Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere - ζ Søren Kierkegaard - η A. Schopenhauer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96 vi. nutidens filosofi
monisk livskjensle gir. Tilsist kommer det religiøse stadium.
Ved det har en rukket høiden av mulig livsopfatning; en
øiner det store gap mellem det endelige og det evige, og kommer
i pakt med det guddommelige. Sitt dualistisk-dialektiske syn
utvikler Kg. med stadig sideblikk til Hegel, som han ikke
blir trett av å fekte mot. Den som leser Hegel, vil støtt møte
begrepet «mediasjon», en utjevning av motsetningene. I plassen
for mediasjonen fører Kg. inn prinsipet om det uforenelige,
paradokset. Ingen bro forener det naturlige med de høie mål
som det religiøst stemte menneske skimter. Det må et spring
til, skal en rekke frem. Springet gjør en for egen regning.
Alene med sin gud på 70 000 favnes dyp, gjennembevet av
angst, uten noen hjelper, slik vil Kg. ha mennesket stillet. —
Istedenfor den masse som menneskeheten representerer, fører
Kg. den enkelte frem på skueplassen. Den enkelte er hans
kategori. «Om jeg skulde forlange en inskrift på min grav,
jeg forlanger ingen annen enn «hin enkelte»». Som
menneskehetens ide alene realiseres gjennem det spesielle individ,
således er for Kg. all visdom innesluttet i den overbevisning som
den enkelte erhverver sig. Eller, psykologisk uttrykt:
Subjektiviteten er sanheten.
En slik atomistisk livsopfatning måtte nødvendig føre til
brudd med sådanne krefter, som de sosiale idealer hadde tatt
form i. Kg. har et ondt øie til staten som hovedformen for
samfuns-organisasjonen. «Jo mere utvikling jo mindre ståt».
Han søker fremforalt ramm på kirken og de religiøse
institusjoner. Hans siste år var fyllt med en hard strid, med utfall
og flyveskrifter mot statskirken og dens prester. Lenge merket
man i norden gjenlyd av den hete kamp. I virkeligheten er
Søren Kierkegaard gjennem et par slektsledd en av de
personligheter som mest synbart satte sitt stempel på åndslivet
i Norden, ikke minst i Norge.
vj I erklæret motsetning til den form som den kantske
filosofi hadde fått hos Hegel optrådte Arthur Schopenhauer
{† 1860). Selv mente han å gi kantianismen sin rette tydning.
Og i kunskapslæren beveger han sig virkelig mest i de samme
kategorier. Om verden vet en bare såmeget som forstanden
med dens former gjør det mulig å opfatte. «Verden er min
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
