Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 1. Descartes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 II. DEN NYE FILOSOFISKE S YST EM VITENS KAP
til. Men den tanken blir først strengt gjennemført av Spinoza
Hos D. gis det, foruten guddommen som den absolute, også
substanser i en mere rommelig mening. De samler sig i to:
Tanke og utstrekning. Den tenkende substans er åndene, den
såkalte intellektuelle verden. Den åpenbarer sig i opfatning,
vilje og i alle funksjonene (alle modi) til disse åndsanlegg. Den
utstrakte substans er legemsverdenen; materien eier ingen
ånnen grunnegenskap enn utstrekning og modi av denne
utstrekning, sådan som tredimensjonal størrelse, figur, bevegelse,
delelighet; nogen indre krefter huser den ikke. Trykk og støt
forklarer alle foreteelser i legemsverdenen. Forøvrig er det
en for alle ganger gitt, hvormeget materie og hvormeget
bevegelse det skal være i verden. D. har hevdet med styrke,
at en ikke får nogen reel forklaring på naturen ved å vise til
mystiske faktorer. Han har — som han selv sier — beskrevet
jorden og al verden, som var den en maskine. Spesielt livets
verden har han søkt å forstå og forklare under den synsvinkel.
Dyrene har ingen sjel; de er bare etslags levende maskiner.
På hans tid kom den opsiktsvekkende opdagelse av Harvey
om blodomløpet. D. arbeider i samme linje ved å skildre og
analysere refleksbevegelsene. Ypperlige tilskudd til den
mekanisk orienterte vitenskap har D. gitt i læren om musiken
og om lyset. Men Galileis skjebne skremte ham, og sine studier
i fysiken lot han hvile. Med desto større brennhug samlet
han sine tanker om metafysiken. De to verdener, åndens og
fysikens, lar sig ikke forene. Selvmedvit og utstrekning er to
absolut skilte størrelser. Med andre ord, Descartes tenker
dualistisk. Man taler om den cartesianske dualisme.
Forholdet med sjelsprosessene blev opfattet på efternevnte måte:
Om sanseerfaringen og om bevegelsene hyllet man en teori,
som finnes nærmere utviklet allerede hos Avicenna († 1037):
læren om livsåndene, spiritus animales. Man trodde det
eksisterte nogen fine materielle deler i menneskelegemet. Blodet
førte dem med sig som en varm strøm til hjernens hulrom.
Her nådde de, efter det Descartes mente, til en enslig kjertel
som er ophengt der, glans pinealis, konglekjertelen. Den gir
møtestedet for ånd og legeme; den tar imot livsåndene ; det
volder at en sanseopleving blir skapt; når det er skjedd,
sender denne kjertel strømmen langs nervebanene tilbake igjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
