Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 4. Brytninger mellem spekulativ og erfaringsfilosofi. Mourly Vold, H. C. Hansen, A. M. Schweigaard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152
norske filosofer
angrep blev i midten av tredivene rettet mot den tyske
filosofi, med særskilt sikte på den hegelske spekulasjon. Det kom
fra et opsiktsvekkende hold, nemlig fra en ung rettslærd, A.
M. Schweigaard († 1870). Han rykket offentlig frem med sin
kritik i to avhandlinger. Den første står i Juridisk tidsskrift
bd. 23, 1834, Betragtninger over rettsvidenskabens nærværende
tilstande i Tyskland. Forfatteren harmet sig ut på det «chaos
av barbari og skolastik, der under navn av filosofi, like fra
Kants inkonsekvenser og ulykkelige positive lære, under de
forskjelligste former like til den nærværende dag har isoleret
Tyskland fra alle andre civiliserte lande.» Et enda mere vektig
motlegg mot «den tyske filosofi» og spesielt mot hegelianismen
gir Schweigaard året efter i en avhandling: De la philosophie
allemande i det franske tidsskrift La France litteraire bd. 17.
I sin kritik over den tyske filosofi møtes S. med en tysk
filosof, som han omtaler og støtter sig på, både litterært og
personlig, nemlig Berliner-professoren Fr. Ed. Beneke († 1854),
hegelianismens bitre motstander. Schweigaard lærte ham å
kjenne under sitt studieophold i Berlin 1833. «Jeg har», sier S.
i et brev til Welhaven, «aldri truffet nogen, med hvem jeg så
fullkommen stemmer overens i visse videnskapelige
grunbe-traktninger.» Beneke er avgjort «psykologist». Alt tankens
yrke vil han ha forklaret ut fra de vilkår sjelen har å arbeide
under. Med det høver det godt sammen, at Schweigaard ser
grunfeilen hos de spekulative filosofer i den psykologi de
hyller. — I den franske avhandling stempler S. hegelianismen
som en lek med ord; han holder dens høitflyvende begreper
for noe tilgjort og yttrer sig harm over koteri-vesenet i den
hegelske krets. «Der hersker i den en banalitet, en
eksklusivitet, en intoleranse, en sektånd, som er uforenelig med en
stor og sterk videnskap.» — Det er påfallende, at S. senere
kom til strengt å holde all prinsipdiskusjon borte fra
rettsvitenskapen; for i denne unge mann stakk tvilløst noe av
et filosof-emne. Schweigaard er uttalt empiriker og hyller en
gjennemført induktiv metode. Med styrke hevder han, at
for at noget skal være noe realt og ikke noe tomt og
intetsigende, må det «nærme sig en individualisering». Om høsten
1835 holdt S. en rekke merkelige forelesninger om
rettsvitenskapens almindelige metode. De ord Ebbe Hertzberg bruker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
