses veit det og. Er det ikkje so,

Helder ikkje andre

Moses?

Moses.
paa.

Sir Oliver dvsides). Eg trur, mi
sann, at dei vilja innbilla meg, at
eg er i Bengalen enno.

Karl Surf. No vil eg setja deg
paa det, Master Premium, um du synest
um det, at du fær eit Handbrev paa
Arven min etter Sir Oliver. Væl er
det sannt, at den gamle Farbror min
heve altid voret god imot meg, so det
vilde gjera meg mykje ilt um det hadde
hendt nokot vondt med honom.

Sir Oliver: Det vilde gjera meg
ilt, det lovar eg for. Men det Hand-
brevet, du talar um, var den daarleg-
ste Vissa, eg kunde faa; for um eg
livde i hundrad Aar, so kannhenda
eg ikkje fekk att Hovudstolen.

Karl Surf. Aajau, du kann vera
trygg; so snart Sir Oliver døyr, kann
du koma til meg aa faa Pengarne.

Sir Oliver. Daa vilde eg visst
verta den minst vælkomne Rykkjar av
alle, som er komne til deg.

Karl Surf. Kvat? Du ottast
kanskje for, at Sir Oliver skal liva
for lengje.

Sir Oliver. Det ottast eg ikkje
for, um eg heve høyrt, at han er so

Jau, det kann eg sverja

At du heve ein rik!

sterk og rask, som nokon av hans Al-
der i heile Kristendommen.

Karl Surf, Nei, der er du daar-
leg rettleid. Nei, Vedrleiken heve bitet
sterkt paa min stakkars Farbror. Ja,
han fell reint burt. Han er vorten so
mykjet annorleids i den siste Tidi, at
hans næraste Kjenningar kann ikkje
kjenna han att.

Sir Oliver. Hahaha. So mykjet
annorleids i den siste Tidi, at hans
næraste Kjenningar ikkje kann kjenna
han att, hahaha.

Karl Surf. Hahaha. Du er glad
ved aa høyra det, litle Premium?

Sir Oliver. Nei, nei, d’er eg ikkje.

Karl Surf. Jau, det er du, hahaha,
for du veit, at det betrar Kansen for deg.

Sir Oliver. Men eg heve høyrt,
at Sir Oliver vil koma bit; og sume
segja, at han alt er komen.

Karl Surf. Kvat Slag? Eg maa
daa vita betre eg enn du, anti han er
komen elder ikkje. Nei, ver du trygg
for det, at han i denne Stund er i Kal-

kutta. Er han ikkje der, Moses?
Moses. Jau, visseleg!

Sir Oliver.+ D’er rimelegt, at du
veit det betre enn eg, um eg heve det
fraa ein paalitande Mann. Heve eg
ikkje det, Moses?

Moses. Jau, det er vist!

Sir Oliver. — Men ettersom eg sky-
nar, so treng du til aa faa nokre hun-
drad Pund strakst. — Er der daa
ingjen Ting, som du kann raada yver?

Karl Surf. Kvat meiner du?

Sir Oliver. Eg heve til Dømes
høyrt, at Far din leivde etter seg ei
Mengd med gamalt Sylvty.

Karl Surf. Aa, det er gjenget

for lengje sidan. — Det kann Moses
fortelja betre enn eg.
Sir Oliver dvsides. Aa, det var

daa fælande! Enn alle Sylvstaupi, Sylv-
bollarne og Sylvfati, som hadde voret
i Æktti so lengje! chogt. Dei meinte og»
at der var ei Boksamling og det ei
utav dei dyraste og gildaste.

Karl Surf. Ja, ja. Det var ei
slik — altfor stor og dyr for ein em-
betslaus Mann. — Eg heve altid voret
ein givmild Mann. Difyr totte eg, at
det var Skam aa sitja inne med all
den Lærdomen for meg sjølv.

Sir Oliver ævsides). Skam aa høyra!
Den Lærdomen, som heve gjenget i
Arv i Ætti ifraa gamall Tid! (beg).
Maa eg spyrja, kor er Bøkarne komne
av?

