- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
7

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den svenske filosofi - 1. Ældste utvikling av den eiendommelig svenske tænkning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1918. No. i.

FILOSOFIEN I NORDEN.

IS

i Sverige, nemlig at det stiller sig saa kritisk avvisende, eller bent frem
ringeagtende overfor spørsmaal som horer endeligheten til; begreper som
har til forutsætning at en regner stof og historie som realiteter, gjaldt ikke
for rene tilværelsesværdier. Begge disse nævnte træk maatte være med
paa at bestemme grundarten i den svenske tænkning, som efter sin typiske
eiendommelighet er en spekulation over subjektivt liv, eller mere præcist
uttrykt: en personlighets filosofi.

Det aandsprodukt som man lærer at kjende i den svenske filosofi, er baaret
av et folk med et historisk langt og rikt liv, og som gjennem sine
universiteter i Upsala og Lund hadde utviklet en gammel akademisk kultur.
I Sverige, som selv hadde git Descartes († 1650) gjesterum hos sig i hans
sidste aar, merket man ved universitetene allerede mot slutningen av 17.
aarh. virkningen av hans filosofiske reformtænkning. Descartes’ metodiske
grundsyn, hans mekaniske naturopfatning fandt tilhængere baade i Upsala
og Lund; en følge av det var at man endnu før det 18. aarh. kan regne
med, at magten var brutt hos den teologisk-aristoteliske tænkemaate som
endnu hang i efter mellemalderen. De næste merkeligere spor av sterkere
europæiske tankerørelser kommer fra England og Frankrike i 18. aarh.
Det er Locke († 1704) og Hume († 1776), Voltaire († 1778) og Rousseau
(‡ 1778) som faar indgang med sine tanker. Paralelt med dette gaar
studiet av Leibniz († 1716) og Wolff († 1754). Her dreier det sig ikke
om en rent akademisk bevægelse; ogsaa til det dannede folk i
alminde-lighet naadde disse forfattere frem. I anden halvdel av 18. aarh fik
aandslivet i Sverige som andetsteds til en grad sit stempel av
oplysningsfilosofien. Det var en blanding av kritik overfor teologiske lærdommer,
tro paa den menneskelige fornuftevne, nyttemoral og kundskapsidealisme.
At dvæle ved dem som førte an i striden, er det ikke nogen større
opfordring til, da det filosofisk ikke foreligger noget mere selvstændig efter
dem. R. Geijer nævner i sin fremstilling av filosofien i Sverige særskilt
Olof Rudbeck († 1702), Johannes Bilberg († 1717), Andreas Rydelius
(† 1738), Nils Wallerius († 1764).

Tænker man paa hvem som har hat indflydelse paa tænkningen i og
utenfor Sverige, saa er det i denne tid et par andre navn som ikke
skulde glemmes i en filosofiens historie. Det ene er repræsentert av den
berømte botaniker Karl von Linné † 1778, prof. i Upsala. Hans forhold
til de naturfilosofiske grundspørsmaal har unegtelig sine skyggesider; hans
fortjenester av videnskapen blir noget forringet ved at han avgrænset
botanikens opgave til at faa en fuldstændig katalog over forekomstene, og av
at han saa paa livsformene som fra først til sidst indrammet i faste arter.
Hans Philosophia botanica (1751) er væsentlig spekulativt anlagt; men man

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free