Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 5. Metafysisk utviklingsfilosofi. Henri Bergson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. metafysisk utviklingsfilosofi 129
Lamennais († 1854) har en merkelig lære om intuisjonen.
Royer-Collard († 1843) byr på en egen filosofisk
tankeutvikling i forbindelse med begrepet det værende (subjektivt
opfattet), til forskjel fra tiden som en rekke. — Helt nær er
sammenhengen mellem lærdommene hos Bergson og den
spiritualistiske tenkning hos Ravaisson († 1900), som ung vokset op
under påvirkning av Schelling. En viss mystisk
kjærlighets-makt jevner, ifølge R., ut spenningen mellem sjelevesenet og
den fysikalske energi. (Sammenlign Bergsons élan vital.) Det
rår en indre sammenheng mellem aktivitetslivet og medvitet.
Hos Ravaisson finnes en teori, som gir en spesiel fransk
variasjon til Platons lære om ideer og stoff. Åndslivet er, når det
kommer høit, skapende; den materielle verden er jamgod med
et åndelig defisit. (Flere franske filosofer har funnet, at denne
betraktning er lik til å klarlegge problemet ånd og stoff.) —
Et videre studium av dette kapitel i den franske filosofis
historie vil ha å skille ut en åre som fører fra Kant.
Nykantia-nismen gjennem Renouvier († 1903) har nogen berøring med
den franske idealisme og derigjennem med Bergson. En
direkte filosofisk tankeforbindelse foreligger ved det neste punkt,
som skal nevnes her: Lachelier († 1918) har med sin lære om
frihetsbegrepet skapt en sterk bevegelse. I nogen tid var
Lachelier lærer til Bergson. Hans filosofi fant sin mest
betydende utformning hos Boutroux († 1921). I universet
gis det kraftsystemer i ulike lag; gjennem dem går en
skapende kraft, med nødvendigheten som laveste grad. Bergsons
lære om den skapende aktivitet står ikke isoleret. Det er just
en eiendommelighet ved den franske filosofi, at den byr på
et slags parallell til den biologiske evolusjonslære. — Det
avgjørende inlegg er her kommet fra A. Fouillée († 1912) og
hans elev Guy au († 1888). I sin lære om les idées forces
fremstiller Fouillée en teori om systemer av skapende kraftideer
— en moderniseret gjengivelse av de platoniske ideer —. Livet
i alle dets former er uttrykk for disse krefter; ideer arbeider
sig trin for trin frem gjennem stoffet. Resultatet er en
utvikling mot mer og mer fullkomne mål. Her ligger Bergsons
skapermetafysik allerede i svøpet.
De spredte forsøk på filosofisk nyorientering i Frankrike
blir av Bergson arbeidet sammen i et logisk helstøpt system.
9 — Aall.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
