- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
31

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 1. Descartes

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

II. Den nye filosofiske systemvitenskap.

1. Descartes.

Ved overgangen til det 17 årh. var det alment følt, at med
de gamle synsmåter og arbeidsmetoder kunde tanken ikke
slå sig tilro. Tiden var nu inne til å skape en ny grunvoll for
en verdens- og livsopfatning som kunde holde mål for åndelig
kritik og gi rom for de nyvunne kunskaper. En franskmann
prøvde å få et nytt filosofisk system til å avløse lærdommene
hos skolastikene, og i et vesentlig punkt må han sies å ha nådd
sitt mål. Efter ham har filosofien gjennemført den dobbelte
regel, å forklare naturen ved kategorier lånt fra naturen, og
la de indre faktorer i sjelen selv klarlegge åndens liv.

Réné Descartes (1596—1650) var i sitt personlige liv et
typisk eksempel på en tenkereksistens; han trakk sig unna fra
pariserlivet, og søkte å fly gnål og gnag fra klerikale
motstanderes side ved å bosette sig på ymse steder i Holland,
tilsist i Stockholm, der han døde året efter at han var kommet.
Han var opdradd i en jesuiterskole, tok sig medhvert ulike
ting fore, skrev bl. a. om fektekunsten, blev selv militær, men
glemte ikke over alt dette sine filosofiske og matematiske
interesser. Sin filosofiske produksjon åpnet han med Discours
sur la méthode 1637. Senere kom Meditasjonene og Filosofiens
prinsiper, alt fremstillet i mønstergyldig form. I mekaniken
kappes han med Galilei, og i matematiken har han virket
epokegjørende. Med sin analytiske geometri har han skapt
den matematiske metode å gi aritmetiske verdier geometrisk
uttrykk. Det matematiske synspunkt har hatt virkning også
på hans filosofiske fantasi. Han mener at de filosofiske
lærdommer kan utledes rent deduktivt av fornuften. Som i
fy-siken og geometrien. Metoden er efter Descartes blitt kalt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free