- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
142

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 8. Brytninger og nye optak - f. Psykoanalyse - g. Sosialpsykologisk problemopfatning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142

vi. nutidens filosofi

sitt maktbegjær eller røbe at det føler sin ringhet
(inferiori-tetskompleks!). De tilskyndinger som rinner fra denne
dobbelte kilde kan bli kompenseret på ulike vis. I den måte
den enkelte opfører sig på under livets prøver, avspeiler sig i
rikt mål de intrykk en har fått i den tidlige barndom.

g) Psykoanalysen åpner mot etiske utsyn. På
moral-tenkningens område har den gamle akademiske strid mellem
såkalte materialistiske og idealistiske teorier i stor mon veket
plassen for en diskusjon om emner som mere har tidens øre.
Man fester sig ved, at mennesket som på samme tid
morallærens subjekt og objekt er et psykofysisk vesen, med behov
som et livets dyr og med åndsindividets distinksjoner. Mens
den siste egenskap vekker stedse nye idealbilleder for
fantasien, må den rent biologiske struktur hos mennesket legge
etikeren mere konkrete spørsmål på sinnet. En hovedpart av
disse spørsmål faller på økonomien, og et grunproblem å løse
er det om forholdet mellem produksjonskildene og
produksjons-styret. Produksjonskildene er en innen hver geografisk krets
fast avgrenset masse. Produksjonsstyret er underlagt
«forvandlingens lov» og derfor gjenstand for hård strid. I denne
strid er det klart, hvad opgave det tilfaller etiken som en teori
om humanitet og rett. Den har å utpeke de beste former for
utbyttefordelingen og konsumsjonsretten.

To ting er karakteristisk for måten de etiske spørsmål er
blitt tatt op på i den nyeste tid: Man søker å orienteres over
problemene ut fra psykologiske synspunkter, og man vier den
sosiale side ved emnene særskilt opmerksomhet. Det kan
bl. a. spores i de analyser som blir utført innen Durkheims
skole i Frankrike. Her betoner man særlig en ting, nemlig
hvad det faktum har å si for føie- og tenkemåten hos den
enkelte, at hvert individ er ledd i en krets, bestemt ved
ætte-forhold, ved overleveret sed og skikk, ved fast grunnede
institusjoner og lignende. Problemstillingen, slik som den nu
opfattes, kommer treffende til uttrykk i den kjensgjerning, at
tiden har forenet psykologien og sosialfilosofien i en
nyfrem-blomstrende disciplin, sosialpsykologien. Den inskjerper en
gagnlig filosofisk lære: Det gjelder om virkelig å kjenne
mennesket, før en med nogen større visdom kan yttre noe om
grunsetningene for dets ferd og vilkårene for dets skjebne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free