- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
109

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 2. Den positivistiske filosofi - b. Stuart Mill - 3. Utviklingsfilosofien - a. En norsk «prædarwinist»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stuart mill

109

følgelig også den for tilfellet omtalte, i forveien var forutsatt
som gjeldende — det være sig nu, fordi en har erfaring en
bygger på, eller fordi en holder på det av annen grunn. Den
sanne logiske sammenheng med de såkalte almendommer er
denne: De blir til, ved at en uten videre generaliserer noen
partikulære kunskaper. En vet noe om flere ting, og sier de
gjelder om alle ting. Slutte gjør en altid fra noe partikulært
til noe partikulært, fra enkelte tilfeller til andre enkelte
tilfeller. Det en slutter er egentlig bare det, at noe som har
gjentatt sig oftere skal gjelde igjen. Med andre ord: Våre
slutninger har til forutsetning at naturen holder sig lik, at
tilværet har varige egenskaper. Det svarer ihvertfall til de
erfaringer vi har gjort til nu. Bak denne diskusjon øiner tanken
problemet om årsak. Det må medgis, at den årsakslov som
kommer ut av en sådan analyse er uten bindende nødvendighet.
Vi lærer bare evig påny, at årsaksloven hevder sig, sålangt
vår menneskelige erfaringskrets rekker.

3. Utviklingsfilosofien.
a. Almindelig oversyn om utviklingstanken. En norsk prædarwinist.

Fra samme land som Stuart Mill tilhørte kom den
tanke-bevegelse, som mere enn noen annen skulde sette merke på
åndslivet i annen halvdel av 19 årh. Det er utviklingslæren.
Evolusjonsteorien har fått navn efter Darwin som sin
avgjørende ophavsmann. Men Darwin har hatt forgjengere,
likesom teorien fikk god støtte hos samtidige og efterfølgende
granskere. Utvikling som forklaringstema i tilværefilosofien
fant tidlig plass i tenkningens historie. Teorien skyter frem
hos Empedokles i 5 årh., senere hos epikureeren Lukrets i
det første årh. før Kr. Og i nyere tid, i det 19 årh.s første
halvdel figurerte utviklingen som et yndlingsbegrep hos flere
betydelige ånder. Göthe snerter inn på ideen med sin lære
om metamorfosen i plante- og dyreriket. Herder rører ved
samme emne i det billede han gir av menneskeslektens historie.
Den hegelske dialektik er igrunnen logisk bygget over tanken
om en ubrutt fremskrittsbevegelse, og for naturfilosofien hos
Schelling har samme ide tjent som modell. Hos filosofer av
den spekulative type finner en imidlertid en utviklingslære

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free