Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 2. Eklektisk filosofi. (1813—1840) Georg Sverdrup, Poul Møller, N. Treschow, J. Welhaven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
146
norske filosofer
2. Eklektisk filosofi.
Stillingen som den var på første taket ved universitetet
er med engang karakteriseret ved den kjensgjerning, at det i
Norge ikke i filosofien var nogen tradisjon å utdype eller å
føre videre frem. De som øvde lærergjerningen overtok emnene
likesom langt bortenfra, slik som tiden bød dem. Kant blev
diskutteret, og noen logisk-metafysiske spørsmål blev drøftet
i sammenheng med begreper som fordetmeste var lånt fra
tyske romantikere (Fichte, Schelling, Hegel). Med faget
idethele stod det, sant å si, nokså ille. Det gikk, som det heter,
både seint og ubeint. Ser en bort fra, at Treschow holdt
ved med å skrive, her som i Danmark, så går nærpå
halv-hundre år (1813—1859), innen noe norsk filosofisk skrift blev
sendt ut på bokmarkedet. (Monrads Tolv forelesninger over
det skjønne.) Universitetet var en god stund oprådd for
habile lærere. Treschow gikk snart over i styreverket; Georg
Sverdrup, som i ti år (1831—41) satt som professor i filosofi,
var en vellært klassisk filolog, men hadde vel ikke sers meget
av filosofen ved sig; dansken Poul Møller, som foreleste i
Norge i fire år (1826—30), først som lektor, siden som
professor i filosofi, var i sin Norgesperiode ennu hildet i hegelsk
begrepsmetafysik; først Danmark fikk nyte godt av ham som
selvstendig tenker.
Det er tiltalende å vite, at raden av filosofer ved det norske
universitet dog blir åpnet med en mann som kan nevnes med
heder som tenker: Niels Treschow, født i Drammen 1751,
død i 1833. I 1813 kom han som første professor til
universitetet i Kristiania fra Kjøbenhavn, der han hadde virket som
professor i filosofi i de ti forutgående år, omtykt som lærer,
ansett som en vekkende frittenkende personlighet. Treschow
har lært av tyske rasjonalister, Wolff og Leibniz. Fra Leibniz
har han overtatt grunbegrepet i sin tilværefilosofi (monaden).
Ikke mindre betydning enn denne spiritualistiske inflytelse
har påvirkningen fra franske og engelske filosofer,
rettsteore-tikere og statsøkonomer været. T. har sterke kritiske instinkter,
både når det spørres om hvad en skal vrake og om hvad en
skal godkjenne; han vender sig bort fra Schelling, Hegel og
Schopenhauer, og har føling med menn som har ført filosofien
inn på fruktbare spor. (Tetens, Locke, Adam Smith.) Over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
