Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 5. Kritisk realisme. Ernst Sars, G. Th. Mejdell, G. A. Bjerknes, Arne Løchen, Kr. Birch-Reichenwald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154
norske filosofer
frihet og oplysning maktet da tilslutt å skape en viss
stemning for det moderne. Som et slags åndelig midtpunkt kan
nevnes historikeren Ernst Sars († 1917). Det tidsskrift han
ga ut for mesteparten av årene 1877—95, sammen med
forskjellige medarbeidere, blev et viktig taleorgan for frihet og
fremskritt. Selv viste Sars sig i det han skrev å være vel
hjemme i den nyere filosofiske tenkning. Direkte omskapende
på norske sinn virket også dikterne, flere av dem. Ibsen,
Bjørnson, Vinje, Garborg og A. Kielland hadde et mere eller
mindre sterkt filosofisk islett i sin kunstproduksjon. En hende
gang røber sig i denne tid, sådan kring 80-årene, en våknende
trang til å få naturvitenskap i filosofisk eller filosofien i
naturvitenskapelig perspektiv. Høiesterettsadvokat G. Th. Mejdell,
som bl. a. var vel hjemme i matematiken, overrasket sin norske
samtid med en studie han ga ut under titelen
Tankevirksomhetens love. M. understreker hos mennesket evnen til å skjelne
intrykkene, og søker å vise den psykologiske karakter i den
såkalte viljesfornemmelse. Også de sammensatte intrykk tar
han op til analytisk prøve. Skriftet er bygget op efter
positive prinsiper, og forfatteren kjenner godt arbeidsmetoden
hos Taine, Wundt og engelske logikere.
Ennu en mann fortjener å nevnes i denne sammenheng.
Han bød på mere verdifulle tanker om naturen enn alt det
hegelianene konstruerte sammen med sine dialektiske begreper.
Det er professor i matematik C. A. Bjerknes († 1903). Med
utgangspunkt i selvstendige studier i hydrodynamiken drøftet
Bjerknes fra 1877 av emner med ikke ringe filosofiske
bærevidde. I Vidensk’s selskapets forhandlinger for 1877
offentliggjør han en avhandling: Om den Newtonske naturopfatning
og navnlig hans forhold til spørsmålet om en fjernvirknings
eksistens. Senere behandlet han samme emne i «Nytt norsk
tidsskrift» og «Naturen». Spørsmålet om fjernvirkning og
tomrommet fører inn til det om kreftenes natur og vesen; det
munner ut i det større problem om friheten og viljens evne
til å styre kreftenes spill.
Et spesielt virksom moment i den målbevisste
reformbevegelse er optaket med den eksperimentelle psykologi. Når det
særskilt henvises til dette fenomen, så siktes det både til de
positive nyvinninger av eksperimentalpsykologisk art og til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
