Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 1. John Locke, Newton - 2. Engelske filosofers lære om tankevirkeligheten og tenkningen. Berkeley og assosiasjonspsykologene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54 III. DEN ENGELSKE ERFAR INGSLÆRE
hadde nøid sig med. Men geniet taler til oss gjennem hans
astronomisk-matematiske tenkning, hans fysikalske funn.
Forestillingen om verden, om naturen og dens mekaniske
grun-forhold er efter Newton blitt noe helt forskjellig fra det den
var i tiden før. Tilværet på jorden fikk for tenkende
mennesker nu en ny skikkelse.
2. Engelske filosofers lære om tanke virkeligheten og
tankevirksomheten. Berkeley og assosiasjonspsykologene.
Lockes filosofi blev ført videre av Berkeley i en retning
som historisk går under navn av idealisme; ment er da
idealisme i en betydning som ligger nærmere til ordet ide enn til
ordet ideal. Berkeley († 1753) er en irsk biskop med en
utpreget religiøst orienteret personlighet, på samme tid strengt
logisk i sin tenkning og vel hjemme i naturvitenskapen
sålangt den dengang rakk. I sitt verk, A Treatise concerning
the Principles of Human Knowledge tok han sig fore å
gjendrive den materialistiske naturopfatning. Med det i tanke ga
han erfaringsfilosofien hos Locke en egen utformning. En
ting Locke hadde godtgjort, i motsetning til fornuftfilosofien,
var dette: Det rår ikke noe nødvendig samsvar mellem det
som blir tenkt og det som er. Om noe er sant, får en rede
på gjennem det vitnemål som erfaringen gir. Tanker kan en
gjøre sig, uten at det stikker noen virkelighet bak. Det er jo
ikke annet enn hvad den almindelige mann har visst nokså
lenge, kunde en si. Men i filosofien støpte man et problem
over det emne; dette problem gjaldt det så om — siden det
nu engang var der — å løse ad syllogistisk vei. Locke
resonnerte da således: Det falske i en opfatning åpenbarer sig,
når en fører forestilling op mot forestilling og finner de
motsier hverandre. Dette utelukker dog ikke, at det gis tilfeller
da forestillinger av ymse slag vekkes og forener sig glatt, uten
at noen mulighet for motsigelse er forhånden. Mennesket har
for en del objektive kjenninger av tingene. Læren om de
primære egenskaper gikk ut på det. Selve fornemmelsene gir
visshet for at ting i omverdenen eksisterer.
Berkeley sømfarer denne lære hos Locke, og han får noget
annet ut. De såkalte primære egenskaper er et skinn og ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
