- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
49

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 1. John Locke, Newton

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med
rasjonalistisk systemfilosofi.

1. John Locke.

Problemet om hvor langt kunskapen rakk, og hvor
mennesket hadde sin visdom fra, hadde optatt sinnene i det 17
årh., og mens tvilen undergrov de gamle lærdommer, tydde
man til fornuften som en kilde til ny lærdom. Men først ens
tanker gikk i den leiden, måtte det spørsmål melde sig: Hvad
vei står åpen for fornuften til å meddele sig på? Det svar som
englenderen John Locke fant, har gitt basis for hele den senere
diskusjon om det emnet: Vår dom om tingene er avhengig
av fornuften; men inholdet i det vi tenker rinner av erfaring;
det vil si, det kommer til oss fra den yttre verden eller fyller
vår sjel som personlige oplevinger i vårt indre. — John Locke
(1632—1704) studerte i Oxford og reagerte livlig mot den
skolastiske oplæring og det religiøse trangsyn som rådde i
den gamle engelske universitetsby. Livlig tilskynding fant
han i å lese Descartes, likesom en hos ham kan spore nogen
påvirkning fra Hobbes og — i noget mindre grad — fra Bacon.
Noen utdannelse eide Locke som læge; men særlig blir fra
hans privatliv å omtale, at han hadde en betroet stilling som
ven og huslærer hos jarlen av Shaftesbury, som det også
skyldes at Locke for nogen tid trådte inn i statstjenesten.
Locke fulgte livlig med i tidens politiske strid, skrev om
religiøse emner, om toleranse og om politiske spørsmål; men
hans stordåd som filosof er fremfor alt det verk som kom ut
i 1690 under titelen En studie over den menneskelige forstand
(An essay concerning human understanding).

Skriftet er blitt til som en tenkers individuelle verk,
utgått av trangen til å finne rede i den menneskelige opfatnings-

4 — Aall.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free