- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
18

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den åndelige gjenfødning. Gjennembruddet for kunskapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet - 2. Religiøst og naturfilosofisk tankeliv under reformasjonen og den nærmeste tid efter. Jakob Böhme, Kopernicus, Giordano Bruno, Galilei og Kepler

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

18

I. DEN ÅNDELIGE GJENFØDNING

strid med den trange kirkelige lære foredrog han overalt sitt
verdenssyn med glødende varme. Da han kom tilbake til sitt
fedreland blev han fengslet av sine klerikale forfølgere og i
året 1600 brent som kjetter i Rom. På Campo dei Fiori i den
gamle verdensby har etterslekten reist et minnesmerke over
denne fritenkeriets martyr. — Bruno hadde studeret sine
klassikere, men var især optatt av det verdensbillede som
fremstiller sig, om man tar Kopernicus’ astronomi for god, bare at
Bruno forstørrer det kopernikanske billede i det endeløse.
Hans metafysiske lære om tilværet har sitt hovedtrekk i det
han ytrer om den såkalte monade, et begrep som senere blev
tatt op og nærmere utviklet av Leibniz. Med monader eller
minima mener Bruno bestemte grunnenheter, evige elementer
som alle ting er bygget op av eller samler sig i. Fra den øverste
monade, guddomsmonaden, er alt fremgått i trinvis
selvut-folding; guddommen drar sig derfor gjennem alt som til er.
Brunos verdensopfatning er panteistisk, av samme type som
den senere lære hos Spinoza om den ene og samme substans.
Guddomsvesenet er åpenbaret også i materien og rommet.
Men dermed er det gitt endeløse mål til virkeligheten. Hvad
borger for at grensene til det vi opfatter faller sammen med
grensene til det som er? Intet gir en rett til på noget punkt
å tenke sig, at en har nådd ytterste ledd i universet. Utenom
vårt solsystem, hinsides fiksstjernehimlen langer sig andre
systemer, rekker nye rom. Bruno skyter her utover
tankehorisonten hos en Kopernicus og Kepler. Intetsteds er noe en
kunde la gå og gjelde som midtpunktet i verden.
Verdens-legemene kan bare merkes av i relasjon til hverandre inbyrdes*
Dette prinsip om relativiteten gjennemfører Bruno strengt. Alt
må bli opfattet i forhold til noe annet. Samme regel gjelder
innen etiken og. Intet kan kalles absolut ondt, påstår Bruno
med Heraklit. Forskjellen mellem det onde og det gode står
frem, når man setter ting i forhold til hverandre. Det kan
ellers skje på mange sett. I måten å verdsette tingene på går
individene skilte veier. Om somme personligheter er det
synbart at de setter sig de høieste mål. Deres sjel er styret av de
edleste, mest høitstrevende hugrørsler. Med denne lære om de
«heroiske affekter» intar Bruno plass blandt de i dypere
mening moderne ånder.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free