Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Oplysningsfilosofien - 2. Filosofien i Frankrike i oplysningstiden. De Montesquieu, Voltaire, Jean Jaques Rousseau, Condillac, La Mettrie, Helvetius, Holbach
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70
iv. oplysningsfilosofien
lusjon, tjente som feltrop for dens førere. Men det er mere
å si. Rousseau var ikke bare en lærer for Robespierre og Saint
Just. Også til menn som Kant, Göthe, Fichte hadde han et
ord å si. Hans ry overlevde den krise som heter den franske
revolusjon. Flere av hans ideer kan ennu få en gjerning å
gjøre.
Læren hos Locke om erfaringen fant en avlegger i den
franske sensualisme. Condillac († 1780) står fremmest blandt
sensualistene: Alt som finnes i medvitet er fremgått av
sansefornemmelser. Standpunktet vant slik tilslutning i
Frankrike, at det trengte cartesianismen tilbake. Det vokste ut
til materialisme hos hans landsmann La Mettrie, forfatteren
til Sjelens naturhistorie og til Maskinen menneske, død 1751
som fremragende medlem av Berliner akademiet. Han kom i
unge år inn på en materialistisk tankegang ved noe han
personlig oplevde. Han var febersyk og la da merke til,
hvorledes uroen i blodet virket på hans måte å tenke og føie på.
Alt i sjelen må være funksjoner av legemlige tilstander, så
sluttet han. La Mettrie viser til flere ting som peker i den
retning, og argumenterer således: Det sjelelige og det legemlige
samfølges skritt for skritt. Sjelen fremstår, utvikles, kues og
går tilgrunne sammen med legemet. Samme lære får en, om
en ser hen til inholdet i sjelen. Det er gitt med den rent
materielle berøring med omverdenen. Uten sanseintrykk ingen
tanke! Jamvel innen etiken er alene samme grunsyn likt til
å kunne føre frem. En gjør vel i å holde sig til den nakne
virkelighet, nyte øieblikket, til det er slutt på livets
«husk-om-hei». For somme mennesker kommer intet op mot de
åndelige gleder. Men de såkalte lavere sanselige nytelser
utgjør all lykke for det ringere folk. Hvad annet skulde
almues-mannen syte om? Der det ikke er forhånden personlige behov
for åndelig eksistens, skulde en heller ikke søke ånd.
Den materialistiske etik blev nærmere utviklet av
franskmannen Helvetius († 1771), som i egoismen så drivfjæren til
all gjerning, men ved å inføre opdragelsen som en virksom
faktor ga sin lære et avgjort etisk perspektiv.
Meget av det som tiden gikk og grunnet på kom ut i et
fransk skrift fra år 1770, skrevet av en tysker, baron von
Holbach; titelen var Systéme de la nature. En skjebnesvanger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
