- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
105

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 2. Den positivistiske filosofi - a. Auguste Comte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

auguste comte

105

hvor mange menn det er i flokken, så må han ikke glemme
å regne sig selv med. — Så en siste invending: Comte vil gi
en filosofisk systematik. Men da hviler det også på ham —
forut for all ånnen vitenskap — å greie ut om logiken, den
vitenskap som gjør det mulig overhode å drøfte emnene.

Positivismen vilde for enhver pris av med al metafysisk
skinvitenskap. Den har derfor ord for å være en streng
intellektualistisk bevegelse. Men Comtes interesse var, efter sin
grunretning, etisk-sosial. Han kritiserer den anarki som rår på
området for de sosiale prinsiper. Innen rammen av de tre
stadier kan det påvises en utvikling i sosialt grunsyn. Historisk
har den formen av en bevegelse fra militære til industrielle
idealer. Den prinsipielle lære hos Comte er gitt med hans
overtydning om, at solidariteten mellem menneskene er
psykologisk støttet av en naturlig sosial følelse hos dem. For å
markere denne etiske faktor har han inført et nytt begrep
altruismen; han mener å kunne vise, at den har røtter i den
typiske holdning mellem kjønnene og i foreldres forhold til
avkommet. I sin mere fruktbare form er nestekjærligheten
et produkt av opdragelsen. Hvor det personlige liv er modnet
— som når tredje stadium er nådd — vil føleisene få en
formålstjenlig pleie. De vil da ikke være rettet på materialistiske,
heller ikke på teologiske idealer, men ta sikte på et eneste
centralt ideal, menneskeheten som det store vesen, le grand
étre. Den kristne gudsdyrkning vil bli avløst av en
humani-tetsreligion. Denne går ut på praktisk godhet, addresseret til
et alment begrep; menneskeheten kommer som en
al-person-lighet under synsvinkelen av en gjenstand for en uendelig
høitstrevende følelse. Teorien hos Comte er et forsøk på å
imøtekomme den higen mennesket har efter å gi sin ferd og
idrett et moment av evighet. — Den senere utvikling hos
Comte personlig førte til at det her tilsist nevnte kom sterkt
frem. En viss religiøs mystik fikk makt over hans ånd. Det
blev opfunnet et helt ceremoniel for den positivistiske kultus.
Han endte som et slags prest for sin egen religion, en religion
fri for all teologi skulde være.

Comte hadde gjort et veldig forsøk på å samle hele
filosofien i et i sig avsluttet system. Det han skapte
kan-passende minne en om, at filosofien er, for en ikke ringe del, ut-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free