Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 5. Metafysisk utviklingsfilosofi. Henri Bergson - 6. Personlighetsfilosofi. Fr. Nietzsche
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132
vi. nutidens filosofi
et anlegg som særlig åpenbarer sig i sin fulle form hos insektene.
Men mennesket kan på høieste trin utfolde en direkte forstående
evne, nemlig gjennem intuisjonen. Den griper sanheten ved
umiddelbart syn og når ned til tingenes innerste grunn.
Fra naturvitenskapsmenn, navnlig fra arvelighetsforskeres
side, er det kommet sterke motlegg mot Bergsons utviklingslære.
Det blir fra et hold hevdet, at hans biologiske resonnement
ikke svarer til virkeligheten. De slutninger han drar, hviler
på analogier som tildels er bristende. Et vitenskapelig
redegjør for grensene til al-livslæren hos Bergson er det fåfengt
å søke hos ham. Men hans åndfulle verk har atter gjort det
klart, at menneskesinnet har ondt for å resignere, om
spørsmålene enn ligger aldri så dypt, ja ikke engang om de synes
ligge for dypt for den menneskelige fatteevne.
6. Personlighetsfilosofi. Friedrich Nietzsche.
I 70—80 årene i forrige årh. voldte en tysk filosof sterk
uro med det personlighets-ideal han med glødende lidenskap
utviklet i sine skrifter. Det er Friedrich Nietzsche (født 1844),
ved siden av Stirner og Kierkegaard den mest fremstående
apostel for en individualistisk livsopfatning. Det man nu
forstår med nietzschianisme er vel særlig efternevnte ting:
Hans lære om overmennesket, om den moralfrie livsførsel og
om maktviljen. Han fikk — som Kierkegaard — bare en
kort virketid. I 1889 blev han ulægelig sinssyk og døde 1900.
Først tok han i sine studier fatt på teologien; men det bar
ikke til med den, og han gikk snart over til klassisk filologi,
et studium deri han drev det til mesterskap. Men mest følte
han sig draget til filosofien og var ille ved, fordi det i hans
ungdom stod låkt til med veiledningen på det område. I hans
egen filosofi kan det skilles mellem tre skrift; En romantisk
tid; en positivistisk naturvitenskapelig; og en metafysisk med
moralteoretisk særmerke.
Nietzsche begynte som en tilhenger av Schopenhauer. Med
varme sluttet han og en krets av venner sig til denne filosof
med hans pessimistiske lære om tilværet, hans teori om viljen
og hans estetiske syn på livet. I Nietzsches ungdomsarbeider
kommer hans schopenhauerske tenkemåte klart i dagen. Likens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
