Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 3. Utviklingsfilosofien - a. En norsk «prædarwinist»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
vi. nutidens filosofi
mere i navnet enn i gagnet. De tok ikke emnet fore i dets
mere presise naturvitenskapelige mening; deres systemer ga
ikke rom for den tanke, at utviklingsprinsipet skulde tjene
som middel til å forstå livets verden selv, slik som det folder
sig ut i konkrete former. Hegel uttaler sig således med
ringeakt om den «sanselige evolusjonslære». Man har, sier han i
sin naturfilosofi, å gå deduktivt tilverks i naturopfatningen;
fra det fullkomne til det ufullkomne.
At en biologisk evolusjonslære sååsi lå i svøpet, er det dog
visse tegn på i tiden. En som skal nevnes i denne
sammenheng er en nordmann, enda hans røst var for sped til at han
kom til å få direkte virkning på idehistorien forsåvidt. Mannen
er Niels Treschow,1 fra 1803 professor i filosofi i Kjøbenhavn,
fra 1813 i Oslo, der han døde i 1833, en avgjort tilhenger av
Lockes erfaringsfilosofi, som han arbeidet sammen med en
identitetslære i Leibnizsk ånd. Mennesket er bare et ledd,
om enn det mest høitstående ledd i en eneste sammenhengende
kjede av fremtoninger. Med den forestilling er Treschow inne
på sin evolusjonside. Og han gjennemfører den systematisk,
former den bl. a. ut i en lære, som blev foredratt av ham i
norden tidligere enn noe annet sted: den lære at mennesket
bare er en spesiel variasjon av den almindelige organiske
livs-type, og at det naturhistorisk har sitt ophav fra et spesielt
ledd i dyrenes rekke. Som nærmeste stammeform for mennesket
gjetter han på sjøkoen eller — senere med større eftertrykk —
på en apeart «såsom pongo og orangutangen» Tenkelig var det
også, at ikke mennesket, men et «halvmenneske» kan være
fremstått av en slik apeform.» Eller en ånnen mulighet: «De
ville skudd av denne stamme» kan være blitt så foredlet, at
det ikke mere finnes noen eksemplarer av den form det spørres
om. «Men alt dette overlater jeg grunnige naturforskere nøiere
å undersøke, ved hvilken leilighet jeg dog må gjenta, at hvis
noen efter min anvisning holdt det for umaken verdt å
efterforske denne sak, måtte han ingenlunde vente i noen art av
hidintil bekjente eller nye opdagelser forbeholdte dyr å finne
våre stammeforeldres rene billede: et slags forvandtskap er
det eneste man ifølge min teori bør forutsette.»
1 Sammenlign min artikel i «Naturen», decbr. 1911: Niels Treschow,
hans lære om utviklingen og om menneskeslektens ophav.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
