Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 3. Utviklingsfilosofien - a. En norsk «prædarwinist» - b. Charles Darwin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
utviklingsfilosofien
111
Om enn ingen gikk så vidt med avstamningslæren som
Treschow, var det ikke få foruten ham som syslet med
ut-viklingstanken. Treschow kjente dem og har mottatt
tilskyndinger særlig av Erasmus Darwin, bestefar til Charles
Darwin. Det mest fremstående inlegg, Lamarcks zoologiske
filosofi fra 1809 synes Treschow ikke å ha kjent.
b. Charles Darwin.
Historisk sett hadde evolusjonsforestillingen, helt til midten
av 19 årh. mere karakteren av en vekkende ide enn av en
positiv lære. Sålangt som til en i sig avrunnet teori om livets
former og livets historie kom utviklingstanken først med
Charles Darwin (1809—82). På grunlag av et stort
naturhistorisk biologisk materiale han hadde samlet og
gjennem-gransket, offentliggjorde han i 1859 sitt skrift Om ophavet
til artene. Sjelden har et verk i en grad som denne gang virket
omskapende på synsmåtene i vitenskap og på det almindelige
dømmesett. Med engang var veien åpent for synet som søkte
sammenheng i naturen, spesielt i livets verden. — Darwins
teori hviler i hovedsaken på tre grunpiller; de er antydet i
efternevnte slagord: 1. Striden for livet; 2. den naturlige
utvelging og 3. overføringen gjennem arv.
Merkeordet: striden for livet eller kampen for tilværet
viser til en eldre teori, den om tilpassningen. Individene er
støtt oppi kriser, når de skal stå livsprøven og skaffe sig føde,
bosted, ly og varme; mens dette står på, utvikler
vedkommende art slike organer og egenskaper som tjener livsformålene.
Argumentet er særlig utviklet av Lamarck; det er delvis
op-tatt av Darwin, som imidlertid legger trykket på noe annet. —
Hovedtanken i evolusjonslæren, det grunsyn som Darwin
skulde føre frem til seier, var det, at det skjer en omdanning
med artene; de er ikke stive rammer. Livstypene viser
differensieringer med overganger fra lavere til høiere former;
lav og høi her betraktet under synsvinkel av det som høver
for de givne naturforhold eller levevilkår (Darwin har ikke
tillagt organismen noe iboende anlegg til
selv-fullkommen-gjøring). Alt liv har nu det ved sig, at det vil bre sig i det
grenseløse. Denne tendens strander på forholdet med nærings-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
