Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 5. Kritisk realisme. Ernst Sars, G. Th. Mejdell, G. A. Bjerknes, Arne Løchen, Kr. Birch-Reichenwald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. kritisk realisme
155
den vitenskapelige atmosfære, som er kommet ifølge med dens
metoder, der disse har vært knesatt. Her kan en i Norge
notere et interessant tilfelle. Den norske professor i fysiologi,
Christian Boeck († 1877) har, som den første, behandlet det
spørsmål, om man ikke ved eksakt prøve kan bestemme tiden
som går med til å reagere bevisst på et sanseintrykk. Hans
undersøkelser er meddelt i et foredrag på 17de skandinaviske
naturforskermøte i Kristiania 1856. Selv kan han gjengi hvad
han fant ut, på efternevnte måte: «Hvordan man enn vil
betrakte det gjorte overslag, vil det ihvertfall henvise til, at
ved naturvitenskapenes fremgang vinner mennesket en
bestandig tiltagende kunskap om sin egen tilværelses forhold».
Boeck må, da han uttalte disse ord, ha hatt som en
forut-aning om den rolle som skulde tilfalle metoden. Omtrent en
menneskealder senere, i året 1885, blev det første selvstendig
utførte eksperimentalpsykologiske arbeide fremlagt i Norge,
nemlig med den i vitenskapsselskapet i Kristiania trykte
avhandling Eksperimentelle undersøgelser av tidssansen, av
Sigvardt Thorkelson. Det er blitt fulgt av et ikke ringe tall
andre eksperimentelle arbeider, satt igang efter at
universitetet i 1909 fikk sitt eget psykologiske institut.
Den metode, Mourly Vold som professor fulgte i et spesielt
verk, den eksperimentelle, hadde en prinsipiel tilhenger i Arne
Løchen, som vel nettop på grunn av sitt antispekulative
standpunkt blev forbigått ved avgjøret i 1890. Ti år efter blev Løchen
professor i filosofi († 1930). Med ham brøt erfaringsfilosofien
igjennem. Om det enn ikke kom noget
eksperimentalpsykologisk arbeide fra hans hånd, så styrket han dog studiet efter
den linje i sitt hjemland både som lærer ved universitetet
og gjennem sin produksjon; i det han skrev om psykologiske
og kunskapsteoretiske emner brukte han en naturvitenskapelig
målestokk og lot den fysiologiske synsvinkel gjelde, såsant
stoffet tillot det. Som ung filosof studerte han positivistisk
filosofi i Frankrike og Tyskland under Taine, Laas, Wundt
og særskilt under veiledning av G. E. Müller, som hadde gitt
den nye arbeidsmetode avgjørende siktepunkter ved det verk
han nettop ved den tid hadde fått ferdig: Grundlegung der
Psychophysik. En frukt av Løchens studier på
erfaringsfilo-sofiens område var hans doktoravhandling fra 1885 om John
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