Karl Surf. Det fær du spyrja
Upprops-Seljaren um, Master Premium,
— for her trur eg endaa ikkje Moses
kann gjera Greida for det.

Moses. Eg veit ingjen Ting um
Bøkarne.
Sir Oliver. So? Heve du ingjen

Ting att av Ætte-Eigedomen, som du
ervde?

Karl Surf. Nei ikkje mykjet —
utan du vilde hava nokre Maalar-
stykkje og Ættebilæte. Eg heve ei
heil Stova paa "Loftet med Bilæte av
Federne vaare. Og um du likar Maa-
larstykkje, so kann me slaa eit Kaup.

Sir Oliver. - Kvat? du vil daa
væl aldri selja Federne dine?

Karl Surf. Jau, kvar Sjæl til
den, som byd meg mest.

(Avsides).

Sir Oliver. Verkeleg? dine store
Farbrør og Farsystrar?

Karl Surf. Ja, Godfar og God-
mor og.

Sir Oliver dvsides. No kann eg
ikkje halda med honom lenger (hegtt-
Hevye du daa ingji Kjensla for Ætti
di? For Plage! Held du meg for ein
Shylok i Lystspelet, naar du vil faa
Pengar av meg for dit eiget Kjøt og
Blod?

Karl Surf. No, no, litle Millom-
handlar! vert ikkje sint! Kvat skil
det deg, naar du fær Værd for Pen-
garne dine?

Sir Oliver. Væl!. Eg kauper
deim. Eg kann væl nytja dette Æitte-
Lereftet avsides). Nei dette kann eg aldri».
tilgjeva honom, aldri!

Careless
Karl, kvat ventar du paa?

(som kjem inn). Kom 10,.

Karl Surf. Eg kann ikkje koma.

no. Me skal hava eit Upprops-Sal her
ovanpaa. Litle Premium vil kåupa
alle Forfederne mine.

Careless. Aa, brenn upp For-
federne dine!

Karl Surf. Nei, det kann han
gjera sidan, um han heve Lyst. Men
bi no, Careless, me kann bruka deg.
— Du kann verta Upprops-Seljar —
kom og gakk med!

Careless. Det skal eg. — Eg
kann bruka Sals-Hamaren likeso godt.
som Terningarne.

Sir Oliver
Herket!

(avsides). detta

Aa,

Karl Surf. Kom no, Moses, du

skal vera Verdsetjar-Mann, um me

trengja til nokon. Naa, litle Premium. -

Du synest ikkje lika dette Kaupet?

Sir Oliver. Jau, rett godt, hahaha!
Jau, jau, eg synst det er hævt aa
selja Ætti si ved Upprops-Sal, haha!
Aa den Stakkaren!

Karl Surf. Ja vist. Naar ein
treng til Pengar, kven i al Verdi skulde
daa vera nærar til aa hjelpa honom
enn hans eigi Ætt?

(Dei ganga ut).

(Meir.)

Fraa Kyrkjesoga.
(Av 0. V.)

(Framhald.)

Det var um Kvelden, og han hadde-
lagt seg til aa kvila ovanpaa. Han
kunde utan Vande rømt inn 1 nær-
maste Huset, men han vilde inkje.
”Det vere som Herren vil!” sagde ban,
daa han høyrde dei var der, og so
skal han hava gjenget ned og talat
med dei. Daa han med det ljosaste
og blidaste Andlit, ein nokorsinn kunde
sjaa, kom i Mote dei, totte dei det
var, som hadde dei aldri set honom
fyrr. Det var reint eit Bisn aa sjaæ
den ørgamle Mannen med den ærever-
dige faste Aasyni, og inkje kunde der
skyna, kvifyr Folk var so braade paa
aa faa Tak i ein slik Mann. Men Po-
lykarp sette paa Timen Mat fram, og
ikkje nokot vort haldet for godt. So
fekk dei taka til seg av Retterne, og
han bad berre um aa faa ein Times.
Tid til aa beda i Fred. Deira Lov
fekk han, og so reis han upp og bad
med slik ei Kraft, at alle dei, som var
til Stadar, vart reint upp i Under,
daa dei høyrde, korleids Guds Naade

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1882/0184.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free