Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 4. Biologisk positivistiske retninger - a. R. Avenarius
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. biologisk positivistiske retninger 119
stemning for den biologiske betraktning og festet
opmerksom-heten ved et grunforhold: Tilværet blir styret og holdt
vedlike ut fra et hovedprinsip, nemlig ut fra den strid for livet
som hvert individ står i. For flere tenkere blir dette avgjørende.
Ikke bare automatiske livsprosesser, men alt hos mennesket
blev lagt inn under denne synsvinkel. Ut fra samme prinsip
blev alt tankens liv forklaret. Den biologiske lov om
tilpassningen blev anvendt også på det. Tankene har sitt ophav og
sitt mål i å tjene mennesket til å finne sig tilrette i de
naturlige omgivelser det lever i. — Mer eller mindre klart og
fullstendig kommer denne synsmåte frem hos endel psykologer og
filosofer som skal skildres i det som nu kommer.
a. Richard Avenarius († 1896) utviklet, ved siden av E.
Mach, en filosofisk retning som går under navn av
empirio-kritisisme. Navnet antyder, at disse tenkere tar erfaringen til
læremester og behandler de andre filosofiske teorier med strenge
forbehold. Slik som sjelens liv arter sig, står det tydelig under
loven om det formålstjenlige. All menneskelig evne er først og
fremst å opfatte som middel til å berge individet under livets
prøver. Denne grunlære gir Avenarius tilføre til å sette frem
sin økonomiske kunskapsteori. Livets spill står under en
almen lov, loven om den relativt ringeste bruk av krefter. Hele
vårt medvitsliv bær stempel av denne lov. Efter dette
spare-prinsip assosierer, korter og samler vi våre forestillinger til
begreper. Ved stadig å opøves når vi til å forenkle den ytelse
som må til; dermed blir metoden stedse glattere gjennemført
å greie den foreliggende opgave med så ringe opbud av krefter
som mulig. I sitt hovedverk Kritik der reinen Erfahrung gjør
Avenarius krav på å gi filosofien en mere vitenskapelig karakter
enn den til da hadde nådd. Han gjennemgår kritisk de
abstrakte produkter av menneskelig tenkning, sømfarer, logisk og
psykologisk, metafysiske og religiøse idealer og fører dem
tilbake på motiver som rinner av den biologiske lov om
tilpassningen. Han er derfor blitt noe av en forgrunsskikkelse i den
nyere tids kamp mot metafysisk spekulasjon. Den villedende
metafysik har bl. a. alet op den fordom, at det rår en
motsetning mellem verden slik som den i det yttre trer frem for
oss og verden i vårt indre. Sanheten er, at det ikke rår noe
realt skille, men et gradueret samsvar. Yttre påvirkninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
