- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
23

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den åndelige gjenfødning. Gjennembruddet for kunskapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet - 3. Nyorientering innen rettsvitenskapen. Machiavelli, Jean Bodin, Johannes Althusius, Hugo Grotius

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3. NYORIENTERING INNEN RETTSVITENSKAPEN 23

mæusnatten i 1572 og kanskje også Stockholms blodbad i
1520, Nietzsches overmenneske-fantasi og den
gammelpreus-siske krigsfilosofi har sammenheng med Machiavellis 11
Principe. — Nu må en ting medgis. Den virkning en tanke har
kan slå ut i annen retning enn villet av den som fostret tanken.
Ikke uten grunn kunde man minne om den sanhet her. Helt
godt fra det slipper Machiavelli likevel ikke. Han kan ikke
tas fri for en viss moralsk frivolitet. Især steiler en noe over
den sympati han viser en mann som pavesønnen Cesare Borgia.
Men det er noget som ikke skulde glemmes: M. skrev i en tid,
da kirken selv, moralens selvkallte vokter, øvde de hårdeste
grusomheter, brente en Huss og erklærte en Luther for
fredløs. Dessuten har M. ikke ment å gå god for denne erkebandit,
som skjendte og myrdet, herjet og løi uten skam. Det M.
har ros for hos Cesare Borgia er hans rådsnarhet, viljesstyrke
og seiersvisshet. M. er rent yr av elsk til det frie sterke
menneske, historiens helteskikkelser, slik som de syner sig i
oldtiden. I det som M. skriver kommer hans beundring for dem
varmt tilorde. Han øiner rytmen i historien og tegner op en
parallell innen psykologien. Det hele går av sig som en
rundgang gjennem begrepene: nød, kraft, ro, sammenbrudd,
gjenreisning. Ved hans tid rådde, som han mente, sammenbruddet.
Tidens menn er mestendels uslinger, hverken god eller ond
til gagns. Det blir med redde tiltak og små skandaler. M.
reiser spørsmålet om hvorledes det kan ha sig slik, og mener
han har funnet svaret: Kirken hadde tatt sig makt over
sinnene, og således var menneskene i tiden kommet til å bli
op-dradd forkjert; følgen er politisk et stell som er stusselig, og
privat et fiv i vanmakt og feighet. Med lengsel skuer han ut
mot en tid da de gamle enkle og rene prinsiper blir opnyet.
En ideal tanke bever gjennem de ildfulle inlegg fra denne
italienske statsrettslærer og filosof. Fremforalt har Machiavelli
fortjenesten av å ha ført striden om politiske teorier over på
konkret grunn. Han har lært efterslekten å se på politiken
som et spill av positivt tilstedeværende krefter, givne med
den sjelelige natur og med de sosiale forhold som rår blandt
folkene.

b. En klar linje i den rettsfilosofiske utvikling kom efter
Machiavellis tid frem i en diskusjon som blev ført. Den dreide

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free