- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
15

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den svenske filosofi - 2. Chr. J. Boström - 3. Bostrømianismen; dens ældste fase

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1918. No. i.

FILOSOFIEN I NORDEN.

IS

Herunder gjør det metafysiske grundsyn sig gjældende i den sterke
avvisning av enhver saadan tendens som gaar ut paa at slippe
naturvidenskabelige momenter ind i utredningen av spørsmaal som rører ved
det personlige liv. Denne egenhet ved Boströms principielle tænkning har
holdt sig hos skolen, som utfolder en sterk aktivitet i kampen mot de
saakaldte naturalistiske tendenser.

3. Bostrømianismen; dens ældste fase.

Overfor filosofiske retninger reiser sig samme spørsmaal som overfor
alt indhold i menneskelig tænkning. Hvad blir her paastaat med rette,

som selv er det absolut første og substansielle i alt. At være levende er at være
selvmedvidende og omvendt (Grunnlinier til filosof, statslärans propaedeutik, Skrifter II
s. 237 ff. § 1). Med det individuelle moment i bevissthetsanlæggene hænger det
sammen at viljen er fri. Men ikke alt ved menneskefænomenet er individualisert, d. v. s.
aandelig væsensbestemt (Skrifter I s. 150). Mennesket er et levende relativt væsen,
som skiller sig ved sit jeg fra alt andet. Og her stikker en skjult dualisme i
bostrømianismen. Menneskets selvbevissthet maa ifølge dets naturlige vilkaar kløves i to former,
den rene eller transscendentale og den empiriske selvbevissthet. Slik som de griper

i hverandre, uttrykker de for menneskene enkeltvis eller i samfund deres skjæbne. Om
mennesket som samfundsbestemt handler Boströms retsfilosofi (Skrifter I s. 360 ff.).
Virkeligheten er bare at søke der som det foreligger ytringer av bevissthet. Men der
bevisstheten kommer frem, maa rigtignok ogsaa de for den særegne bestemmelser og
lover gjælde. En form for bevissthetens virkeliggjøring er statens liv, og det som er
sagt om mennesket, maa tillike være sandt om staten. Ogsaa den er et aandelig,
fornuftig væsen, med fornuften til høieste lov. Det maa skjelnes strengt mellem forbund
og samfund. Forbund kan være selskaper og sammenslutninger av enhver art. Sam
fund er selvstændige, aandelige enheter. Staten, det største eksempel paa et saadant
samfund, er en personlighet. Den repræsenterer det aandelige fællesskap eller den
indre organiske enhet hos sine medlemmer. Som Fichte lærer Boström at retten er
fremgaat av staten. Retten er ogsaa materielt set et prærogativ for statspersonligheten.
Bare i indskrænket mening er folket retssubjekt for den offentlige ret; det har gjennem
sit liv i et konstitutionelt monarki ret til at vaake over sine rettigheter. Men retten
til at gi lover kan alene tilkjendes statsprincipets egentlige repræsentant, dets
styres-mand. Folket har ikke ret til at tale med ved indførelse av lover eller ved det
offentlige styre, ved administrationen. Bare i forhold til den bestaaende ret har det sine
rettigheter som fuldmyndig subjekt. Regenten maa være en eneste fysisk eller moralsk
personlighet. Strengt sagt kræver fornuften at han skal være en fysisk personlighet,
eller m. a. o. at regjeringsformen skal være monarkisk og ikke republikansk.
Regjeringen alene har ansvar for lovstiftelsesarbeidets positive fremgang. Folket har dog et
veto. Men det er folket tænkt saaledes, at det utøver sine politiske funktioner gjennem
stænderne, gjennem korporationene som høieste organ for det levende folk. Boström
var en konservativ forkjæmper for den gammelsvenske firestandsrepræsentation. Hans
forfatningsideal er sterkt monarkisk; han gjør indvending mot at ministrene blir kaldt
for monarkens raadgivere ; en slik benævning er vanærende for monarken og skulde
derfor være forbudt. I republiken ser han ikke egentlig nogen ståt, men bare en
overføring av kommunalforfatningen paa større sammenslutninger. Det er ikke vanskelig i
Boströms statsretslære at se en kopi av hans filosofi, som vilde binde mangfoldigheten
paa faste, av tids- og stedsforhold uavhængige enheter, og paa toppen av disse enheter
plantet et suverænt begrep, den absolute personlighet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free