Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 2. Hobbes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. HOBBES
39
oplyste enevelde i det 18 årh. kunde låne sin teoretiske modell
hos Hobbes. Dette er hans lære: Mennesket er drevet av et
endeløst begjær efter å hevde sig selv. Det volder, at sålenge
den enkle naturtilstand rår, former livet i samfunnet sig som
et villt kapløp. Det ene individ kjærer sig ikke om hvad lodd
det andre får; tvertom, hvermann må nærmest føie det, som
om den andre står ham iveien og kan skade ham på mange
vis. Derfor har folk gjensidig frykt for hverandre. Man trenger
et vern mot den inbyrdes fare, mot denne «alles krig mot alle».
Altså ikke nogen positiv samhu, men gjensidig mistro og
nøktern opfatning av eget gagn er de faktorer som står bak
samfunnets organisasjon. Den enkelte skjønner, at for å være trygg
på freden må han gi avkall på helt ubunden frihet. Forutsatt
blir det da, at alle de andre gjør som han. Alt avhenger av
at dette vilkår blir fyllt. I det øiemed slutter man en
gjensidig overenskomst, en kontrakt i samfunsmessige former. Det
gir som resultat staten. — Staten må ha et fast maktcentrum.
Styreren tenker Hobbes sig helst som monark; men et råd,
en forsamling kan overta samme gjøremål. Det ligger til
suverænen å avgjøre, hvad som skal gjelde som rett, hvad som
urett. Den enkelte må ikke løfte sin røst mot statsstyreren
eller statsstyret. Suverænitetsmakten kan ikke kløves op;
så en lut av den skulde hvile hos styreren, en ånnen lut
tilfalle folkevalgte representanter eller lignende. Skal det være
nogen orden i samfunnet, må det være en vilje som øver en
absolut myndighet. Overfor den må den enkelte ikke pukke
på sin samvittighet. Tilmed rent åndelige spørsmål kommer
under den her nevnte regel. Suverænen påbyder, hvorledes
gud skal dyrkes. Ingen privat overbevisning må komme
på-tverke av det givne styre.
Det åndelige fremskritt hos folkene har skjedd efter
prin-siper som er av en ånnen ånd enn dem i statsfilosofien hos
Hobbes. En mann som nenner å gi det individuelle
rettskrav slik nådeløs medferd, kunde ved første syn stå for en
som den mest uttalte motstander til frilyndt tenkemåte. Men
vil en gjøre ham rett, må en ta med i regningen den tid han
levde i, og den misnøie som vanstyre av forskjellig slag måtte
vekke hos en høibåren natur. I virkeligheten er det kirkelig
maktsyke og klasseovergrep han reagerer imot og efter evne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
