Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 3. Utviklingsfilosofien - c. Herbert Spencer og agnostisismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
herbert spencer 115
en av de fremste lærere i filosofi i annen halvdel av 19 årh.
Det som må være filosofiens opgave står klart for ham. Den
tar sikte på å samle til enhet de tanker menneskene kan gjøre
sig om kunskapen i verden, om prinsipene i livet og for livet.
Spencer gjør et forsøk på å skape et sådant enhetssystem i et
stort anlagt verk. Efter et par inledende skrifter åpnet han
sin syntetiske filosofi med sitt berømte First Principles i 1860,
og sluttet den med et siste bind i 1893. Sitt verk fullfører
han i positivistisk ånd, efter en plan som den hos Comte; det
vil si: han arbeider med de opgaver som positivt er gitt med
materialet innen de enkelte vitenskaper i biologi, etik, sosiologi
og psykologi; den siste disciplin behandler Spencer, ikke
Comte, som en selvstendig vitenskap.
Grunlaget for det som er til er et realt noget. Spencer ser
i dette begrep det absolute og tenker sig det som utrustet med
energi. Å komme nærmere inn på det med definisjoner er uråd;
det er det store Ukjente (the Unknowable). Tilværet utfolder
sig historisk i en drift, en bevegelse, som dels bær i opløsende,
dels i opbyggende retning. Et systematiserende oversyn gir
et billede av verdensprosessen på lag som det nedenfor skildrede:
1). Det skjer en koncentrasjon. Delene i et material som
var spredt, danner samlinger. Det er den enkleste art av
utvikling. Slik går det, når en og samme kraft virker på
ensartede deler. De enkelte dotter på himlen går ihop til en sky;
av de spredte sannkorn på sjøstranden blir en sanndynge; ut
av de løst opfattede forestillinger lages psykologisk et begrep;
av en flokk individuelle mennesker vokser frem en sosial gruppe,
en fast samfunsform. 2) Det neste trin i utviklingsprosessen
er det viktigste: Det intrer en differensiering. Et ordnende
prinsip arbeider innenfor den koncentrerte masse og fullfører
i dens midte et formende verk. Utviklingen får en
kompli-seret karakter. Innenfor det ensartede står forskjeller frem.
Det kommer, når inbyrdes ulike krefter virker på de ensartede
deler i det koncentrerte emne. Tydelige eksempler på denne
lov innen biologien, psykologien og sosiologien. Av en og
samme stammeform rinner nye arter; nye organer med
særegne funksjoner avløser den foregående anatomisk og
fysiologisk ensartede type; nye sanseredskaper skiller sig ut fra det
oprinnelig enkle sanseapparat; sosialt får livet en ny skik-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
