Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 4. Biologisk positivistiske retninger - b. Ernst Mach - c. W. James
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
122
vi. nutidens filosofi
sitt liv fast på den tro, at hvert problem kan løses ad
erfaringens vei. Når en stanser op ved såkalte uløselige
verdens-gåter, så er forklaringen til det enkel nok: Fanget i metafysisk
fordom har en tatt et skinproblem for et realt emne for
tanken.
c. Stor inflytelse på den filosofiske tenkning i nyere tid
fikk amerikaneren W. James († 1910). Hans lære faller, efter
sin grunkarakter, innen den positivistisk biologiske
tanke-krets. Som Comte vil han holde sig strengt til det såkalte
givne; gitt er et åndelig liv som pulserer gjennem legemlige
organer. Hvorledes foreteelser av legemlig art kan inlede
sjelelige prosesser og fremkalle tilstander i medvitslivet har
James søkt å vise bl. a. i den sensualistiske teori om
følelsen, som han, ved siden av dansken Carl Lange, er
ophavs-mann til. Legemlige forandringer i karr-innervasjonen, i
hjertets virksomhet, i muskelstrekk i ansikt og lemmer løser
ut noen organfornemmelser hos oss, og disse fornemmelser
kailer vi for følelser. I sitt store verk Principles of Psychology
drøfter James de spørsmål, som naturvitenskapelig tenkning
vekker tillive vedrørende den menneskelige personlighet. For
den som holder sig til det som er gitt, er det ikke lett å komme
utenom en slags parallellistisk sjeleteori. James er tilbøielig
til å bli stående ved en lære som denne: «Det er noe sådant
til som en sjel, som på en eller annen uopklaret måte blir
påvirket av hjernetilstander, og som svarende til disse tilstander
påvirkes av egne medvitsaffeksjoner: et glatt umiddelbart
samsvar punkt for punkt av rekker med medvitstilstander på
den ene siden, av rekker med sammenhengende
hjernepro-sesser på den andre.» Det innerlige samspill mellem
organ-prosesser og sjelsliv er dog James langt fra å tyde i
mekanistisk retning. Særskilt optatt av det kontinuerlige i det
bevisste liv viser han med ettertrykk til det han kaller
tankenes strøm. Den ubrutte sammenheng mellem sjelelige
prosesser røber, at det står en enhet bak fenomenene, et slags
bevissthetens naturfond. Om noe avklarnet begrep dreier
det sig imidlertid ikke, snarere om et anlegg som hviler på
et særeget plan, «det underbevisste». I fullbåren form
utfolder dette anlegg sig som tanker. Og herved er noe særskilt
å merke. Den tenkende vet altid med sig selv: Det er min
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
