- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
92

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere - δ Stirner

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92

vi. nutidens filosofi

der han døde som femtiårsmann i 1856. Lite enset man ham
den tid han levde, og døden fridde ham ut av trange og hårde
kår. Det «jeg», som for ham var verden, menneske og gud,
alt i ett, skaffet sin eier liten glede. I 1845 ga han ut et
arbeide, merkelig ved sin djerve opriktighet og ved en naivt
rapp dom om hele tilværet. Skriftet het Der Einzige und sein
Eigentum. Stimer spør efter objektet og subjektet for moralen,
og slår fast at det er den enkelte. Den enkelte er
hvemsomhelst, denne eller hin, efter formen han selv, en dannet mann,
men i prinsip ethvert vesen som vet med sig selv, at det kan
spørres efter noe i livet. Stimers løsning på tilvære-problemet
er den, at individet låner alle sine direktiver fra selvelsk.
Grun-tanken i skriftet gir ikke tilføre til videre åndelige utsyn. Her
høres ikke om noe kulturideal med positivt inhold, intet
funn blir hentet frem av dypet i menneskesjelen, intet nytt
mål blir stukket op for slekten. Stimer vilde derfor ikke vært
interessant, dersom ikke to ting hadde været. Det ene er at
han så klart og redelig hevder den individualistiske metafysik.
Det andre punkt, som gir ham betydning, er det historiske.
Den individualistiske tanke blev her redigeret på en psykologisk
så enkel måte. Standpunktet munner ut i etslags
enesjels-teori, såkalt solipsisme, med tilsvarende følger for all
menneskelig vilje og idrett. Stimers individualisme er ikke av den
humane typen. Den er det en kunde kalle monistisk. Han ser
på menneskene og de saker som legges dem på hjertet; og
han undres storveies: «Hvad skal ikke være min sak? Først
og fremst den gode sak, så guds sak, menneskehetens sak,
humanitetens, rettferdets sak. Videre mitt folks sak, min
konges, mitt fedrelands sak. — Glemt er blandt alle disse
idealer den eneste sak som også faktisk interesserer mig, min
egen sak.» Den stunn kommer dog tilslutt til enhver, da den
enkelte øiner sin egen fullverdi og blir «en egoist som gjør med
ting og tanker det han vil og setter sin personlige interesse
over alt». Ut fra denne selvinteresse som midtpunkt får alle
begreper sin verdi, positivt eller negativt. Absolut krav gis
det ikke. Hvor skulde de komme fra? «Bort derfor med
enhver sak som ikke helt og fullt er min sak! Dere mener, min
sak må ihvertfall være den «gode sak». Hvad er godt, hvad
ondt? Jeg er jo selv min sak. Og jeg er hverken god eller

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free