- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
20

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den åndelige gjenfødning. Gjennembruddet for kunskapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet - 2. Religiøst og naturfilosofisk tankeliv under reformasjonen og den nærmeste tid efter. Jakob Böhme, Kopernicus, Giordano Bruno, Galilei og Kepler - 3. Nyorientering innen rettsvitenskapen. Machiavelli, Jean Bodin, Johannes Althusius, Hugo Grotius

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20

I. DEN ÅNDELIGE GJENFØDNING

kunskap av enn hans formørkede plageånder. — En
kunskaps-kritiker vil gjøre fruktbart verk i samme mon som han
forholder sig forstående overfor psykologien. På det område
har Galilei utført en gagnlig dåd. Et arbeide av ham,
«Gullvekten» kallet, drøfter de menneskelige sanseintrykk, hvad de
har som grunlag. Han taler om de sanselige kvaliteter: smak,
lukt, farve osb. og sier om dem: Det vi fornemmer er noe
rent subjektivt. På helt ånnen måte forholder det sig med andre
intrykk, slike som vi mener med begrepene størrelse, form,
hvile, bevegelse. Hvor store tingene er, hvad form de har,
og om de flytter sig eller står stille ... alt sådant er objektivt
gjeldende egenskaper eller refererer sig til legemer i
omverdenen. Og de kvantitative bestemmelser, som er inneholdt i
de sistnevnte begreper, gir underlaget også til de subjektive
fornemmelser, altså til sådant som smak, lukt, toner, farver.
Samme synsmåte hadde allerede atomisten Demokrit
foredradd 2000 år tidligere. I læren ligger den mekanistiske
naturopfatning i svøpet.

e. Astronomien gjorde viktige fremsteg i hine dager, og
filosofien som verdensanskuelse og metodelære fikk sin lut av
den åndelige avl. En førsterangs naturgransker, ved siden
av Galilei eide tiden i tyskeren Johan Kepler († 1630). Han
var astronom og bestemte banen til planeten Mars på grunlag
av iakttagelser gjort av Tycho Brahe. Kepler er også filosofisk
interesseret. Han lærer om verdensharmonien og heller i
førsten endel til mystiske forestillinger, hyllet således teorien
om planetsjeler; men han arbeider sig medhvert frem til
strengere synsmåter. Virkelig greid op om noget i naturens rike,
har en — sier Kepler — bare gjort, sålangt som en fører
frem forklaringsgrunner som selv er naturlig, veræ causæ.

3. Nyorientering innen rettsvitenskapen.

De lærdommer som naturen gir, påtvinger sig med
nødvendig makt. Slik er det ikke med de lover som folkene
bygger sitt etiske livssyn og sitt rettssystem på. De får feste i
folkesjelen først som følge av en åndelig modning. Det hindrer
ikke, at det er et visst samsvar mellem det fysiske og det
moralske helhetssyn. Gjør perspektivene i naturens rike mere

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free