Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi
- 1. John Locke, Newton
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. JOHN LOCKE
53
eller de folkevalgte representanter misbruker sitt mandat, så
faller suveræniteten tilbake på folket, og det er rett at den
skyldige blir avsatt. Locke har her gitt gruntrekkene i en
forfatningsrett, som senere blev nærmere utviklet av de
Montesquieu og således kom til å omforme det politiske liv i
kultursamfunnene.
*
* *
Med Locke kom England til å inta en førende plass innen
filosofien. Landsmenn til denne tenker sluttet sig til med
mektige tilskudd. I 1687 offentliggjorde Isaac Newton († 1727)
sitt berømte verk Naturfilosofiens matematiske prinsiper.
Galilei og Kepler hadde gjennemført metoden med å iaktta
og måle nøie bevegelsene i rommet. Newton ga en kausal
forklaring på dem, ut fra en teori som han utviklet strengt
vitenskapelig. Hadde før ordet gått om skjulte kvaliteter, så
førte Newton istedet op matematisk formede lover. På samme
tid ga han verden en lære om metoden en hadde å gå efter,
et arbeide både med analyse og deduksjon. Han
eksperimenterte og regnet ut; og hans utregninger viste sig å bli
stad-festet av kjensgjerningene. Forholdet mellem legemsmasser
samlet han under en felles synsvinkel ved å føre op den
såkalte tyngdelov. Hobbes hadde satt op som ideal, at
verdensbilledet skulde forklares rent mekanisk. Newton gjorde
virkelighet av tanken. Ialfall tilnærmende. Noget blev tilbake,
som tyngdeloven ikke greide ut: Hvor det første støt til
bevegelsen hos himmellegemene kom fra. Uklar blev også
tyngdekraftens natur eller — som Newton uttrykte sig —
årsaken til den.1 Om begge disse spørsmål gjorde N. sig
meta-fysisk-teologiske tanker, islekt med den løsning man til da
1 Den nu rådende teori om «tyngde» er ikke, efter arten, en kausal
teori. Den bare konstaterer en lov for tingenes måte å opføre sig på. Loven
gjelder fenomener på jorden, og den gjelder stjernenes og planetenes
bevegelser. Einstein har revolusjonert det hele verdensbillede; under
påvirkning av ham kan den moderne fysik sies å ha opgitt begrepet
tiltrekningskraft. Det en kan iaktta er, at legemene i sine bevegelser strever efter å
holde sig langs linjen til det minste energi-opbud. Ser en hen til det faktum,
at et legeme «faller» mot jordcentret, straks det kommer innenfor jordens
såkalte gravitasjonsfelt, så er de forklarende faktorer å søke i arten av det
vi kalier legeme og i arten av det firedimensjonale tid-rom-kontinuum, som
omgir jorden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/filhist/0055.html
