Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 6. Personlighetsfilosofi. Fr. Nietzsche - 7. Nye metoder i granskningen av sjelelivet - a. G. Th. Fechner og psykofysiken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136
vi. nutidens filosofi
kyndte den er selv som et billede på den lidelse og det håp,
som er forenet med en høi opfatning av
menneskepersonlig-heten, dens lengsler og mål.
7. Nye metoder i granskningen av sjelelivet.
Hvad tiden nærmest gikk og ventet på, fant uttrykk i et
forsett Nietzsche fattet straks før sin tredje forfatterperiode,
men ikke fikk iverksette. Under følelsen av det gagnløse i
den metafysiske oplæring, stundet han mot å skrive sig inn
som student og ta del i et laboratoriekursus i Leipzig eller
ved et annet universitet der undervisningen blev drevet i
naturvitenskapelig ånd. For filosofiens vedkommende blev
det i psykologien at de nye granskningsmåter slo igjennem.
Det er ikke det eneste eksempel på at menneskene har gjort
fremsteg i verdensopfatningen ut fra et riktigere kjenskap til
sig selv. En enkelt mann kan nevnes som frontfigur ved den
vitenskapelige opmarsj som det her siktes til. Det er Gustav
Theodor Fechner, psykofysikens grunlegger († 1887). Et
underlig tvisyn karakteriserer ham som filosofisk personlighet.
Han var på samme tid eksakt naturgransker og spekulativ
tenker. Utgangspunktet for hans verdensopfatning er
nærmest romantisk. Det er et helhetssyn han stiler på; ut fra det
våger han sig til å gjøre de djerveste konstruksjoner.
Grun-tanken hos ham ligner på den hos Spinoza. Legeme og sjel
er et eneste realt vesen. Det har en indre og en yttre side.
Den yttre blir opfattet med sansene, den indre gir sig tilkjenne
i selvmedvitet. På den indre side, på selvopfatningen hviler
hos Fechner trykket. Gruntoet i tilværet, dets innerste art
åpenbarer sig i den. Et selvopfatningsorgan, en sjel er det
hos alle og i alt. I planter, i jorden og de andre himmellegemer,
i universet som helhet. Således former billedet av tilværet sig
for denne tenker, som for å råde med problemet gjorde en
vidtgående bruk av analogimetoden. På ånnen måte øinet
han ingen råd med å få et verdenssyn, som vårt praktiske
medvit kan slå sig tiltåls med. Å blåholde på en rent
naturvitenskapelig tydning av verden er å plyndre tilværet for de
inhold som først gir det reel verdi. Fechner taler i denne
sammenheng om et «nattsyn». Mot det foredrar han med glød
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
