Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 8. Brytninger og nye optak - a. O. Külpe og Würzburgerskolen - b. Logister. Ed. Husserl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vi. nutidens filosofi
139
8. Brytninger og nye optak.
Det måtte føles som en opgave for tenkere og granskere
i tiden å utdype og føre videre den nyvunne kunskap. Både
innen den spesielle sjelelære og utenfor den ventet mangt på
sin løsning. Wundt, «der Altmeister», hadde i psykologien,
bortsett fra en noe eiendommelig lære om appersepsjonen,
ført alt medvitsinhold tilbake på fornemmelser og elementære
følelser. Snart kom endel andre emner til å bli draget inn
i kretsen av det psykologiske eksperiment, sådanne som
toneopfatningen, følelseslivet, hukommelsen, øving, instilling. Å
nevne blir her studier av menn som Carl Stumpf, Alfred
Lehmann, Ebbinghaus, Georg Elias Müller. Imidlertid blev det,
om ikke lenge, følt, at sjelens liv spenner om vesentlig mere
enn det her nevnte.
a) Med O. Külpe († 1915) som ophavsmann, blev den
såkalte Wärzburgerskole grunlagt. Den satte sig til mål å
utgranske det såkalte høiere medvitsliv, å studere slike
sjelelige akter som å iaktta, forstå, ville og vrake, sammenligne
og skille. Av psykologer fra denne krets blev det gjort klart,
at tanken i stor mon arbeider med annet enn rene
sansebilleder; skal en gjøre rede for tankeprosessen, må en ta med
i regningen sådanne faktorer som betydningen, intensjonen,
«de determinerende tendenser».
Fra filosofisk hold er det blitt fremholdt, at det hele ikke
er gjort med bare å skildre, hvorledes tanken faktisk arbeider;
opgaven er å greie ut den plass som tilkommer tankens liv,
slik som tilværet er bygget. Psykologister som Beneke, Stuart
Mill, Brentano, Stöhr, Heymans forklarer at tenkningen går
sin gang slik som det skjer; men på ett punkt kommer de
tilkort. De oplyser ikke om det som regulerer tenkningen,
om det punkt den styres fra. Samme lyte hefter ved den
psykologiske og biologiske adferdslære hos en Dewey, James,
Schiller og Nietzsche.
b) Den her berørte vanskelighet har drevet somme
ten-kere inn på spekulative baner. Raden av disse filosofer —
logister som de kalles — blev åpnet av Bolzano († 1848), som
fant det logiske grunlag for filosofien i den matematiske
opfatning; Hermann Lotze († 1881) og Meinong hører til samme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
