- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
57

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 2. Engelske filosofers lære om tankevirkeligheten og tenkningen. Berkeley og assosiasjonspsykologene - 3. Deismen og de engelske moralister. Herbert of Cherbury, Shaftesbury, Mandeville, Hutcheson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2. BERKELEY OG ASSOSIASJONSPSYKOLOGENE 57

godt lar sig forene med kristen tro. Deres mekanistiske
psykologi har øvd stor virkning på det moderne syn på, hvorledes
åndens liv har utviklet sig.

3. Deismen og de engelske moralister.

I tiden for erfaringsfilosofiens frembrudd hendte det,
religiøst sett, noe lignende til det som skjedde mot slutten av
mellemalderen, da grunnen tok til å vakle under skolastiken.
Den gamle tro maktet ikke å binde tanken, som kom i
gjærende uro over de nye optak. Det spurtes efter et bredere
grunlag, skulde religionen hvile tryggt i sinnene. Man hadde
alet op en ny kritisk sans for, hvad som kunde gå for å være
fornuftig, og hvor grensene for fornuftig holdning gikk. Denne
nyerobring for tanken blev virksom også når religionen blev
tatt op til prøve. Oplyste tenkere søkte å grunlegge religionen
på fornuftens prinsiper. Det er dette som heter deismen. Man
skal ikke blande sammen deisme og teisme. Teist er en som
tror på en personlig gud, på en gud som har åpenbaret sig i
naturen og i folkenes liv. Deist er et historisk begrep som
er noe annerledes orienteret. Motsetningen til teisten er
panteisten eller ateisten. På deistene blev først ordet fritenker
brukt. — Deismen er fra først av et fenomen i England. Som
grunlegger blir gjerne nevnt Herbert o† Cherbury († 1648),
forfatter til traktaten Om sanheten. Inholdet i dette skrift
suppleret med inlegg fra andre, er dette: Mennesket eier av
naturen et indre lys. Det fører til å forstå visse sanheter.
For å kjenne de religiøse sanheter trenges ingen ånnen
åpenbaring enn den i hjertet. Det kristne evangelium bare
stadfester den indre åpenbaring gjennem en særskilt yttre. De
sanheter som det blir tale om i religionen og som alle
mennesker igrunnen samtykker i er snart talt: Det er en gud.
En skal gjøre sin plikt. Det venter en et regnskapsopgjør i
det hinsidige. Alt annet som blir preket i de ymse positive
religioner står under fornuftens kritik. Ut fra dette grunsyn
rettet deistene angrep på kirke- og prestelæren, og bokverdenen
blev fyllt med stridsinlegg om gud og bibel. Deisten forfulgte
med sine ideer et sosialpolitisk ideal: Dersom menneskene
kunde komme sig til å samles om de nevnte religiøse grun-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free