Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 1. John Locke, Newton
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52 III. DEN ENGELSKE ERFAR INGSLÆRE
virkelighet eller real gyldighet. De selvlagede begreper holder
vi ikke for ett med ting i den omgivende verden; vi bruker
dem som mønstrer for å ordne tingene for tanken. Somme
av dem er sann, enten det så fins noget som svarer til dem
eller ikke i virkeligheten; for eksempel de matematiske
dommer, de moralske grunsetninger. I andre tilfeller står saken
mere tvilsom. Således når en spør efter den virkelighet som
faller på substansen. Det vi erfarer ved tingene er jo bare
deres egenskaper. Enda Locke øiner tvilsmålet, holder han
for at substansen har virkelighet. Gud er for ham en substans.
I flere punkter kom Locke til å stikke op banen for den
senere diskusjon og for den filosofiske arbeidsmetode i
hjemland og utland. Fruktbart blev hans syn på de logiske vilkår
for kunskapen. Kunskap er, sier Locke, det å opfatte hvad
for forestillinger som samstaves og hvor det rår motsetning
mellem forestillinger — en synsmåte som bl. a. fikk
betydning for systemet hos Berkeley. I somme spørsmål glapp
det for Locke selv å gjennemføre det prinsip han fremholder.
Han hevder for substansbegrepet en virkelighet som erfaringen
ikke går god for. Guds eksistens slutter han sig til ut fra
år-sakssetningen. Men overfor denne setning er hans holdning
vimrende. Engang ser han den i lys av oplevde erfaringer;
så igjen gjelder den for ham som noe en opfatter intuitivt.
Lockes hele tankeliv bær stempel av en fribåren ånd med
sikre kulturinstinkter og sterk humanitetsfølelse. Gjennem sin
religiøse rasjonalisme påvirket han fremstående personligheter
i samtid og eftertid (f. eks. Fredrik den store og Voltaire).
Pedagogiken fikk sterke tilskyndinger fra Lockes Tanker om
opdragelsen. For første gang blir her et ord lagt inn for
individualiteten hos barna. Skolen har bare da rett til å komme
med sine krav til barna om å arbeide, når den kan få dem
til å gjøre det med lyst. Rousseau kunde for sine
opfostrings-idealer låne meget fra den engelske filosof. — Politisk
utviklet Locke den engelske liberalisme i samme ånd som Milton
og andre. Hvert menneske har rett til å leve fritt. Staten
verner om friheten og øver på samme tid tvangsmakt.
Statssuveræniteten hviler hos lovgivningsmakten. Lover skal bli
gitt av representanter som velges. Makten til å gi lover skulde
skilles fra retspleien og riksstyret. Dersom konge, regjering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
