Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 3. Utviklingsfilosofien - b. Charles Darwin - c. Herbert Spencer og agnostisismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114
vi. nutidens filosofi
visst å forklare den ved å ty til en mystisk virkende
skapermakt. Nu blev det formålstjenlige, det hensiktsmessige ført
tilbake på faktorer hentet fra naturens egen grunn. I det
ligger kanskje tilsist hovedfasitten til den darwinske
bevegelse. Det gjelder også den form som evolusjonslæren har
fått i nyere tid, hos Weismann og andre. Den evolusjonistiske
biologi søker av prinsip, sålangt det går, å forstå livets
opbygning og funksjoner under synsvinkelen av mekanisk
virkende naturkrefter. — Men utviklingstanken hos Darwin gir
utgangspunkter for mere enn rent biologiske eller overhode
naturvitenskapelige teorier. Det skulde man tidlig få merke.
Tanken på en fortsatt utvikling, forestillinger om de
naturlige vilkår for en sådan virker tilskyndende på studiet av
nærsagt alle emner innen moralen, religionen, historien, retten,
sosiologien og kunsten. Enda det må medgis, at
evolusjonslæren i dens eldste form måtte revideres i flere punkter, så
tjener ordet darwinisme, som navn for et metodisk og biologisk
grunsyn, den dag idag til å betegne en holdning i ekte
vitenskapelig ånd.
c. Herbert Spencer.
Darwins tanker i Origin of Species kom — også i sin
biologiske form — tildels før til orde hos en ånnen englender,
Herbert Spencer (1820—1903). I hovedsaken har dog Spencers
mektige system til forutsetning, at den bærende gruntanke i
det var vitenskapelig godtgjort ved bevisene hos Darwin;
forsåvidt betegner spencerianismen, sammenlignet med
darwinismen, historisk et sekundært trin. Det er grunn til å
merke sig den forandring som evolusjonsideen gjennemgikk i
anlegget. Fra først av — hos Darwin — blev utviklingen
opfattet som et bånd, som forenet de skilte artsformer og ga
et kontinuerlig billede av hvorledes livet ter sig, altså en rent
biologisk betraktning. Det neste er, at evolusjonen blev det
begrep som tanken havnet i, når det spurtes om hvad som
skulde være mål og mening i naturen. Utvikling betydde da
fremgang, en opstigning fra det ringere til det som duget bedre.
Eller med andre ord: Evolusjonslæren tok fatt som en
beskrivende, den gikk over til å bli en verdsettende teori. I siste
retning går det som Spencer kom med, og som gjorde ham til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
